Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningskartlegging

Magnetresonanstomografi ved undersøkelse av nakkeskade

  • Utgitt: 2014
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Elvsaas IKØ, Giske L.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-897-0

Om bruk av magnetresonanstomografi (MR) for påvisning av instabilitet og ligamentskade i nakken hos personer med nakkeskade.


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk en bestilling fra Helsedirektoratet om bruk av magnetresonanstomografi (MR) for påvisning av instabilitet og ligamentskade i nakken hos personer med nakkeskade.

Metode

Vi utarbeidet søkestrategi og søkte i relevante databaser etter systematiske oversikter som kunne dekke problemstillingen. Søkene ble utført i desember 2013 og juni 2014.

Resultater

Litteratursøket resulterte i 158 treff. Kun én systematisk oversikt var relevant for problemstillingen. 

Den systematiske oversikten undersøkte om det var forskjeller i MR-signaler, målt med konvensjonell MR, i alar- og transversal ligamenter mellom personer med nakkeskade med whiplashmekanisme og personer uten nakkeskade. De fant ingen forskjeller i MR-signaler i alar- og transversale ligamenter mellom gruppene i en meta-analyse. Resultatene bygger på data fra kasus-kontrollstudier, og Kunnskapssenteret har derfor lav tillit til dokumentasjonen.

Ytterligere to kasus-kontrollstudier som ikke var del av meta-analysen, ble vurdert. I den ene ble det benyttet konvensjonell MR, og den fant at personer med akutt nakkeskade med whiplashmekanisme hadde noe tykkere transversale ligamenter i nakken enn kontrollpersoner. Forskjellene var bare påviselig hos menn. I den andre studien ble det benyttet funksjonell MR. Forskerne fant flere endrede MR-signaler i alarligamentene og økt passiv bevegelighet øverst i nakken hos personer med kroniske plager etter nakkeskade med whiplashmekanisme, sammenlignet med kontrollpersoner. Kunnskapssenteret har svært liten tillit til dokumentasjonen fra disse studiene, fordi de er kasus-kontrollstudier, inkluderer svært få deltakere, og fordi vi ikke kan trekke konklusjoner på bakgrunn av enkeltpublikasjoner.