Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2015
PasOpp rapport
|Publisert
|Rapporten viser resultater av en undersøkelse blant pasienter med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Hovedbudskap
Den nasjonale brukererfaringsundersøkelsen i 2015 blant pasienter med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser at det er en positiv utvikling på flere områder. Samtidig er det, som tidligere år, fortsatt en stor andel pasienter som rapporterer dårlige erfaringer på flere områder.
Pasientene rapporterte best erfaringer med:
- Måten de ble tatt imot på ved institusjonen
- Å bli møtt med høflighet og respekt
- Å føle seg trygg ved institusjonen
Områder med dårligst resultater var:
- Utbytte av behandling i grupper eller med medisiner
- Hjelp med fysiske eller psykiske plager
- Tilfredsstillende tilgang til psykolog og lege
- Aktivitetstilbudet ved institusjonen
- Muligheten for privatliv
- Forberedelse til tiden etter utskrivning
- Samarbeid med pårørende
Også svarene på spørsmålene som dreide seg om oppfølging/ettervern etter utskrivning og tidligere hjelp fra kommunen er områder med dårlige resultat.
Det er en positiv utvikling over tid på noen spørsmål:
- Måten pasientene blir tatt imot på ved institusjonen
- Tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet
- Kontinuitet, dvs. at en fra behandlerne/personalet har hatt hovedansvaret for pasienten
- At pasientene blir møtt med høflighet og respekt
- Innflytelse på behandlingen
Av de tre pasienterfaringsindikatorene i dette materialet; «Behandlingen og behandlerne», «Miljøet» og «Utbytte», viser resultatene for 2015 at pasientene rapporterer best erfaringer med «Miljøet». «Behandlingen og behandlerne» er den indikatoren som oppnår lavest skåre, men er samtidig den eneste indikatoren hvor det er en positiv endring over tid.
Sammendrag
Innledning
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte i 2015 en nasjonal spørreskjemaundersøkelse innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for tredje år på rad.
Pasientene blir ved bruk av spørreskjema bedt om å vurdere ulike aspekter ved institusjonen. Tilbakemeldingene kan brukes til å identifisere hvilke områder som fungerer bra og hvilke områder institusjonene bør jobbe med for å forbedre.
Metode
Undersøkelsen ble gjennomført blant alle pasienter, 16 år og eldre, innlagt til døgnopphold på institusjoner innen TSB. Både offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene ble inkludert i undersøkelsen. Rene avrusningsenheter ble ekskludert. Alle deltakende institusjoner gjennomførte undersøkelsen på en avtalt dag i uke 42, 2015.
Spørreskjemaet som ble brukt i undersøkelsen er det samme som ble benyttet i de to foregående nasjonale undersøkelsene, og består av 52 spørsmål. Spørreskjemaet dekker en rekke tema som «mottakelse og ventetid», «behandlerne/personalet», «behandlingen», «miljøet og aktivitetstilbudet», «forberedelse til tiden etter utskrivning», «andre vurderinger», «tidligere innleggelser ved rusinstitusjoner», «hjelp fra kommunen du bor i» samt bakgrunnsopplysninger.
Reliabiliteten på enkeltspørsmål er dårligere enn på grupper av spørsmål. Vi har i årets rapportering derfor analysert svarene på spørsmålene både enkeltvis og ved å gruppere spørsmålene i indikatorer som beskriver pasientenes erfaringer med døgnoppholdet. Indikatorene består av spørsmål som er tematisk like, og er konstruert gjennom faktoranalyser. Basert på disse, samt teoretiske vurderinger og reliabilitetsanalyser, har vi konstruert tre indikatorer: «Behandlingen og behandlerne», «Miljøet» og «Utbytte».
Totalt skulle 110 døgninstitusjoner innen TSB delta. Av disse var det syv institusjoner som av ulike grunner ikke hadde svarere. Basert på institusjonenes rapportering til Kunnskapssenteret har vi beregnet antall mulige respondenter til 1472 for undersøkelsesdagen. Av disse var 119 ikke tilstede da undersøkelsen ble gjennomført, mens 33 ble ekskludert av faglig ansvarlig. Dette gir et korrigert bruttoutvalg på 1320. Kunnskapssenteret mottok i alt 1184 svar, svarprosent ble beregnet til 90.
Resultater
Mottakelse og ventetid
- 37 prosent av svarerne oppga at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde fått informasjon om institusjonens regler og rutiner da de kom
- 82 prosent svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» var blitt tatt imot på en tilfredsstillende måte
Resultatene på dette spørsmålet var statistisk signifikant bedre i 2015 enn i 2014
Behandlerne/personalet
- 47 prosent av svarerne svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet om de hadde fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet
- 33 prosent svarte at en fra behandlerne/personalet «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» har hatt hovedansvaret for dem
- 83 prosent svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» var blitt møtt med høflighet og respekt
- 22 prosent av svarerne rapporterte at de hadde blitt behandlet nedlatende eller krenkende av behandlerne/personalet «ja, mange ganger» eller «ja, noen ganger»
Testingen for endringer over tid viste statistisk signifikante positive endringer på tre av spørsmålene («Har du fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/persona-let?», «Har en fra behandlerne/personalet hatt hovedansvaret for deg?» og «I hvilken grad har du blitt møtt med høflighet og respekt?»)
Behandlingen
- 60 prosent oppga at de alt i alt hadde hatt «stort utbytte» eller «svært stort utbytte» av behandlingen ved institusjonen
- 46 prosent svarte at de i de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde hatt innflytelse på behandlingen
Resultatene på dette spørsmålet var statistisk signifikant bedre i 2015 enn i 2014
- Henholdsvis 65 og 62 prosent av svarerne mente at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde fått hjelp med psykiske eller fysiske plager.
- Henholdsvis 53 og 55 prosent rapporterte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog eller lege
Miljøet og aktivitetstilbudet
- 50 prosent av svarerne mente at aktivitetstilbudet ved institusjonen «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde vært tilfredsstillende
- 72 prosent av svarerne rapporterte at måltidene «i stor grad» eller «i svært stor grad» hadde vært tilfredsstillende
- 82 prosent svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» hadde følt seg trygg ved institusjonen
- Forberedelse til tiden etter utskrivning
- 70 prosent svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» opplevde at behandlerne/personalet hadde hjulpet dem med praktiske løsninger for tiden etter utskrivning
- Henholdsvis 67 og 69 prosent svarte at behandlerne/personalet «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde tilrettelagt for videre behandling og forberedt deg på tiden etter utskrivning
- 62 prosent svarte i de samme tre kategoriene på spørsmål om behandlerne/personalet hadde hjulpet dem slik at de kunne få et meningsfullt liv etter utskrivning
Andre vurderinger
- 68 prosent av pasientene mente at behandlerne/personalet «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde samarbeidet godt med pasientens pårørende
- 61 prosent mente at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde fått tilfredsstillende opplæring når det gjelder rusproblemene deres
- 34 prosent svarte at hjelpen og behandlingen hadde alt i alt vært «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» tilfredsstillende
Tidligere innleggelser ved rusinstitusjoner
- 69 prosent av svarerne oppga at de tidligere har vært innlagt
- 88 prosent svarte at oppfølgingen «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» var tilfredsstillende
- Hjelp fra kommunen du bor i
- 76 prosent mente at tidligere hjelp fra kommunen «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» var tilfredsstillende
Pasienterfaringsindikatorer
Av de tre indikatorene i dette materialet; «Behandlingen og behandlerne», «Miljøet» og «Utbytte», viser resultatene for 2015 at pasientene rapporterer best erfaringer med «Miljøet». «Behandlingen og behandlerne» er den indikatoren som oppnår lavest skåre, men er samtidig den indikatoren hvor det er en positiv endring over tid.
Oppsummering
De nasjonale resultatene for 2015-undersøkelsen viser at det er en positiv utvikling på flere områder. Samtidig er det, som tidligere år, fortsatt en stor andel pasienter som rapporterer dårlige erfaringer på flere områder.
Sammenligninger over tid viser at det er noen endringer på enkeltspørsmålene i undersøkelsen. Alle endringer som er funnet er positive, men forholdsvis små. Flest positive endringer er det i spørsmålene som handler om behandlerne/personalet.
Vi rapporterer også resultater på tre pasienterfaringsindikatorer. Der viser resultatene at svarerne vurderer «Miljøet» mest positivt. Resultatene viser også positiv utvikling over tid på indikatoren «Behandlingen og behandlerne», noe som tilsier bedre pasienterfaringer i 2015 enn i foregående år.
