Lymfogranuloma venereum (LGV) - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Lymfogranuloma venereum er en bakteriell, seksuelt overført infeksjon (kjønnssykdom) som skyldes infeksjon med spesielle serotyper av klamydiabakterien.
Om LGV
LGV skyldes infeksjon med serovar L1, L2 eller L3 av Chlamydia trachomatis. Sykdommen ble tidligere kalt lymfogranuloma inguinale. Internasjonalt er sykdommen ofte kjent under forkortelsen LGV. Sykdommen forekommer endemisk i enkelte områder i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibia. Venerisk lymfogranulom har vært en svært sjelden sykdom i høyinnkomstland, men siden begynnelsen på 2000-tallet er det rapport mange tilfeller blant menn som har sex med menn i mange europeiske land, også i Norge.
Historisk bakgrunn
Sykdomsbildet ble første gang beskrevet 1786 og ble da oppfattet som en form av syfilis, og ikke før 1914 ble venerisk lymfogranulom anerkjent som en egen sykdom. C. trachomatis ble første gang påvist i 1907 og isolert i 1957 hos pasienter med trakom. Like etterpå ble mikroben også isolert fra genitalia. På 1960-tallet ble den anerkjent som en bakterie etter å ha vært annet som først en protozo og senere et virus. Bakterien ble påvist i 1923.
Vanlig genital chlamydiainfeksjon skyldes serovar D-K av Chlamydia trachomatis. Mens disse serovarene angriper sylinderepitel og i liten grad sprer seg, vil serovar som årsaker venerisk lymfogranulom vanligvis angripe lymfatisk vev og spres gjennom lymfen.
Smittemåte
Direkte kontaktsmitte ved seksuell kontakt.
Inkubasjonstid
Varierer, vanligvis 3- 30 dager.
Symptomer og forløp
Initialt arter sykdommen seg som et smertefritt sår eller vesikkel på ytre kjønnsorganer i eller ved endetarmen. Sårene vil normalt tilheles, men etterfølges i løpet av noen uker av regionale lymfeknutesvulster (buboer) i lysken eller anorektalt syndrom. Ved anorektalt syndrom kan pasienten oppleve rektale smerter og kløe og blodig utflod fra anus. Proktoskopi kan vise multiple ulcerasjoner i slimhinneveggen. Ubehandlet kan venerisk lymfogranulom medføre fisteldannelser, abscesser og kronisk lymfeobstruksjon. Sykdommen kan i sjeldne tilfeller forårsake hematogen spredning med feber, artritt, hepatitt og meningoencefalitt. Mistenkte tilfeller bør henvises til spesialist i dermatovenerologi.
Diagnostikk
Diagnosen stilles vanligvis først ved agenspåvisning av Chlamydia trachomatis ved bruk hjelp av nukleinsyreamplifiseringstester av penselprøver fra sår eller rektum. Ved positivt funn av rektal chlamydia bør prøve undersøkes videre for LGV (dvs. serovar L1, L2 eller L3). Per 2018 utføres slik serotyping kun ved Fürst medisinske laboratorium, St.Olavs hospital og Oslo Universitetssykehus Ullevål.
Forekomst i Norge
Lymfogranuloma venereum var meldingspliktig i MSIS i perioden 1993-2002. Totalt 6 tilfeller ble meldt i denne perioden, alle hos heteroseksuelle. Tre av disse var hos personer smittet i utlandet ved turistreise (Chile og Thailand), ett var et sekundærtilfelle smittet i Norge av en av disse personene og de to siste tilfellene var hos innvandrere smittet i tidligere hjemland (Ghana og Eritrea). LGV ble igjen meldingspliktig i MSIS fra 2019.
2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
Antall undersøkte for LGV | 214 | 326 | 429 | 460 | 704 | 861 |
Antall positive for LGV | 26 | 22 | 13 | 19 | 33 | 44 |
I 2013 ble data om LGV for første gang innhentet som et del av klamydiaovervåkingen. Alle LGV-tilfellene meldt siden 2013 har vært menn, og det er grunn til å tro at tilfellene hovedsakelig har vært blant menn som har sex med menn. Mer om LGV-situasjonen:
Behandling
Doksysyklin 200 mg i 21 dager, alternativt azitromycin.
Lymfogranuloma venereum er en genital infeksjon med Chlamydia trachomatis og betraktes derfor som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).
Forebyggende tiltak
Kondombruk beskytter. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Behandles som seksuelt overførbar sykdom med ev. smitteoppsporing.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom siden 1.1.2019. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av C. trachomatis ved nukleinsyreundersøkelse i et klinisk prøvemateriale fra anogenital traktus eller konjunktiva og påvisning av serovar L1, L2 eller L3.
Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: uretritt, genitalsår, regionale lymfeknutesvulster, cervicitt, proktitt. Med epidemiologisk tilknytning menes smitte fra person til person ved seksuell kontakt eller mor-til barn smitte.
Ved flere diagnostiserte tilfeller av sykdommen blant menn som har sex med menn i Norge, bør man vurdere å varsle tilfellene som et utbrudd til kommuneoverlegen som igjen skal varsle Folkehelseinstituttet, se Varsling av smittsomme sykdommer .