Omtale av Cochrane-oversikt
Trening kan bedre gangfunksjonen hos slagpasienter
Forskningsomtale
|Oppdatert
Kondisjonstrening kan være effektivt for å bedre ganghastighet og evnen til å gå lengre avstander hos slagpasienter. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.
Hovedbudskap
Hjerneslag fører ofte til en lammelse på den ene siden av kroppen, noe som igjen påvirker fysisk yteevne og daglige aktiviteter som for eksempel gange. Ganghastigheten kan bli redusert med opptil 50 %, og dessuten er det å gå svært energikrevende for mennesker med halvsidig lammelse. De fleste som får hjerneslag er over sytti år, og slag er den vanligste årsaken til nedsatt funksjonsevne hos eldre.
Fysisk trening blir definert som en planlagt og regelmessig fysisk aktivitet som har til hensikt å påvirke en eller flere faktorer i forhold til fysisk yteevne. Treningen er ofte rettet mot utholdenhet og maksimal eller utholdende muskelstyrke.
I Norge er det ulik praksis i forhold til å opplyse om at fysisk trening kan være nyttig for pasienter som har hatt hjerneslag. Det er også usikkert i hvor stor grad slagpasienter får tilbud om fysisk trening. Slagpasienter har rett til gratis behandling og trening hos fysioterapeut.
Virker fysisk trening for slagpasienter?
Studiene viste at:
- Kondisjonstrening bedrer muligens funksjonell gange hos slagpasienter
- Kondisjonsstrening bedrer trolig maks ganghastighet hos slagpasienter
- Kondisjonstrening bedrer trolig evnen til å gå lengre avstander hos slagpasienter
- Vi vet ikke om kondisjonstrening bedrer funksjonsevnen hos slagpasienter
Kvaliteten på dokumentasjonen var for lav til å avgjøre om styrketrening har effekt på gange og funksjonsevne.
En begrensning ved studiene er at bivirkninger er dårlig rapportert, men det ser ut til at alvorlige bivirkninger er sjeldne. Dessuten vet vi ikke noe om langtidseffekten, siden de fleste studiene ikke har gjort målinger i tiden etter at treningsprogrammet var avsluttet.
|
Utfall |
Kontroll |
Kondisjonstrening
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Funksjonell gange Skala fra 0-5 Oppfølging 6-12 uker |
Gjennomsnittlig funksjonell gange var 3,2 i kontrollgruppen |
Gjennomsnittlig funksjonell gange var 0,72 høyere i intervensjonsgruppen (fra 0,42 til 0,98 høyere) |
Lav |
|
Maks. ganghastighet m/min Oppfølging 3-12 uker |
Gjennomsnittlig maks ganghastighet var 30,8 m/min i kontrollgruppen
|
Gjennomsnittlig maks ganghastighet var 6,47 m/min høyere i intervensjonsgruppen (fra 2,37 til 10,57 høyere) |
Middels |
|
Gange (utholdenhet) 6 min gange (meter) Oppfølging 4-6 uker |
Gjennomsnittlig gangavstand var 155,3 m kontrollgruppen |
Gjennomsnittlig gangavstand var 38,93 m lengre i |
Middels |
|
*Tallene vi oppgir her, er våre mest presise anslag. Der det er mulig, har vi også presentert en spennvidde fordi det er 95 % sannsynlig at tiltakets sanne effekt ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
|
Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. |
|||
Hva er denne informasjonen basert på?
Et internasjonalt forskerteam lette etter studier som har undersøkt hvordan fysisk trening virker på slagpasienter. Forskerne fant 24 studier som oppfylte kravene de hadde fastsatt på forhånd. Studiene hadde til sammen 1147 deltagere. Pasientene trente tre dager eller mer pr. uke og treningen varte fra 3 til 12 uker.
Studiene de fant sammenlignet trening med standard behandling eller ingen trening. Trening ble kategorisert som kondisjonstrening (11 studier, 692 deltagere), styrketrening (4 studier, 158 deltagere) og kombinasjonstrening (9 studier, 360 deltagere). Pasientene som trente kondisjon var på rehabiliteringsinstitusjoner og trente i hovedsak på ergometersykkel og tredemølle. Styrketreningen ble gjennomført ved hjelp av treningsapparater, vekter eller elastiske bånd.