Fullstendig metodevurdering
Beregning av usikkerhet ved HPV 16/18-vaksine – en helseøkonomisk modell
Metodevurdering
|Oppdatert
Det mest kostnadseffektive tiltaket var HPV 16/18-vaksinasjon i kombinasjon med økte screeningintervaller (hvert femte år) etter 20 år. Kostnadseffektiviteten av HPV 16/18-vaksinasjon var lite følsom for redusert deltakelse i screeningprogrammet og relativt lite følsom for utvikling av kryssbeskyttelse mot andre HPV-virus. Kostnadseffektiviteten var imidlertid følsom overfor utvikling av virus type skift.
Hovedbudskap
Bakgrunn:
Det pågår for tiden en diskusjon i Norge hvorvidt HPV16/18-vaksinasjon skal introduseres i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten bad derfor Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om å bruke en dynamisk helseøkonomisk modell for å kvantifisere hvordan flere uløste spørsmål i forbindelse med langtidseffekt av HPV 16/18 vaksinasjon kan påvirke framtidig sykdomsbyrde av livmorhalskreft.
Metode:
Vi brukte den samme modellen og helseøkonomiske framgangsmåte som er beskrevet i Rapport 12–2007. Vi gjorde analysene i to steg: 1) en modell for sykdomsutvikling ble brukt til å estimere forekomst av livmorhalskreft og forstadier til livmorhalskreft i perioden 2008–2060, 2) helseøkonomiske beregninger ble utført basert på de estimerte sykdomsbyrdene. Utfallene ble sammenlignet med et vaksinasjonsscreeningsscenario hvor vi antok 90 % vaksinedekning blant 12-årige jenter, 90 % vaksineeffekt og en treårig screeningsdekning på 80 % blant 25–69-årige kvinner.
Funn:
Det mest kostnadseffektive tiltaket var HPV 16/18 vaksinasjon i kombinasjon med økte screeningintervaller (hvert femte år) etter 20 år. Kostnadseffektiviteten av HPV 16/18 -vaksinasjon var lite følsom for redusert deltagelse i screeningprogrammet og relativt lite følsom for utvikling av kryssbeskyttelse mot andre HPV virus. Kostnadseffektiviteten var imidlertid følsom overfor utvikling av virus type skift.
Konklusjon:
Cytologisk screening er effektivt for å redusere antall tilfeller av livmorhalskreft og vil fortsatt være viktig etter implementering av HPV 16/18-vaksinasjon. Kryssbeskyttelse mot andre HPV-virus vil ha en liten positiv effekt. Avtakende beskyttelse av vaksinen ser ut til å ha negativ effekt på fremtidig forekomst av livmorhalskreft og kostnadseffektiviteten av vaksinen. Det advares mot et mulig skifte fra HPV 16 og 18 til andre kreftfremkallende HPV-typer, noe som kan redusere effekten av HPV 16/18-vaksinasjon betraktelig i et 50-årsperspektiv.
Bakgrunn
Det diskuteres for tiden hvorvidt HPV16/18-vaksinasjon skal introduseres i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten diskuterte saken i desember 2007, og Kunnskapssenteret ble forespurt om å bruke en dynamisk helseøkonomisk modell for å kvantifisere hvordan flere uløste spørsmål i forbindelse med langtidseffekt av HPV 16/18-vaksinasjon kan påvirke framtidig sykdomsbyrde av livmorhalskreft.
Metode
Vi brukte den samme modellen og helseøkonomiske framgangsmåten som beskrevet i Rapport 12–2007. Vi gjorde analysene i to steg: i) en modell for sykdomsutvikling ble brukt til å estimere forekomst av livmorhalskreft og forstadier til livmorhalskreft i perioden 2008–2060, ii) helseøkonomiske beregninger ble utført basert på de estimerte sykdomsbyrdene. Utfallene ble sammenlignet med et vaksinasjonsscreeningsscenario hvor vi antok 90 % vaksinedekning blant 12-årige jenter, 90 % vaksineeffekt og en treårig screeningsdekning på 80 % blant 25–69-årige kvinner.
Resultater
I dette avsnittet presenteres ytterligere scenarier om HPV 16/18-vaksinens kostnadseffektivitet og innflytelse på sykdomsbildet. Dette er ment som et vedlegg til Rapport 12–2007.
Årlig screening uten HPV 16/18-vaksinasjon
En mer intensiv screeningsstrategi som involverer screening hvert år, er omtrent like effektiv som HPV 16/18-vaksinasjon kombinert med screening hvert tredje år med hensyn på vunne leveår og QALYs. Den økte effekten av årlig screening medfører imidlertid en høy tilleggskostnad for helsesektoren på 9,5 milliarder NOK. Ved en inkrementell analyse mellom HPV16/18-vaksine og screening hvert 3. år sammenliknet med årlig screening, viser det seg at årlig screening er dominert av vaksinestrategien. Fra et helseøkonomisk ståsted betyr dette at årlig screening ikke trenger å vurderes ytterligere fordi man kan oppnå tilsvarende helsegevinst ved å innføre HPV 16/18-vaksine i tillegg til dagens screeningprogram for en tilleggskostnad på bare 10 % av kostnaden ved årlig screening.
HPV 16/18-vaksinasjon med 5-årige screeningsintervaller f.o.m. 2028, 2038 eller 2048
Vi sammenliknet først dagens screeningprogram med det tiltaket som hadde minst effekt i forhold til vunne leveår og QALYs (vaksinasjon med 5-års screeningintervaller fra 2028). Denne kombinerte strategien er den mest kostnadseffektive sammenliknet med screening alene og sparer penger for samfunnet. Den inkrementelle analysen mellom de forskjellige tiltakene viser at hvis den 5-årlige screeningen utsettes til 2038 eller 2048 gir dette en ICER på henholdsvis 582 000 og 850 000 NOK per QALY sett fra et samfunnsperspektiv. Til slutt, hvis man sammenlikner vaksinasjon kombinert med 5-årlig screening fra 2048 med vaksinasjon kombinert med screening hvert 3. år for hele tidsperioden 2008-2060, vil det gi en ICER på 2.3 millioner NOK per QALY.
Redusert deltagelse i screeningprogrammet blant vaksinerte kvinner
Kostnadseffektiviteten av HPV 16/18-vaksine er lite følsom for redusert deltagelse i screeningprogrammet blant vaksinerte kvinner.
Boostervaksinasjon
Analysen av endringer i kostnader og effekter mellom de forskjellige tiltakene, viser at hvis den 5-årlige screeningen utsettes til 2038 eller 2048, gir dette en ICER på henholdsvis 582 000 og 850 000 NOK per QAUALY sett fra et samfunnsperspektiv. Til slutt, hvis man sammenlikner vaksinasjon kombinert med 5-årlig screening fra 2048 med vaksinasjon kombinert med screening hvert 3. år for hele tidsperioden 2008–2060, vil det gi en ICER på 2,3 millioner NOK per QUALY. Den inkrementelle analysen viser at et vaksinasjonsscenario med gradvis synkende immunitet er dominert av boostervaksinasjon fordi booster både er billigere og sparer flere liv. Av boostermulighetene ser det ut som 50 % dekning er den mest optimale siden 80 % ICER er NOK 1,4 millioner per QALY fra et samfunnsmessig perspektiv.
HPV-virus type skift
Kostnadseffektiviteten av HPV 16/18-vaksine var følsom overfor virus type skift, både ved 50% og 55% hyppighet. Sammenliknet med baseline vaksinasjonsscreeningsscenarioet økte ICER nesten 5 ganger ved 55 % virus type skift (samfunnsperspektiv).
Kryssbeskyttelse og HPV virus type skift
Kostnadseffektiviteten av HPV 16/18-vaksine var relativt lite følsom for kryssbeskyttelse mot andre HPV-virus, men da vi undersøkte et kombinert scenario med kryssbeskyttelse og virus type skift, var det bare en liten del av den negative effekten til virus type skift som kunne motvirkes. Sammenliknet med baseline vaksinasjonsscreeningsscenarioet økte ICER fortsatt nesten 4 ganger ved 55 % virus type skift kombinert med 20 % kryssbeskyttelse (samfunnsperspektiv).
Konklusjon
Cytologisk screening er effektivt for å redusere antall tilfeller av livmorhalskreft og vil fortsatt være viktig etter implementering av HPV 16/18-vaksinasjon. Det mest kostnadseffektive tiltaket gitt denne dokumentasjonen, vil være HPV 16/18-vaksinasjon i kombinasjon med økte screeningintervaller etter 20 år.
Kryssbeskyttelse mot andre HPV-virus vil ha en liten positiv effekt. Avtagende beskyttelse av vaksinen ser ut til å ha negativ effekt på fremtidig forekomst av livmorhalskreft og kostnadseffektiviteten av vaksinen. Det advares mot et mulig skifte fra HPV 16 og 18 til andre kreftfremkallende HPV-typer, noe som kan redusere effekten av HPV 16/18-vaksinasjon betraktelig i et 50-årsperspektiv.