Reisebrev fra EAAP-kongressen i Firenze fra Paule Bhérer-Breton, PhD-student, NMBU
Forskning på matsystemers bærekraft
Forskningsfunn
|Publisert
Jeg fikk mulighet til å dele innsikt fra forskningen min i NewTools-prosjektet med et kunnskapsrikt publikum på EAAP (The European Federation for Animal Science) sin årlige konferanse.
Denne meldingen er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenDeltakerne viste stor interesse for hvordan NewTools-rammeverket kan integrere folkehelse og ernæringskvalitet sammen med sosiale og miljømessige påvirkninger, og diskuterte blant annet utfordringene ved å sikre at helse- og bærekraftsindikatorer forblir kompatible når man vurderer mat på produktnivå. Balansen mellom disse to dimensjonene – folkehelse og miljømessig og sosial bærekraft – krever nøye vurdering for å unngå at man mister essensiell informasjon på hvert av områdene.
Tilbakemeldingene understreket viktigheten av å fortsette å utforske hvordan rammeverk kan integrere begge dimensjoner og tilby omfattende innsikt i den totale bærekrafteffekten av matproduksjon.
The European Federation for Animal Science (EAAP)
EAAP er en internasjonal, ikke-statlig organisasjon dedikert til å fremme husdyrhold gjennom forskning og utvikling. Hvert år arrangerer EAAP sin årlige konferanse i en europeisk by, der forskere, bransjefolk og beslutningstakere møtes for å presentere forskning, diskutere utvikling og drøfte sentrale temaer innen husdyrvitenskap, som ernæring, genetikk, dyrehelse, teknologi og produksjonssystemer.
.
Den 75. EAAP-konferansen ble avholdt fra 1. til 5. september 2024, med temaet "Global kvalitet: Miljø, dyr og mat." Med 98 parallelle sesjoner tilbød kongressen et bredt spekter av presentasjoner og diskusjoner.
Årets konferanse fant sted i Firenze, Italia, en by kjent ikke bare for sin historiske og kulturelle betydning, men også for sin landbrukstradisjon. Toscana, hvor Firenze ligger, er kjent for sin produksjon av vin og olivenolje, samt som hjemsted for Chianina-rasen, en av verdens eldste storferaseraser. Denne settingen ga en ideell ramme for diskusjoner om bærekraftig gårdsdrift og husdyrproduksjon.
Om presentasjonen
I sesjonen med tittelen "Bygge kvalitet inn i animalske produkter for å forbedre bærekraften i fremtidens landbrukssystemer" presenterte jeg forskning fra min første publikasjon, som vurderer de sosiale og miljømessige påvirkningene av matvarer. Studien min fokuserte på anvendbarheten av to tilpassede rammeverk – Food System Sustainability og Sustainable Nutrient Security – på produktnivå. Disse rammeverkene ble brukt på syv matvarer produsert i Norge: melk, drivhustomater og -agurker, hvete, ammeku, sau og svin.
Dette arbeidet, utført i samarbeid mellom NMBU, NORSUS og Wageningen University, vurderte rammeverkene ut fra ni nøkkelkriterier: datatilgjengelighet, datanøyaktighet, brukervennlighet, transparens, effektivitet og relevans, samt balansen mellom enkelhet og kompleksitet. Målet med evalueringen var å forstå hvor anvendbare og effektive disse rammeverkene er for å gi omfattende bærekraftsvurderinger av individuelle matvarer.
Viktige funn
Vurderingen av anvendbarhet avdekket viktige avveininger ved bruk av rammeverkene. For eksempel økte inkluderingen av mindre brukte indikatorer, som biologisk mangfold og lokale mattradisjoner, relevansen av bærekraftsevalueringen. Samtidig reduserte dette imidlertid brukervennligheten, hovedsakelig på grunn av begrenset datatilgjengelighet og lavere presisjon i de tilgjengelige dataene for å beregne disse indikatorene. De mer omfattende rammeverkene hadde en tendens til å være komplekse, noe som svekket brukervennligheten og gjorde det utfordrende å implementere dem utenfor spesialiserte forskningsmiljøer.
Vurderingen avdekket også betydelige utfordringer med å måle sosial bærekraft på produktnivå. Begge rammeverkene slet med dette aspektet på grunn av avhengigheten av nasjonale data, som ikke fanget opp nyansene i sosial bærekraft for spesifikke matvarer. Dette gapet viser et kritisk behov for mer tilgjengelige og detaljerte sosiale data på produktnivå, spesielt for indikatorer som rettferdig arbeid og kulturell relevans.
Implikasjoner og kritiske hensyn
Et viktig funn i studien var at produktene ble rangert ulikt avhengig av hvilket rammeverk som ble brukt. Denne variasjonen understreker behovet for å være selektiv og kritisk ved valg av indikatorer i bærekraftsvurderinger, da ulike rammeverk prioriterer ulike aspekter av bærekraft. Det er derfor avgjørende å finne riktig balanse mellom indikatorene for å generere meningsfull innsikt om bærekraft.
Studien fremhever også behovet for å utvikle et omfattende rammeverk som effektivt kan vurdere både sosiale og miljømessige påvirkninger på produktnivå. Samtidig må det tas hensyn til avveiningene mellom kompleksitet, datatilgjengelighet og brukervennlighet for å sikre at rammeverket er anvendbart i praksis.
Den påfølgende diskusjonen handlet blant annet om integrasjonen av helse-relaterte indikatorer slik som blant annet matvarers næringstetthet, i et rammeverk for mat- og ernæringssikkerhet. Med rammeverk som opprinnelig er designet for å vurdere en befolknings generelle kosthold, viser det seg å være mer utfordrende å vurdere næringstetthet når rammeverket ble tilpasset produktnivå. Denne endringen kan ha visse begrensninger, men oppfordrer også til dypere refleksjon over hvordan man på en meningsfull måte kan integrere folkehelse og miljømessig og sosial bærekraft på matvarenivå.
