Systematisk oversikt
Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler
Systematisk oversikt
|Oppdatert
I fem godt gjennomførte systematiske oversikter er effekt av totalt ni ulike smitteverntiltak presentert. Det er best dokumentasjon for virkningen av flere tiltak samtidig , dvs. tiltak som består av mer enn ett enkelt grep for å redusere smitte.
Hovedbudskap
Kan mer effektivt smittevern i barnehager og skoler bidra til å bedre barn og unges helse, og til å redusere sykdomstilfeller og antibiotikabruk?
I fem godt gjennomførte systematiske oversikter er effekt av totalt ni ulike smitteverntiltak presentert. Det er best dokumentasjon for virkningen av flere tiltak samtidig , dvs. tiltak som består av mer enn ett enkelt grep for å redusere smitte.
Hovedfunnene er at:
- Håndvask og opplæring i smittevern i barnehager og barneskoler gir trolig betydelig mindre forekomst av luftveisinfeksjoner og diaré sammenliknet med barnehager og skoler hvor det ikke er tiltak utover vanlig praksis. Resultatene indikerer at man kan forvente en reduksjon på 10 – 50 % færre infeksjoner blant barna. Slike tiltak bedrer trolig også hygieneatferden til barna. Dokumentasjonen er av middels til lav kvalitet.
- Bruk av hånddesinfeksjon i tillegg til håndvask og opplæring i smittevern, bidrar trolig til 30 – 50 % mindre sykefravær blant skolebarn (5–12 år), sammenliknet med barn som kun fikk opplæring og utførte «vanlig» håndvask eller fikk placebodesinfeksjon. Dokumentasjonen er av middels til lav kvalitet.
De systematiske oversiktene hadde svak dokumentasjon for enkle håndhygienetiltak som håndvask eller hånddesinfeksjon uten tilleggskomponenter i barnehager og skoler. Det betyr ikke at slike tiltak ikke virker, men at forskningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å konkludere om virkningen. Vi fant ikke dokumentasjon om effekt av fysiske tiltak som utbedring av fasiliteter, ventilasjon, persontetthet osv.
Det var ikke målt effekt av tiltakene på sekundærsykdom, antibiotikabruk, antibiotikaresistens, uheldige hendelser knyttet til tiltaket, kostnader eller bruk av helsetjenester. Det var heller ikke undersøkt om tiltakene påvirket sykefravær blant ansatte i barnehager og skoler.
Bakgrunn
I Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008 –2012), er det beskrevet et ønske om å styrke smittevernet i barnehager. Spredning av smittsomme infeksjonssykdommer er større blant barn enn i befolkningen for øvrig, og dette gjenspeiler seg i forskrivning av antibiotika. Mer effektivt smittevern i barnehager og skoler vil kunne være et virkemiddel for å bedre barn og unges helse, og å redusere sykefravær og antibiotikabruk.
Kunnskap om effektive smitteverntiltak er nødvendig for å utarbeide målrettede smitteverntiltak i form av kampanjer og retningslinjer for barnehager, skole og andre institusjoner for barn og unge.
Mål
Det overordnete målet var å utarbeide en oversikt over systematiske oversikter som besvarer følgende spørsmål:
- Hva er effekten av smitteverntiltak i skoler med barn og ungdom opp til 20 år?
- Hva er effekten av smitteverntiltak i barnehager?
Metode
Vi har utarbeidet en oversikt over systematiske oversikter om effekt av smitteverntiltak rettet mot barnehager og skoler.
Litteratursøk og inklusjonskriterier
Vi søkte uten språkrestriksjoner etter systematiske oversikter i nov. 2012 og med en oppdatering av søket i sept. 2014 i disse databasene: Ovid MEDLINE(R); PubMed ahead of print; Embase; CRD; Cochrane library.
To av oss gjennomgikk, uavhengig av hverandre, titler og sammendrag fra søket og valgte ut publikasjoner som vi leste i fulltekst. Vi vurderte deretter relevans av fulltekstversjonene basert på følgende inklusjonskriterier:
|
Populasjon |
Barn og unge (0-20 år) og ansatte i barnehager og skoler, inkludert spesialbarnehager/skoler for barn som ikke mestrer ordinært tilbud. |
|
Tiltak |
Smitteverntiltak (mot smittsomme infeksjonssykdommer) i regi av barnehage eller skole. Smitteverntiltak kan for eksempel være:
|
|
Sammenlikning |
Vanlig praksis, annet smitteverntiltak, eller ingen tiltak. |
|
Utfall |
|
|
Design |
Systematiske oversikter av høy kvalitet |
|
Språk
|
Ingen begrensinger |
Tiltak mot seksuell smittespredning eller vaksinering er ikke en del av denne kunnskapsoppsummeringen.
Arbeidsform
Ved uenighet om relevans av artikler, trakk vi inn en tredje medarbeider for avklaring. To personer vurderte, uavhengig av hverandre, kvaliteten på hver av oversiktene ved bruk av Kunnskapssenterets sjekkliste for systematiske oversikter. Én person hentet ut data og graderte hvert utfall etter GRADE metoden ( www.gradeworkinggroup.org ), og én kollega kontrollerte dataekstraksjonene og GRADE vurderingene.
Gjennom vårt oppdateringssøk i 2014 ville vi inkludere oversikter i henhold til våre inklusjonskriterier og hente ut og presentere data som eventuelt ikke allerede var inkludert i rapporten. I så fall ville vi bruke de samme metodene som for oversikter som ble fanget i søket i 2012. Vi ville med andre ord ikke bruke data som overlapper med allerede inkluderte systematiske oversikter.
Resultat
Søket ga 2566 (+ 707 i et oppdateringssøk i 2014) unike referanser hvorav 38 ble lest i fulltekst. Syv systematiske oversikter av høy kvalitet møtte våre inklusjonskriterier. Kun én av disse hadde spesielt fokus på smitteverntiltak i skoler. De øvrige seks oversiktene hadde studert smitteverntiltak i ulike settinger og aldersgrupper. Oversiktene var publisert i tidsrommet 2004-2014, hvorav tre med søkedato 2011 eller senere. Den nyeste oversikten ble funnet i oppdateringssøket, men tilførte ikke nye data til rapporten. Totalt 20 primærstudier fra fem av oversiktene var relevante for vårt formål, og de fordelte seg på fem hovedkategorier av smitteverntiltak i barnehager og skoler. Disse var tiltak i form av håndhygiene (enkle tiltak), smitteverntiltak i form av opplæring (enkle tiltak), sammensatte tiltak som inkluderer håndvask og samtidig opplæring, sammensatte tiltak som inkluderer hånddesinfeksjon og samtidig opplæring, og sammensatte tiltak i form av hånddesinfeksjon og desinfeksjon av overflater. De systematiske oversiktene rapporterte effekt på forekomst av infeksjoner, først og fremst øvre luftveisinfeksjoner og influensalignende sykdom, diaré, barns fravær, og etterlevelse av tiltak/endring av praksis (håndhygiene).
De systematiske oversiktene presenterte best dokumentasjon for flere tiltak samtidig (komplekse tiltak), dvs. tiltak som består av mer enn ett enkelt grep for å redusere smitte. Hovedresultatene er at:
- Håndvask og opplæring i smittevern i barnehager og i barneskole gir trolig betydelig mindre forekomst av luftveisinfeksjoner og diaré sammenliknet med barnehager og skoler hvor det ikke er tiltak utover vanlig praksis. Resultatene indikerer at man kan forvente en reduksjon på 10 - 50 % færre infeksjoner blant barna. Slike tiltak bedrer trolig også hygieneatferden til barna. Dokumentasjonen er av middels til lav kvalitet.
- Bruk av hånddesinfeksjon i tillegg til håndvask og opplæring i smittevern, bidrar trolig til 30 - 50% mindre sykefravær blant skolebarn (5–12 år), sammenliknet med barn som kun fikk opplæring og utførte «vanlig» håndvask eller fikk placebodesinfeksjon. Dokumentasjonen er av middels til lav kvalitet.
Vi fant ikke dokumentasjon om effekt av fysiske tiltak slik som fasiliteter, ventilasjon, persontetthet osv.
Diskusjon
Vi søkte etter forskingsdokumentasjon og fant syv relevante systematiske oversikter. I fem av de systematiske oversiktene var det presentert resultater for effekt av ni ulike smitteverntiltak i skoler og barnehager.
En begrensing med oversikter over systematiske oversikter er at man kun baserer seg på informasjonen som er rapportert i de inkluderte systematiske oversiktene, og som vil være avhengig av problemstillingene som disse oversiktene var ment å besvare. Det betyr at vi er usikre på om alle relevante resultater for vårt formål er tatt med i oversiktene. I tillegg er kun to av de systematiske oversiktene av nyere dato.
De inkluderte systematiske oversiktene gir ikke informasjon om smitteverntiltak i skoler og barnehager har effekt på sekundærsykdom (astma), antibiotikabruk og -resistens eller bruk av helsetjenester. Det er også mangelfull informasjon om uheldige hendelser av studerte smitteverntiltak og om kostnader og utfall målt på ansatte eller foresatte. For fysiske smitteverntiltak som for eksempel utbedring av fasiliteter, inkludert sanitærforhold, ventilasjon, persontetthet, tidsbruk inne- eller utendørs, eller midlertidig stenging av skole/barnehage, mangler det resultater fra kontrollerte studier gjennomført i barnehager og i skoler.
De systematiske oversiktene presenterte svak dokumentasjon for enkle tiltak der kun hånddesinfeksjon eller kun håndvask i skoler ble undersøkt. Det er ikke grunn til å betvile at slike enkle håndhygienetiltak i skoler og barnehager er virkningsfulle, men forskningsgrunnlaget vi har basert oss på, gir ikke svar på hvor stor effekten er. De enkle tiltakene bestod av én komponent som ble studert, men det er tenkelig at disse også fikk en form for instruks eller opplæring i forbindelse med tiltaket. Vi har likevel valgt å skille disse fra de «sammensatte tiltak», der det kom tydelig frem at flere komponenter ble gitt samtidig som del av intervensjonen.
I tillegg til konkrete resultater om effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler, gir denne kunnskapsoppsummeringen en oversikt over hvilke områder det er gjort systematiske oversikter på innen dette forskningsfeltet. Den viser at det også savnes oppsummert dokumentasjon for mange smitteverntiltak i skoler og barnehager. Vi antar at det finnes flere nyere primærstudier som belyser effekter av smitteverntiltak i barnehager og skoler, og som rapporterer på flere aktuelle utfallsmål enn de vi har funnet. Nytteverdien av resultatene som grunnlag for å igangsette tiltak eller som dokumentasjon i retningslinjer, er noe begrenset.
Konklusjon
Det er best dokumentasjon for at det å kombinere flere tiltak bidrar til å redusere smitte. Denne dokumentasjonen er av middels til lav kvalitet og viser at kombinasjonen av håndvask og opplæring i smittevern rettet mot barn og ansatte i barnehager trolig gir betydelig reduksjon i diarétilfeller, og at forekomsten av luftveisinfeksjoner avtar hos de yngste barna spesielt. Tilsvarende tiltak gitt i førsteklasse i tre måneder, reduserer trolig fraværet pga. influensasykdom. Bruk av hånddesinfeksjon i tillegg til håndvask og opplæring i smittevern, bidrar trolig til en betydelig reduksjon i sykefravær pga. infeksjoner blant skolebarn (5–12 år) i en studieperiode på fem uker.
Problemstillingene i de inkluderte systematiske oversiktene har vært en annen enn vår. Derfor antar vi at forskningsgrunnlaget vi har funnet ikke gir oss informasjon fra alle studerte smitteverntiltak i barnehager og skoler.