Helseprofil for barn og ungdom i Akershus - barnerapport
Rapport
|Oppdatert
Helseprofil for barn og ungdom i Akershus tegner et bilde av barns hverdag og helsetilstand. Datamaterialet sier oss mye om hvordan barna har det, og hvordan de selv opplever sin tilværelse.
Hovedbudskap
Helseprofil for barn og ungdom i Akershus tegner et bilde av barns hverdag og helsetilstand. Datamaterialet sier oss mye om hvordan barna har det, og hvordan de selv opplever sin tilværelse.
Bildet som tegnes, viser at de fleste barna har det trygt og godt, med en tilfredsstillende helse, men vi finner også mer urovekkende signaler i vårt materiale. Vi kan finne små grupper i vårt materiale som kjennetegnes av en rekke helsemessige og sosiale plager, samtidig som vi også ser en del problemområder som gjelder en relativt stor andel av barna.
Utbredte plager som fremkommer i barnas svar, er at de blir stresset av skolearbeidet, opplever plaging eller utfrysing, er trøtte og slappe, føler seg ensomme, eller at de opplever misnøye med kroppen sin.
Vi ser klare sammenhenger mellom ulike 'problemområder' så som dårlig selvbilde, mistrivsel, lav sosial og fysisk aktivitet, mobbing og plaging, bruk av tobakk og rusmidler osv. Fenomener som dette opptrer gjerne i sammenheng, og vi ser også klare sammenhenger mellom disse områdene og barnas fysiske og psykiske helse. Barn med disse problemene har dessuten oftere en lavere sosio-økonomisk familiestatus.
Vi ser klare sammenhenger mellom barnas helse og atferd og foreldrenes utdanning og inntekt. Barn av foreldre med lengre utdanning og høyere inntekt har eksempelvis et høyere aktivitetsnivå og et sunnere og mer regelmessig kosthold enn barn av foreldre med kortere utdanning og lavere inntekt. Vi ser også sammenhenger mellom sosioøkonomisk bakgrunn og områder som trivsel, mobbing/plaging, kroppsbilde, røyking osv. På alle disse områdene kommer barn fra høyere statuslag heldigere ut.
Hovedtendensene i barnas egne og foreldrenes svar er de samme. Den mest markante forskjellen mellom barnas og foreldrenes svar, er at barna selv rapporterer noe mer problemer og vansker. Denne forskjellen kan skyldes at en del barn opplever sin hverdag som mer problematisk enn det foreldrene er klar over, men det kan også skyldes at foreldrene og barna forstår og definerer disse problemene ulikt.
Noen flere jenter enn gutter rapporterer fysiske plager. Vi ser også at noen flere jenter enn gutter rapporterer at de er trøtte og slappe eller triste og leie. Blant guttene ser vi derimot en høyere andel som deltar i å plage eller mobbe andre, og flere gutter enn jenter har prøvd tobakk, alkohol og narkotika. Tendensen synes å være at gutter er sterkere representert på de 'aktive' problemområdene, mens flere jenter i større grad har mer 'passive' plager. Vi ser også at guttene gjennomgående er noe mer fysisk aktive enn jentene. Jentene synes på sin side å ha et noe sunnere kosthold.
Utviklingen over klassetrinn tyder på at mange av de fenomenene vi ser slå ut i full blomst i ungdomsskolen, inntrer alt på barneskolen. For eksempel har en av fem elever i 7. klasse prøvd å drikke alkohol, og to av fem har prøvd å røyke. Mange av jentene oppgir alt på barneskolen at de har prøvd å slanke seg, dette gjelder så mange som én av fire i 7. klasse. Vi ser også at tendensen til at en voksende minoritet er fysisk passive i fritiden, tiltar allerede mot slutten av barneskolen. Oppover i klassetrinnene synker andelen med et regelmessig måltidsmønster. Vi ser også at inntaket av snacks og godteri er høyere blant de eldre barna.
På en rekke områder kommer Vestregionen bedre ut enn fylket for øvrig. Vestregionen kjennetegnes dessuten med et mer stabilt bosettingsmønster og et høyere inntekts- og utdanningsnivå på foreldrene. Det fysiske aktivitetsnivået blant barna synes å være høyest i Vestregionen. Også når det gjelder barnas deltakelse i kulturaktiviteter, ser vi at nivået er betydelig høyere her enn i fylket for øvrig. Vestregionen kommer best ut når det gjelder barnas psykiske helse, mens Øvre Romerike kommer dårligst ut. Når det gjelder fysiske lidelser som er undersøkt i rapporten, finner vi ingen klare forskjeller mellom regionene i fylket. Høyest andel som har drukket alkohol og prøvd å røyke finner vi på Øvre Romerike. Når det gjelder trygghet og trivsel på skolen, finner vi kun små geografiske forskjeller, men vi ser at andelen som oppgir at de blir mobbet, er lavere i Vestregionen enn i de øvrige regionene.
Andelen som har vært i kontakt med skolehelsetjeneste eller allmennlege er høyere enn fylkesgjennomsnittet i Vestregionen. Ved kartlegging av psykisk helse rapporterer 15 prosent av barna i 5.7. klasse tegn på psykiske vansker, 5 prosent av barna har ifølge foreldrenes svar betydelige psykiske vansker. Foreldrene rapporterer oftere psykiske vansker hos guttene enn hos jentene, særlig gjelder dette hyperaktivitet.
Om lag en tredel av alle barna har vært i kontakt med skolehelsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene, og nesten like mange har vært i kontakt med fastlege/ allmennlege. En betydelig andel har dessuten vært i kontakt med legevakt, legespesialist eller PP-tjeneste. Ellers er barnas forbruk av helsetjenester relativt lavt. Når det gjelder barnas kontakt med skolehelsetjenesten, så fordeler den seg over en rekke ulike områder. Helseopplysning, behandling av sykdom og skader, samtalegrupper for elevene og temaer som kosthold, spisevaner og mobbing peker seg ut som områder der barna kommer i kontakt med skolehelsetjenesten.
I begynnelsen av hvert kapittel i rapporten finner du et sammendrag over de viktigste funnene og tendensene innenfor det temaet som kapitlet dekker.