Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia) - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Veiledere_liggende_Smittevern.png

Genital chlamydiainfeksjon er en infeksjon forårsaket av Chlamydia trachomatis som er en intracellulær bakterie. Sykdommen kalles vanligvis klamydia.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Om genital chlamydiainfeksjon

Genital chlamydiainfeksjon kalles gjerne bare klamydia. C. trachomatis deles inn i ulike serovar som gir ulike sykdomsbilder. Viktigst er serovar D-K som kan gi uretritt, epididymitt og bekkeninfeksjon samt neonatal konjunktivitt og pneumoni.

Historisk bakgrunn

C. trachomatis ble første gang påvist i 1907 og isolert i 1957 hos pasienter med trakom. Like etterpå ble mikroben også isolert fra genitalia. På 1960-tallet ble den anerkjent som en bakterie etter å ha vært annet som først en prtozo og senere et virus. Diagnostikk ved cellekultur ble etablert i 1965 og ulike serotyper ble beskrevet. Chlamydiainfeksjon ble først anerkjent som en årsak til ikke-gonorre uretritt på 1970-tallet. Diagnostikk ble allment tilgjengelig i Norge i 1983, PCR diagnostikk kom på 1990-tallet.

Verdens helseorganisasjon har beregnet at det globalt i aldersgruppen 15-49 år årlig er 131 millioner nye tilfeller av genital klamydia. Klamydia er i dag den mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge. Rapporterte infeksjoner er vanligst hos seksuelt aktive under 25 år, spesielt hos kvinner. Europeiske befolkningsbaserte studier av chlamydiainfeksjon har funnet prevalenser på mellom 3% og 7%.  

Serovar A, B, Ba og C av Chlamydia trachomatis forårsaker øyesykdommen trakom, som er en hovedårsak til blindhet i Afrika og Asia. Serovar L1,L2 og L3 smitter seksuelt og forårsaker lymfogranuloma  venereum (LGV).

Smittemåte

Direkte kontaktsmitte gjennom vaginalt eller rektalt samleie. Smittefaren ved ett ubeskyttet vaginalt samleie med smittet partner er omlag 10% for begge kjønn. C. trachomatis kan overføres gjennom oralsex, men gir sjelden symptomer fra munnen og slik smitte spiller antagelig liten rolle i smittespredningen. Smitte fra infisert mor i forbindelse med fødsel kan medføre øyeinfeksjon (opthalmia neonatorum), som oppstår 5-12 dager etter fødselen, og lungebetennelse som oppstår 1-3 måneder etter fødselen. Genitale serotyper kan enkelte ganger forårsake konjunktivitt, da oftest ved egensmitte fra en genital infeksjon.

Inkubasjonstid

5- 14 dager.

Symptomer og forløp

Genital infeksjon er asymptomatisk i 60-80% av tilfellene. Ved symptomgivende sykdom hos menn forårsaker klamydia uretritt som kan gi sparsom utflod, brenning og svie ved vannlating. Chlamydiainfeksjon hos kvinner forårsaker cervicit med endocervical utflod, erytem, ødem og lettblødende cervicalslimhinne ved kontakt og prøvetaking. Kvinnen kan selv observere mellomblødninger. Smitte ved analt samleie kan forårsake proktitt. Ubehandlet chlamydiainfeksjon kan forårsake komplikasjoner og sekveler. Hos kvinner kan infeksjon gi bekkeninfeksjon (endometritt, salpingitt) med økt risiko for ekstrauterin graviditet, infertilitet og kroniske underlivssmerter. Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for disse følgetilstandene etter gjennomgått infeksjon med klamydia, men trolig er risikoen lav. Sjeldent forekommende hos kvinner er uretralt syndrom med dysuri og pyuri. Tilstanden bør overveies særlig hos unge kvinner med typiske urinveissymptomer og funn, uten oppvekst på vanlig urindyrking. Komplikasjoner og sekveler hos menn er epididymitt. Det er uklart hvorvidt gjennomgått infeksjon med klamydia øker risikoen for infertilitet hos menn.

Det foreligger få studier som beskriver det naturlige forløpet av klamydia, men antagelig vil de fleste av de smittede spontanhelbredes i løpet av 1-2 år.

Genital klamydia og graviditet

Det anbefales at det tilbys test for klamydia i svangerskapet på følgende indikasjoner:

  • Gravide under 25 år
  • Ved symptomer
  • Som ledd i smitteoppsporing

Testen tas ved første svangerskapskontroll. Påvist klamydia i svangerskapet behandles med azitromycin 1g som engangsdose eller amoksicillin 500mg x 3 i 7 dager. Ved påvist klamydia skal den gravide få smittevernveiledning, og smitteoppsporing skal utføres.

Bakgrunn

Enkelte studier har vist at infeksjon med klamydia i svangerskapet er assosiert med abort og tidlig fødsel, men kunnskapsgrunnlaget for risiko for uønskede svangerskapsutfall som følge av klamydiainfeksjon er svakt. Klamydia kan smitte fra mor til barn i forbindelse med fødsel og forårsake lungebetennelse eller konjunktivitt hos den nyfødte. Anslått risiko for lungebetennelse som følge av ubehandlet klamydiainfeksjon hos mor er 5-15 % og for konjunktivitt 15-25%. Tilstandene behandles med antibiotika og gir ikke langtidskomplikasjoner.

Det diagnostiseres ca. 25 000 tilfeller av genital klamydiainfeksjon årlig i Norge. Ettersom infeksjonen i hovedsak er asymptomatisk, forblir mange udiagnostisert. Majoriteten av de smittede en under 25 år og prevalensen anslås å være ca. 5 % i denne aldersgruppen. Ubehandlede infeksjoner kan hos et fåtall medføre komplikasjoner som bekkeninfeksjon, svangerskap utenfor livmoren, infertilitet og kroniske underlivssmerter. Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for langtidskomplikasjoner som følge av ubehandlet klamydia.

Bruk av kondom forebygger smitte. 

Diagnostikk

Agenspåvisning fra uretra, urin, cervix, rektum, hals eller øye. I dag benytter alle norske laboratorier teknikker som er basert på nukleinsyreamplifisering, f.eks. PCR. Urinprøver er spesielt nyttig hos pasienter uten symptomer (menn og kvinner) ettersom det da er mindre behov for klinisk undersøkelse. Urinprøve bør tas minst èn time etter siste vannlating, prøven bør samle opp de første 15-20 ml av urinen. Kvinner kan også selv ta penselprøve fra vagina.

Ved påvising av rektal klamydia hos menn bør det utføres serovarbestemmelse for undersøkelse på lymfogranuloma venereum (LGV). Per juli 2018 utføres slike undersøkelser kun ved Fürst medisinske laboratorium, St.Olavs hospital Trondheim og Oslo Universitetssykehus Ullevål.

Serologisk undersøkelse har ingen verdi ved ukomplisert genitalinfeksjon.

Egenprøvetaking ved bruk av urinprøver eller vaginalpensel muliggjør prøvetaking hjemme. Pasienten sender da prøven til lege/helsestasjon eller direkte til laboratoriet for analyse. Det finnes et begrenset antall slike tilbud i Norge. Per i dag foreligger det ingen hurtigtester til hjemmebruk for påvisning av Chlamydia trachomatis på det norske markedet. I 2006 ble en slik test trukket fra markedet grunnet for lav sensitivitet og spesifisitet.

Forekomst i Norge

Genital chlamydiainfeksjon var summarisk meldingspliktig i perioden 1988-1997. Fra 1998 har kun mikrobiologiske laboratorier meldingsplikt til MSIS (gruppe C-sykdom). Fram til 2004 meldte laboratoriene antall utførte tester og positive funn. Siden 2005 rapporterer laboratoriene også kjønn, fødselsår, bostedskommune og dato for prøvesvar/mottak av prøve for hvert diagnostiserte tilfelle. Fra 1.1.2019 ble genital chlamydiainfeksjon flyttet fra gruppe C-sykdom til gruppe A-sykdom. Tilfeller meldes bare av laboratorier. Et tilfelle er definert som en person med én eller flere positive prøver for urogenital eller anal chlamydiainfeksjon innen en periode på 60 dager.

Figur 1. Tilfeller av genital chlamydiainfeksjon per 100 000 innbyggere meldt MSIS 1990-2018 etter diagnoseår.

Klamydia_2018.jpg

Figur 2. Antall diagnostiserte tilfeller av klamydia per 100 000 innbyggere Norge 2005-2018 fordelt på kjønn og aldersgrupper

Figur

Tabell 1. Tilfeller av genital chlamydiainfeksjon per 100 000 innbyggere meldt MSIS 2011-2018 etter diagnoseår og bostedsfylke. 

  2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Østfold 387 369 389 379 393 348 380 357
Akershus 337 328 340 380 415 469 458 448
Oslo 622 591 674 753 774 779 780 836
Hedmark 380 322 301 375 391 389 382 402
Oppland 353 352 334 376 379 378 351 354
Buskerud 386 299 357 361 363 399 308 407
Vestfold 416 415 408 443 462 440 446 422
Telemark 406 389 394 413 386 361 317 404
Aust-Agder 284 320 345 344 363 284 291 274
Vest-Agder 351 379 387 374 367 350 342 361
Rogaland 439 396 435 497 445 421 427 443
Hordaland 463 363 436 411 433 447 435 464
Sogn og Fjordane 271 337 384 335 257 287 252 274
Møre og Romsdal 356 399 375 380 335 317 328 356
Sør-Trøndelag 540 474 480 541 612 625 - -
Nord-Trøndelag 463 371 364 369 406 438 - -
Trøndelag* - - - - - - 557 561
Nordland 652 588 654 645 555 550 545 547
Troms 680 684 665 765 776 755 683 749
Finnmark 606 787 801 705 710 657 653 775
Hele landet 458 431 454 486 488 501 478 502

*Nord- og Sør Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fra 1.1.2018

Mer om klamydiasituasjonen:  

Behandling

I henhold til  Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten er anbefalt behandling doksycyklin 100 mg x 2 i 7 dager, eller doksycyklin 200 mg x1 i 7 dager, eller azitromycin 1 g som engangsdose. Azitromycin bør unngås fordi det er resistensdrivende. Mistanke om dårlig compliance ved valg av doksycyklin kan være et argument for å velge azitromycin. For gravide og ammende azitromycin 1 g som engangsdose eller amoksicillin 500 mg x 3 i 7 dager.

Kontrollprøve er nødvendig dersom det er grunn til å anta at compliance kan være dårlig, symptomene vedvarer, der reinfeksjon er sannsynlig og hos gravide. Prøven tas 4-6 uker etter oppstart av behandling. Pasienten må vente i én uke etter behandling før de kan ha ubeskyttet samleie.

Klamydia er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).

Forebyggende tiltak og kontroll

Kondom beskytter ved riktig bruk. Det finnes ingen vaksine. Testing for klamydia anbefales:

  • ved symptomer og epidemiologiske indikasjoner (smitteoppsporing)
  • ved abort
  • for personer under 25 år ved
    • partnerbytte
    • graviditet
    • før spiralinnsetting
  • for menn som har sex med menn som praktiserer analsex
  • for barn ved  konjunktivitt som oppstår 2-6 uker etter fødsel

Informasjon og testing 

Det er utarbeidet flere brosjyrer og nettsider som omhandler ungdom og seksualitet.

Seksuell rådgiving og testing for bl.a. klamydia gis av bl.a:

Tiltak ved enkelttilfelle

Smitteoppsporing, undersøkelse av seksualpartner. Ved smitteoppsporingen bør man inkludere seksualpartnere de siste 6 måneder, men det kan være aktuelt å utvide smitteoppsporingen til kontakter siste 12 måneder ettersom klamydia kan forløpe asymptomatisk i lang tid, kanskje år. Nyoppdaget klamydia behøver derfor ikke å bety utroskap.

Personer som har fått påvist klamydia utelukkes fra blodgivning minimum 6 måneder etter gjennomført behandling. Vedkommende vil bli vurdert med tanke på risikoatferd og midlertidig eller permanent utelukkelse fra blodgivning.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Tilfeller skal meldes av laboratorier en gang per år. Diagnostiserende leger skal ikke melde tilfeller. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av C. trachomatis ved nukleinsyreundersøkelse i et klinisk prøvemateriale fra anogenital traktus eller konjunktiva.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer .

 

Gresk: chlamys (kappe)