Foreldrekonflikter i ulike bostedsordninger
Forskningsfunn
|Publisert
Utvikler foreldrekonfliktene seg ulikt på tvers av ulike bostedsordninger når foreldre bor fra hverandre? Dette var vi interessert i å få mer kunnskap om i denne artikkelen.
Det er ikke uvanlig at foreldre har et forhøyet nivå av konflikter i forbindelse med at de går fra hverandre. Konfliktene kan dreie seg om uenigheter som har bygd seg opp over tid, eller det kan ha oppstått nye konflikter knyttet til samlivsbruddet. Heldigvis vil de aller fleste oppleve mindre konflikter over tid, men vi har lite kunnskap om hvorvidt foreldre krangler mer eller mindre over tid avhengig av hvilken bostedsordning barna har.
Fakta om bosetningsordningene i studien:
I løpet av oppveksten opplever nesten ett av fire barn at foreldrene går fra hverandre. En av de viktigste forholdene som foreldre må bli enig om, er hvor barnet skal bo. Det har blitt mer vanlig at barna bor like mye hos hver av foreldrene (50-50-ordning) sammenlignet med tidligere. Samtidig er det også mange barn som bor mer av tiden hos den ene forelderen.
Basert på antall dager som barna bodde hos hver av foreldrene innenfor en 14-dagers periode, delte vi bostedsordningene inn i fire hovedkategorier og tre tilleggskategorier:
- Symmetrisk delt bosted: 50% hos hver forelder (46,3 % av familiene)
- Asymmetrisk delt bosted: Mest tid hos den ene forelderen, og mellom 36-49% hos den andre forelderen (11,8 % av familiene).
- Fast bosted hos én forelder, men med mye samvær (16-35%) hos den andre forelderen (15,3% av familiene).
- Fast bosted hos én forelder, men med lite samvær (1-15%) med den andre forelderen (14,2% av familiene).
- Familier som endret til mindre deling over tid (5,6% av familiene)
- Familier som endret til mer deling over tid (4,4% av familiene)
- Familier som hadde ulike ordninger for ulike barn innad i samme familie (5,1% av familiene)
Foreldrekonflikter
Destruktive foreldrekonflikter har vist seg å være skadelig for barns utvikling. Vi trenger å forstå mer av hvordan ulike konfliktstrategier utvikler seg over tid når foreldre bor hver for seg. Dette er særlig viktig for å kunne gi tiltak til de familiene som trenger det mest. I denne artikkelen undersøkte vi fem ulike konfliktstrategier:
- Frekvens/intensitet i konflikt
- Samarbeid
- Unnvikelse
- Involvering av barn i konfliktene
- Verbal aggresjon
Vi undersøkte hvordan disse strategiene utviklet seg over tid på tvers av ulike bostedsordninger, og om utviklingen var ulik i familier med ytterligere risikofaktorer som vold, rus/psykisk helse og annen relasjonell sårbarhet.
Metode og resultater
Vi benyttet data fra FamilieForSK-studien, hvor i alt 1653 foreldre fra 1136 familier rekruttert fra Familieverntjenesten ble inkludert i analysene. Foreldrene besvarte spørreskjemaer i tre runder over en periode på om lag fire år.
Resultatene viste at det var det en nedgang i negative konfliktstrategier (frekvens/intensitet, unnvikelse, involvering av barn i konfliktene og verbal aggresjon) og økning i foreldres samarbeid over tid. Dette gjaldt for foreldre i alle bostedsordninger. Utviklingen av de ulike konfliktstrategiene var relativ lik på tvers av de ulike bostedsordningene, med unntak av strategien hvor foreldrene involverte barna i konfliktene. I familier der den ene av forelderen hadde mindre tid med barnet/barna (1%–14% og 15%–34%) rapporterte foreldrene i større grad at barna ble involvert i foreldrenes konflikter over tid, sammenlignet med foreldre som hadde mer deling (35%–49% og 50/50). I familier med ytterligere risikofaktorer var konfliktnivået generelt høyere over tid, og der det var en relasjonell sårbarhet (at foreldrene hadde lite tillit til hverandre og/eller hadde vært i retten) var det ingen reduksjon i at foreldrene involverte barna i konflikten, og dette var også uavhengig av type bostedsordning.
Implikasjoner
Resultatene som viser at konfliktstrategiene generelt utvikler seg «positivt» i alle bostedsordninger kan gi håp til foreldre som skiller lag om at ting ofte endrer seg til det bedre når det har gått litt tid. Men selv om det var en nedgang i destruktive konfliktdimensjoner over tid, viser funnene at konfliktnivået generelt var høyere i familier med ytterligere risikofaktorer. Det er derfor behov for å gi særlig støtte til disse foreldrene. Familievernkontorene er et sted hvor familier kan få hjelp med å håndtere konflikter og vansker i familien.
Referanse
Holt, T., Helland, M. S., Larsen, L., Gustavson, K., & Smyth, B. (2024). Interparental conflict trajectories across various child residence arrangements when parents live apart. Family Process, 00, 1–18. https://doi.org/10.1111/famp.13028
