Fullstendig metodevurdering
Vaksiner mot humant papillomavirus (HPV). Etiske aspekter ved innføring av profylaktiske HPV-vaksiner
Metodevurdering
|Oppdatert
Denne rapporten ønsker å belyse hvilke moralske aspekter som gjør seg gjeldende ved vurdering av HPV-vaksine.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Rundt 300 kvinner får påvist livmorhalskreft i Norge og omtrent 100 kvinner dør av sykdommen hvert år. Livmorhalskreft skyldes hovedsakelig vedvarende infeksjon med humant papillomavirus (HPV), og det er identifisert over 120 typer av humant papillomavirus HPV. Omkring 14 av disse har kreftfremkallende egenskaper. Hos 70 % av kvinner med livmorhalskreft påvises HPV-16 og HPV-18. De aller fleste HPV-infeksjoner går over av seg selv, men der hvor infeksjonene vedvarer er risikoen for utvikling av celleforandringer større. Det er utviklet vaksine som er effektiv mot HPV(16/18), men det finnes ikke dokumentasjon som viser at vaksinen direkte forebygger livmorhalskreft. Det har resultert i en viktig, og til dels svært opphetet, debatt om innføringen av HPV-16/18 vaksine. Denne rapporten ønsker å belyse hvilke moralske aspekter som gjør seg gjeldende ved vurdering av HPV-vaksine.
Metode
Rapporten bruker en metode utviklet for å belyse etiske utfordringer ved vurdering av helsetiltak, som går ut på å belyse en rekke sentrale moralske spørsmål knyttet til tiltaket. Målet er ikke å gi entydige svar på spørsmålene, men å belyse argumenter og aspekter som er viktige for beslutningstagere og berørte parter.
Resultater
Den potensielle nytten av HPV16/18-vaksine er stor, men moralsk utfordrende fordi kunnskapen om forbedret overlevelse og livskvalitet er usikker, og fordi vaksinen er ressurskrevende. Vaksinen en en intervensjon overfor friske mennesker, som påkaller spesiell oppmerksomhet, særlig når kunnskap om virkninger og bivirkninger er usikre. Dessuten må man vurdere fremtidig nytte av forebyggende tiltak med usikkert utfall mot nytten av konkrete tiltak her og nå. HPV16/18-vaksine av barn reiser dessuten grunnleggende spørsmål om samtykke, som kan unngås ved å vente med vaksine til 16 års alder. Å gi riktig og god informasjon i forbindelse med HPV16/18-vaksine er særdeles viktig og vanskelig.
Konklusjon
HPV-16/18-vaksine har et betydelig potensial, men kunnskapen er usikker og vaksinen er ressurskrevende. Det reiser en rekke moralske spørsmål, og hensynet til disse er viktige for en god beslutning og oppfølging av beslutningen.
Sammendrag
Bakgrunn
Rundt 300 kvinner får påvist livmorhalskreft i Norge og omtrent 100 kvinner dør av sykdommen hvert år. Livmorhalskreft skyldes hovedsakelig vedvarende infeksjon med humant papillomavirus (HPV), og det er identifisert over 120 typer av humant papillomavirus HPV. Omkring 14 av disse har kreftfremkallende egenskaper. Hos 70 % av kvinner med livmorhalskreft påvises HPV-16 og HPV-18. HPV-viruset overføres hovedsakelig seksuelt og er vanlig hos seksuelt aktive kvinner. De aller fleste infeksjonene går over av seg selv uten å etterlate celleforandringer. Hos noen går infeksjonene ikke over, og vedvarer infeksjonene øker risikoen for utvikling av celleforandringer. Det er utviklet vaksine som er effektiv mot HPV(16/18), men det finnes ikke dokumentasjon som viser at vaksinen direkte forebygger livmorhalskreft. Det har resultert i en viktig, og til dels opphetet debatt om innføringen av HPV-16/18 vaksine.
Formål
Norsk og internasjonal debatt viser at en rekke moralske spørsmål berøres ved vurdering av HPV-vaksine som et folkehelsetiltak. Formålet med denne rapporten er å gjøre rede for hvilke moralske aspekter som gjør seg gjeldende ved vurdering av HPV-vaksine. Å ta hensyn til de moralske utfordringene vil være viktig for en god beslutning og for en vellykket oppfølging av beslutningen.
Metode
Rapporten følger en metodikk som er utviklet for å håndtere etiske problemstillinger i vurderinger av tiltak i helsetjenesten. Metoden går ut på å belyse (et utvalg av 33) moralske spørsmål. Målet er å synliggjøre moralske aspekter ved vurdering av helsetiltak som er relevante for beslutningstagere og andre interesserte. Metoden leder derfor ikke frem til entydige svar på de moralske spørsmålene eller til konkrete anbefalinger, men søker å belyse argumenter og aspekter som er viktige for beslutningstagere og berørte parter.
Resultater
Følgende moralske spørsmål viser seg å være sentrale for vurderingen av HPV 16/18-vaksine:
1. Hvilke alternativer har vi?
2. Hva er de ønskede virkningene og hvor viktige er de?
3. Hva er ulempene, risikoen og skadevirkningene?
4. Hvilke utfordringer følger av at HPV 16/18 vaksine er et forebyggende tiltak?
5. Finnes det utfordringer knyttet til selvbestemmelsesretten?
6. Finnes det utfordringer knyttet til valg av endepunkt?
7. Hvordan dekkes tiltaket av lovverket?
8. Finnes det kulturelle eller sosiale føringer med hensyn på HPV-vaksine?
9. Finnes det andre teknologier som legger føringer for innføring av HPV-vaksine?
10. Finnes det organisatoriske føringer?
11. Har menn et ansvar? Bør gutter vaksineres?
12. Finnes det interessestrukturer eller interessekonflikter?
13. Bør det forskes mer, hva trenger vi å vite og er det etisk forsvarlig?
Drøftingen av disse spørsmålene avdekker at HPV16/18-vaksinasjon reiser en rekke kompliserte faglige spørsmål med hensyn på vurdering av effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet. Litteraturen avslører at det har vært en intens og til dels opphetet debatt i Norge og internasjonalt om vaksinen og synliggjør en rekke viktige moralske utfordringer:
HPV16/18-vaksine reduserer forekomsten av celleforandringer som kan redusere antall tilfeller av livmorhalskreft. Vaksinen har derfor potensielt betydelig fremtidig gevinst, men har usikker effekt på overlevelse og livskvalitet og er ressurskrevende.
Kunnskapen gjelder celleforandringer (og ikke sykdom eller død) og stammer fra studier gjort på andre enn den gruppen som er tenkt vaksinert i Norge. Det påkaller aktsomhet.
Vaksinen er en intervensjon overfor friske mennesker, noe som påkaller spesiell oppmerksomhet, særlig når kunnskap om virkninger og bivirkninger er usikre. Utfordringen ligger i å vurdere usikker fremtidig virkning (helsegevinst versus bivirkninger) mot konkrete helsetiltak i dag. Både i et samfunnsperspektiv og på individnivå.
Å gi riktig og god informasjon i forbindelse med HPV16/18-vaksine er særdeles viktig og vanskelig, og utfordrer retten til selvbestemmelse dersom de det gjelder ikke forstår innhold og omfang av vaksinasjonen. Det er vesentlig at informasjonen om HPV-vaksine er offentlig tilgjengelig.
HPV16/18-vaksine av barn reiser grunnleggende spørsmål om samtykke. Noen av spørsmålene kan unngås ved å vente med vaksine til 16 års alder.
Sterke interesser kan ha lettere for få gjennomslag på områder der det råder faglig usikkerhet eller uenighet.
Konklusjon
Det er identifisert en rekke moralske utfordringer i forhold til innføring av HPV16/18-vaksine. Det er vesentlig for en god beslutning å ta hensyn til disse moralske utfordringene, og at de inngår i den offentlig tilgjengelige begrunnelsen for beslutningen.