Helseundersøkelsen i Oslo – HUBRO (2000-2001)
Artikkel
|Oppdatert
Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO/UNGHUBRO) rettet seg mot voksne. I tillegg ble ungdom som gikk i 10. klasse på grunnskolen inkludert i undersøkelsen.
Om HUBRO
Målet med undersøkelsen var å få oversikt over Oslo-befolkningens helse, samt å bruke materialet til forskning. HUBRO retter seg både mot ungdom og voksne, og er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune, Universitetet i Oslo og tidligere Statens helseundersøkelser. Sistnevnte institusjon ble en del av Nasjonalt folkehelseinstitutt 01.01.02, og har også databehandlingsansvaret.
Hovedundersøkelsen rettet seg mot voksne. I tillegg ble ungdom som gikk i 10. klasse på grunnskolen inkludert i undersøkelsen. Denne delen av helseundersøkelsen heter UNGHUBRO, og er også en del av Ungdomsundersøkelsene.
Hvem ble invitert?
Alle menn, kvinner og ungdom i Oslo i 11 forskjellige aldersgrupper ble invitert til å være med i Helseundersøkelsen i Oslo. Det gjaldt kullene født i 1924, 1925, 1940, 1941, 1955, 1960, 1970, 1984 og 1985. På grunn av lavt fremmøte i enkelte aldersgrupper, ble også årskullene 1969 og 1954 invitert.
Helseundersøkelsen i Oslo tilbød informasjon på 11 språk: Albansk, arabisk, engelsk, farsi, serbokroatisk, somali, spansk, tamil, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Invitasjonsbrosjyren, samtykkeerklæringen, hovedspørreskjemaet og tilleggsspørreskjemaet er oversatt til disse 11 språkene. De øvrige spørreskjemaene ble oversatt til engelsk.
Informasjonsskriv
Deltakerne fikk skriftlig invitasjon med samtykkeerklæring i forkant av undersøkelsen. De voksne fikk eget svarbrev med resultater fra helsesjekken de var med på.
- 15-16-åringene fikk invitasjonen på forhånd. De gjennomførte undersøkelsen på skolen, og svarte på to spørreskjemaer. Det ble ikke gjennomført helsesjekk for denne aldersgruppen.
- De andre aldersgruppene fikk invitasjon i posten til en helseundersøkelse sammen med ett spørreskjema.
- De som møtte fram til undersøkelsen fikk målt høyde, vekt og livvidde, de avga en blodprøve og fikk sjekket pulsen og blodtrykket sitt. Blodprøven ble senere analysert på fettstoffer i blodet, sukker, markører for betennelsesreaksjoner, kosthold, hormoner, lever- og nyrefunksjon samt beinmarkører. Noen av dem som møtte frem fikk også målt beintettheten sin.
- Ca to uker etter undersøkelsen fikk hver enkelt tilsendt et svarbrev med resultater fra noen av undersøkelsene som ble gjort, samt informasjon om hvordan den enkelte kunne redusere sin risiko for hjerte- og karsykdom. De som hadde høyest risiko, fikk tilbud om en oppfølgingsundersøkelse på Ullevål sykehus.
Dokumenter:
- Informasjonsbrosjyre til ungdom (pdf)
- Invitasjonsbrev HUBRO (pdf) (pdf)
- Invitasjonsbrosjyre HUBRO (pdf)
- Rapport infoarbeid HUBRO (pdf) (pdf)
- Samtykkeerklæring HUBRO (pdf)
- Samtykkeerklæring UNGHUBRO (pdf)
- Svarbrev til deltakere i HUBRO (pdf)
Fremmøte
- Ungdom: Totalt deltok 7 343 ungdommer i UNGHUBRO, som ga en deltakerprosent på 88 %.
- Voksne: Det endelige fremmøtet for de voksne deltakerne i HUBRO ble 18 770, som er 46 % av dem som ble invitert.
- Blant personer med Norge som fødeland deltok 47 prosent av de invitert
- Blant innvandrere fra vestlige land deltok 42 prosen
- Blant innvandrere fra ikke-vestlige land deltok 39 prosen
- Fremmøtet ble 42 prosent for menn og 49 prosent for kvinner
- Nordstrand, Manglerud og Østensjø hadde høyest fremmøte med 54 prosent, Sagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienberg og Uranienborg-Majorstuen lå lavest med 39 prosent.
Hvordan foregikk helseundersøkelsen?
- 15-16-åringene gjennomførte undersøkelsen på skolen, og svarte på to spørreskjemaer. De fikk ikke helsesjekk.
- De andre aldersgruppene fikk invitasjon til en helseundersøkelse i posten, i tillegg til ett spørreskjema.
- De som møtte fram til undersøkelsen fikk målt høyde, vekt og livvidde, de avga en blodprøve og fikk sjekket pulsen og blodtrykket sitt. Blodprøven ble senere analysert på fettstoffer i blodet, sukker, markører for betennelsesreaksjoner, kosthold, hormoner, lever- og nyrefunksjon samt beinmarkører. Noen av dem som møtte frem fikk også målt beintettheten sin.
Spørreskjema
Deltakerne har fylt ut flere spørreskjemaer, og alle har fylt ut ett hovedskjema. De eldste, det vil si personer født i 1924 og 1925, har fylt ut en egen versjon av dette skjemaet - kalt eldreskjemaet. Alle spørreskjemaene finner du på norsk, mens en del spørreskjemaer også finnes på engelsk.
Alle deltakerne har også fylt ut et hovedtilleggsskjema og et skjema som dekker spørsmål knyttet til tilleggsprosjekter (Tilleggsskjema I - IV).
Spørreskjemaer HUBRO:
- Hovedskjema HUBRO (pdf)
- Eldreskjema HUBRO (pdf)
- Hovedtilleggsskjema HUBRO (pdf)
- Tilleggsskjema I HUBRO (pdf)
- Tilleggsskjema II HUBRO (pdf)
- Tilleggsskjema III HUBRO (pdf)
- Tilleggsskjema IV HUBRO (pdf)
- Forklaring til skjemaene HUBRO (pdf)
Spørreskjemaer UNGHUBRO finnes på siden til Ungdomsundersøkelsene.
Hva har HUBRO bidratt til?
Opplysningene fra HUBRO/UNGHUBRO ble brukt til å lage en oversikt over folks helse, og er samlet i en helseprofil for Oslo som ble overlevert kommunen i 2002. Dette har gitt Oslo kommune et bedre grunnlag for å planlegge helsetjenestene. Dataene skal også brukes til å forklare helseulikheter i hovedstaden.
Forskere bruker opplysningene fra undersøkelsen til å finne ny kunnskap om årsaker til helse og sykdom. Deltakerne som var med på helseundersøkelsen fikk sjekket om de har bestemte sykdommer, eller om de hadde risiko for å få dem. De med særlig høy risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes ble henvist til videre oppfølging ved Ullevål sykehus. Alle deltakerne fikk et brev med informasjon og resultater etter undersøkelsen.
En oppsummering av rapporten:
- Ungdom
- Svært mange av Oslos 15- og 16-åringer rapporterte at de hadde god eller svært god helse (85 % av jentene og 90 % av guttene).
- 13 % av jentene og 20 % av guttene sa at de daglig brukte mer enn 5 timer foran TV/ PC/video.
- 17 % av guttene og jentene oppga at de drakk alkohol en gang i uka eller oftere. Tre av fire 15-16-åringer hadde ”noen gang” drukket alkohol.
- Voksne
- Oslo er et av de tre fylkene i Norge med færrest røykere, og dødeligheten av hjerteinfarkt og hjerneslag er lavere enn ellers i landet.
- Selvmordsraten har vært synkende, men er fortsatt høyere enn i den øvrige befolkningen.
- Helseforskjeller mellom dem med norsk bakgrunn og innvandrerbakgrunn var større i eldre aldersgrupper enn i yngre.
- Det er store geografiske forskjeller innad i Oslo når det gjelder helsetilstand.
- Eldre
- Mange eldre, spesielt kvinnene, føler seg utrygge ved å ferdes ute alene på kveldstid i nærområdet.
- Halvparten av de eldre svarte ”vet ikke” på spørsmålet om de trodde de ville få hjelp fra helse- eller hjemmetjenesten hvis de skulle trenge det.
Forskning og tilgang til data
- Tilgang til data fra helseundersøkelsene - forskere kan søke tilgang til data fra helseundersøkelsene
- HUBRO Material and methods - English (pdf) (pdf)
- The youth part of HUBRO Material and Methods - English (pdf (pdf)
- UNGHUBRO materiale og metode - norsk (pdf) (pdf)
- Rett til informasjon om, innsyn i, og retting og sletting av helseopplysninger - Deltakeres rett til innsyn, retting eller sletting