Foresattes vurderinger av tilbudet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i 2006 Resultater fra en nasjonal undersøkelse
PasOpp rapport
|Publisert
Rapporten viser resultatene av en spørreundersøkelse blant foresatte til barn og ungdom som mottar et tilbud fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Norge.
Hovedbudskap
Høsten 2006 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en spørreundersøkelse blant foresatte til barn og ungdom som mottar et tilbud fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Norge. Totalt har 7906 foresatte svart på en rekke spørsmål om sine erfaringer med tilbudet. Undersøkelsen har en svarprosent på 46 og representativiteten er tilfredsstillende. Det er utarbeidet tre rapporter fra undersøkelsen: den foreliggende rapporten med hovedresultater, en metoderapport og en rapport med institusjonsresultater.
De foresatte rapporterte i hovedsak positive erfaringer med de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene. Resultatene er oppsummert i tre hovedområder som handler om behandlerne, informasjon/ medbestemmelse og utbytte. De nasjonale resultatene på disse hovedområdene varierte fra 59 for informasjon/ medbestemmelse til 75 for behandlerne, på en skala fra 0 til 100, hvor 100 er best mulige resultat. Utbytte får en skår på 72.
Blant emner som ikke inngikk i hovedområdene var det varierende resultat. For eksempel svarte 43 prosent av de foresatte at de ventet ganske lenge eller altfor lenge for å få et tilbud ved poliklinikken. Til sammen 65 prosent mente de hadde blitt tilbudt et passende antall timer ved poliklinikken. På spørsmål om behandlerne samarbeidet godt med andre instanser mente 47 prosent at de opplevde dette i stor eller svært stor grad.
Foresatte i alle helseregioner hadde stort sett positive tilbakemeldinger, og det var små forskjeller mellom helseregionene. Helse Øst skåret signifikant bedre enn gjennomsnittet av de andre regionene på hovedområdene behandlere og informasjon/ medbestemmelse. Helse Midt-Norge hadde derimot en signifikant dårligere skåre enn gjennomsnittet av de andre helseregionene på hovedområdet behandlere. Også mellom de ulike helseforetakene er det små forskjeller, og få signifikante forskjeller. Det samme mønsteret gjør seg gjeldende her som i de nasjonale resultatene; behandlerne kommer best ut i alle helseforetakene, mens informasjon/medbestemmelse får det svakeste resultatet. Hovedområdet utbytte plasserer seg mellom disse to for alle helseforetakene.
På alle hovedområder var det stor spredning i resultat mellom de ulike poliklinikkene, størst spredning på informasjon/ medbestemmelse, hvor beste gjennomsnitt var 68 og dårligste 48. Det var imidlertid få signifikante forskjeller mellom poliklinikkene og landssnittet på alle de tre hovedområdene.
De foresatte rapporterer altså gode erfaringer med poliklinikkene. Best tilbakemelding får behandlerne ved poliklinikkene, mens informasjon/medbestemmelse får dårligst tilbakemelding, og er det området med størst forbedringspotensial.