Systematisk oversikt
Ikke-medikamentelle tiltak for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer: en oppsummering av systematiske oversikter
Metodevurdering
|Oppdatert
I den foreliggende rapporten oppsummerer vi Cochrane-oversikter om effektene av ikke-medikamentelle tiltak for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, samt medikamentelle tiltak for røykeslutt, vektreduksjon og forebygging av diabetes.
Hovedbudskap
- Flere tiltak for å støtte røykeslutt, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og fornuftig kosthold kan redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Ingen av tiltakene ser ut til å ha stor effekt, og det mangler dokumentasjon på effekter på sykelighet og dødelighet. En liten eller moderat effekt på risikofaktorer kan likevel være viktig, både for den enkelte, men særlig i et folkehelseperspektiv
- En rekke tiltak kan bidra til at folk slutter å røyke: massemedia-tiltak rettet både mot ungdom og voksne, råd fra helsepersonell i primærhelsetjenesten og på sykehus, selvhjelpsprogrammer, gruppebehandling, telefonrådgiving, tiltak på arbeidsplassen, nikotinerstatning, bupropion og vareniklin
- Massemedia-kampanjer rettet mot voksne etablerte røykere så ut til å ha samme effekt uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og utdanning
- Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om effekter på røykeslutt av opplæring av helsepersonell, skolebaserte programmer, tiltak for å hindre salg til mindreårige, fysisk aktivitet og familiebaserte programmer
- Rådgiving, veiledning, telefon- og annen støtte for å øke fysisk aktivitet har vist positive effekter på selvrapportert fysisk aktivitet, evne til å nå et forhåndsbestemt aktivitetsnivå og på hjerte- og lungefunksjon
- Trening ved overvekt og ved type 2 diabetes gjør det lettere å gå ned i vekt, og reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom selv uten vektnedgang
- Dietter med kalorirestriksjon for overvektige med høyt blodtrykk gir en beskjeden reduksjon i vekt og blodtrykk, og kan redusere behovet for legemidler
- Ulike vektreduserende tiltak ved prediabetes gir redusert forekomst av diabetes
- Diettråd, råd om redusert eller modifisert fettinntak og redusert saltinntak kan ha en liten, men viktig effekt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom
- Effektene av diettråd ved diabetes og familiær hyperkolesterolemi er ukjent
- Velorganisert oppfølging av blodtrykkspasienter gir bedre blodtrykkskontroll
- Vi har ikke vurdert kostnadseffektiviteten av tiltakene. Vi har heller ikke vurdert i hvilken grad tiltakene kan eller bør gjennomføres i vanlig praksis
- Vi trenger mer kunnskap om effekt av tiltak for å redusere sosioøkonomiske forskjeller i risiko for og forekomst av hjerte- og karsykdommer
- Det er mangelfull dokumentasjon for flere av tiltakene som er vurdert. Vi trenger gode studier av ikke-medikamentelle tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdom, med lengre oppfølgingstid og med måling av sykelighet og dødelighet
Sammendrag
Bakgrunn
Sosial- og helsedirektoratet ga i sitt tildelingsbrev av 21.04.2004 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppgave å utføre en ”Metodevurdering knyttet til nasjonale retningslinjer for medikamentell forebygging av hjerte- og karsykdommer”. Det siste av tre punkter i bestillingen var: ”Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten bes om å kort omtale kunnskapsgrunnlaget med hensyn på effekter av ikke-medikamentell forebygging. Både individrettede tiltak og tiltak rettet mot befolkningen skal omtales.”
I den foreliggende rapporten oppsummerer vi Cochrane-oversikter om effektene av ikke-medikamentelle tiltak for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, samt medikamentelle tiltak for røykeslutt, vektreduksjon og forebygging av diabetes. Til forskjell fra hovedrapporten avgrenser vi oss ikke til utfallsmål som sykdom og dødelighet.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter i følgende databaser i The Cochrane Library:
- Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR)
- Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE)
- Health Technology Assessment Database (HTA)
Vi søkte etter systematiske oversikter som vurderte ikke-medikamentelle tiltak for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer, som diett, fysisk aktivitet, vektkontroll og vektreduksjon, røykeslutt, komplementære og alternative tiltak hos personer uten diagnostisert hjerte- og karsykdom, samt oversikter over medikamentelle tiltak for å støtte vektreduksjon og røykeslutt og forebygge utvikling av diabetes. Relevante utfall var dødelighet og sykelighet og viktige utfall ved livsstilstiltak som f.eks. røykeslutt, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og endring av risikofaktorer. To personer leste uavhengig av hverandre alle unike titler og sammendrag som vi identifiserte i litteratursøket og vurderte disse i forhold til inklusjonskriteriene.
Vi gjorde en enkel oppsummering av de inkluderte Cochrane-oversiktene. Vi baserte oss på informasjonen i sammendragene i oversiktene og forfatternes konklusjoner. To prosjektmedarbeidere sorterte uavhengig av hverandre effekten av tiltakene i:
- Tiltak som synes å virke
- Tiltak som synes å ikke virke
- Ukjent effekt
Resultat
Vi identifiserte 81 oversikter fra Cochrane Database of Systematic Reviews, og 159 potensielt relevante oversikter i DARE- og HTA-databasene. Vi har listet alle identifiserte oversikter i vedlegg, men vi har ikke analysert oversiktene fra HTA og DARE databasene nærmere. De 81 identifiserte Cochrane-oversiktene handlet om (antall oversikter i parentes):
- røykeslutt (42)
- fysisk aktivitet (6)
- vektreduksjon og diettråd for å redusere risiko for hjerte- og karsykdom (27)
- annet (6)
Hovedkonklusjonene basert på disse oversiktene er:
- En rekke tiltak for røykeslutt, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og fornuftig kosthold kan redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Ingen av tiltakene ser ut til å ha stor effekt. Det mangler dokumentasjon på effekter på sykelighet og dødelighet. En liten eller moderat effekt på risikofaktorer kan likevel være viktig, både for den enkelte, men særlig i et folkehelseperspektiv.
- En rekke tiltak kan bidra til at folk slutter å røyke: massemedia-tiltak rettet både mot ungdom og voksne, råd fra helsepersonell i primærhelsetjenesten og på sykehus, selvhjelpsprogrammer, gruppebehandling, telefonrådgiving, tiltak på arbeidsplassen, nikotinerstatning, bupropion og vareniklin.
- Massemedia-kampanjer rettet mot voksne etablerte røykere så ut til å ha samme effekt uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og utdanning.
- Måling av karbonmonoksyd, spirometri og andre biomedisinske målinger for å motivere til røykeslutt, og hypnose, synes ikke å være til noen hjelp.
- Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om effekter på røykeslutt av opplæring av helsepersonell, skolebaserte programmer, tiltak for å hindre salg til mindreårige, fysisk aktivitet og familiebaserte programmer.
- Rådgiving, veiledning, telefon- og annen støtte for å øke fysisk aktivitet har vist positive effekter på selvrapportert fysisk aktivitet, evne til å nå et forhåndsbestemt aktivitetsnivå og på hjerte- og lungefunksjon.
- Trening ved overvekt og ved type 2 diabetes gjør det lettere å gå ned i vekt, og reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom selv uten vektnedgang.
- Dietter med kalorirestriksjon for overvektige med høyt blodtrykk gir en beskjeden reduksjon i vekt og blodtrykk, og kan redusere behovet for legemidler.
- Ulike vektreduserende tiltak ved prediabetes gir redusert forekomst av diabetes.
- Diettråd, råd om redusert eller modifisert fettinntak og redusert saltinntak kan ha en liten, men viktig effekt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
- Velorganisert oppfølging av blodtrykkspasienter med aktiv opptrapping av medikamentell behandling gir bedre blodtrykkskontroll, og viste også lavere mortalitet i en stor randomisert kontrollert studie.
- For en rekke av de undersøkte tiltakene var effekten ukjent eller usikker på grunn av manglende eller ikke konklusiv dokumentasjon.
Diskusjon
Det er dokumentasjon for at en rekke tiltak kan ha positiv effekt på livsstilsfaktorer som er knyttet til risiko for hjerte- og karsykdommer, som røyking, fysisk aktivitet, overvekt og kosthold. Ingen av de vurderte tiltakene ser ut til å ha stor effekt ut fra de oversiktene vi har inkludert. En liten, men varig gunstig endring av livsstils- og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom vil imidlertid kunne ha en viktig effekt både for enkeltindivider og i et folkehelseperspektiv.
Vi har ikke vurdert kvaliteten av dokumentasjonen for utfallene. Vi har ikke vurdert kostnadseffektiviteten av tiltakene, og heller ikke i hvilken grad tiltakene kan eller bør gjennomføres i vanlig praksis.
Konklusjon
Det er rom for ytterligere reduksjon i forekomst av hjerte- og karsykdommer ved i større grad å ta i bruk oppsummert kunnskap om effektene av ikke-medikamentelle tiltak for å påvirke risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Det er fornuftig å satse på enkle og veldokumenterte tiltak som har positiv effekt på røykeslutt, fysisk aktivitet, overvekt og kosthold, framfor mer komplekse og mindre kostnadseffektive tiltak, eller tiltak som mangler dokumentasjon.
Det er behov for mer kunnskap om effektene av tiltak for å redusere sosioøkonomiske forskjeller i risiko for og forekomst av hjerte- og karsykdommer. En rekke av oversiktene vurderte tiltak som viste seg å ha manglende eller usikker dokumentasjon. Det er derfor behov for flere gode studier av ikke-medikamentelle intervensjoner for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer. Studiene bør være tilstrekkelig store med lang nok oppfølgingstid, og helst med måling av harde endepunkter som sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.