Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 - lokale rapporter
PasOpp rapport
|Publisert
|Rapporten viser resultatene fra en spørreundersøkelse blant fastleger om deres vurdering av det enkelte distriktspsykiatriske senter.
Hovedbudskap
Våren 2014 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en spørreundersøkelse blant fastleger om deres vurdering av distriktspsykiatriske sentra (DPS). I tillegg til hovedrappporten er det laget egne rapporter for hvert distriktspsykiatriske senter, helseforetak, regionale helseforetak og private sentra (se høyre kolonne). Disse rapportene viser de lokale svarene på alle enkeltspørsmål for i 2014.
Resultatene fra undersøkelsen vises i mer sammenfattet form i rapporten «Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre. Resultater i 2014 og utvikling over tid». I den presenteres resultater i 2014 og utvikling over tid, nasjonalt, for RHF-, og for HF- og DPS-nivå, og den inneholder også en kort beskrivelse av metode.
Sammendrag
– I store trekk, og på nasjonalt nivå, tyder resultatene på at de distriktspsykiatriske sentrene er inne i en positiv utvikling, men det går langsomt. På ett viktig område, Henvisninger, får sentrene dårligere skår enn i de tre tidligere undersøkelsene. Dette viser seg særlig i Helse Sør-Øst, sier seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne i Kunnskapssenteret.
Fastlegene i Midt-Norge har gitt de mest positive vurderingene. Deres vurderinger er bedre enn gjennomsnittet på seks av de syv områdene. I den motsatte enden er Helse Sør-Øst og Helse Nord, der fastlegene har gitt en lavere skår enn gjennomsnittet på fire av syv indekser.
Skårer best på kompetanse
Alle landets fastleger ble invitert til å svare på 23 spørsmål knyttet til sitt distriktspsykiatriske senter – i alt 77 sentre. Årets resultater er sammenlignet med tilsvarende resultater fra undersøkelsene i 2006, 2008 og 2011. Fastlegene vurderer sentrenes kompetanse høyest med en skår på 57,2 på en skala fra 0 til 100.
Siden 2006 har fastlegene gjennom disse undersøkelsene gitt DPS-ene en gradvis høyere skår på alle de tematiske områdene, men altså ikke på de spørsmålene som er knyttet til henvisninger. Det gjelder blant annet hvorvidt de distriktspsykiatriske sentrene tar fastlegens vurderinger på alvor og i hvilken grad de avviser henviste pasienter.
De nasjonale resultatene
Dette er de nasjonale resultatene fra undersøkelsene i 2006 og 2014
på en skala fra 0 til 100:
| Tematisk område (indeks) | 2014 | 2006 |
| Kompetanse | 57, 8 | 55,1 |
| Epikriser | 57,3 | 52,2 |
| Akutte situasjoner | 54,4 | 52,2 |
| Henvisninger | 52,2 | 55,0 |
| Bemanning | 48,5 | 44,9 |
| Ventetid | 43,8 | 44,1 |
| Veiledning | 36,8 | 31,1 |
Antyder geografiske forskjeller
Generelt viser svarene at det er rom for forbedringer i denne delen av helsetjenesten, ettersom noen sentre skårer bra, andre mindre bra.
– Dette antyder at det kan være geografiske forskjeller i tilbudet til befolkningen. Samtidig innebærer denne variasjonen at mange enheter har etablert gode løsninger som kan tas i bruk flere steder i kvalitetsforbedringshensikt, sier Sjetne.
Hun legger til:
– Etter fire slike undersøkelser over åtte år kommer fordelen med å følge utviklingen over tid tydelig fram. Rapporteringen av de innsamlete resultatene blir stadig raskere, noe som også styrker resultatenes aktualitet.
Egne DPS-rapporter
Kunnskapssenteret oppsummerer resultatene i en hovedrapport og gjennom egne rapporter for hvert enkelt distriktspsykiatriske senter, helseforetak og regionale helseforetak. Disse lokale rapportene viser svarene på de 23 enkeltspørsmålene.
Hovedrapporten viser resultater i form av tematiske områder for landet som helhet og for hvert regionale helseforetak, helseforetak og DPS. Resultatet på alle nivåene sammenlignes med gjennomsnittsresultatet på det respektive nivået.