Ernæringseksperter har rangert de mest spiste matvarene i Norge etter sunnhet
Forskningsfunn
|Publisert
Det er mye som kan ha betydning for hvor sunn en matvare er. I en ny studie har FHI og Universitetet i Oslo undersøkt hvordan norske ernæringseksperter rangerer 100 vanlige matvarer i det norske kostholdet etter sunnhet. Ernæringseksperter er i all hovedsak enige om hvordan matvarene bør rangeres.
Ekspertvurderingene har også blitt brukt til å sjekke samsvaret med to ernæringsprofiler som rangerer matvarer etter sunnhet, henholdsvis Nutri-Score og NewTools-prosjektets ernæringsskår.
Nutri-Score er en europeisk merkeordning som klassifiserer matvarer fra A (sunnere alternativer) til E (mindre sunne matvarer) basert på næringsinnholdet som står oppført bak på pakken. NewTools-score er en modifisert versjon av Nutri-Score som er tilpasset nordiske forhold og utviklet som del av forskningsprosjektet NewTools.
Studien er basert på masteroppgaven til Lisa Bucher Holm ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo. Ekspertene ble valgt ut fra deres omfattende kunnskap om de nasjonale kostrådene eller tilknytning til universiteter med sterke forsknings- og undervisningsmiljøer innen ernæring. Noen av ekspertene arbeider i Helsedirektoratet eller har vært del av Nasjonalt råd for ernæring. Ekspertene ble bedt om å gi matvarene «terningkast» på en skala fra 1 (minst sunn) til 6 (mest sunn).
–De 29 ekspertdeltagere ga ‘terningkast’ til de 100 matvarene. Matvarene var valgt for å representere de mest spiste matvarene i Norge, noen sunnere og noen mindre sunne versjoner av disse, og i tillegg noen utvalgte plantebaserte kjøtt- og meierierstatninger. Ekspertene ble bedt om å ta utgangspunkt i kostrådene i sine vurderinger av matvarene, forklarer Lisa Bucher Holm.
Stor enighet blant ekspertene
Ekspertene viste en høy grad av enighet om hvor sunne eller usunne matvarer typiske for det norske kostholdet er.
-Grønnsaker og fisk ble konsekvent rangert som sunne, mens søtsaker og kaker ble vurdert som minst sunne. Selv om enigheten var stor for de fleste matvarer, var det større variasjon i vurderingene for enkelte varer, slik som kjøttdeig, rosiner, fettrike meieriprodukter og smør, sier Lisa Bucher Holm.
Ganske bra samsvar med Nutri-Score og enda bedre med ”NewTools-skår”
Nutri-Score samsvarte godt med ekspertenes gjennomsnittlige ‘terningkast’ for de fleste mat- og drikkevarer. Det ble imidlertid avdekket noen avvik, spesielt mellom fullkornsprodukter og raffinerte kornprodukter som mel og pasta. Ekspertene rangerte fullkornsproduktene som sunnere og de raffinerte kornproduktene som mindre sunne, sammenlignet med det som blir indikert av matvarenes Nutri-Score.
For meieriprodukter som ost og fløte, skilte Nutri-Score i liten grad mellom helfete og magre produkter, mens de fleste ernæringsekspertene rangerte de magre meieriproduktene som sunnere enn de helfete. Ekspertene ga også høyere ‘terningkast’ til enkelte fiskeprodukter som røkelaks, mens plantebaserte alternativer til kjøtt og meieriprodukter ble rangert som mindre sunne av ekspertene, sammenlignet med Nutri-Score.
-NewTools-score, som har foreslått justeringer i Nutri-Score for sukker, fiber, innhold av fisk og fettkvalitet, samsvarte bedre med ekspertenes rangeringer på flere områder, spesielt for typisk usunne produkter som syltetøy, sjokoladeholdig frokostblanding, saftis og gelegodteri, men også for enkelte fiske- og meieriprodukter, forteller Mari Mohn Paulsen, kostholdsforsker ved FHI
En sammenligning av ekspertenes vurdering, Nutri-Score og NewTools-skår, er vist i tabellen nedenfor.
Potensiale for bruk av ernæringsskår i Norge
Resultatene fra studien indikerer at norske ernæringseksperter i all hovedsak er enige i hvordan vanlige matvarer bør rangeres etter sunnhet, og at Nutri-Score stort sett samsvarer bra med ekspertenes vurderinger. Den tilpassede NewTools-skåren gir enda bedre samsvar med ekspertenes vurdering og kan potensielt bidra til å veilede mot bedre valg og stimulere til sunnere produktutvikling i Norge, dersom den tas i bruk i merking eller i salgsverktøy. Implementering av en slik ernæringsskår i Norge vil imidlertid avhenge av beslutninger fra myndighetene og matvarebransjen.
Tabellen viser matvarene som inngikk i studien med ekspertenes ‘terningkast’ og NewTools-skår.
Blåt felt indikerer godt samsvar mellom ekspertene og NewTools-skår
Gult felt indikerer små avvik
Lyse rødt felt indikerer større avvik
Matvare | Ekspertskår* | Nutri-Score | NewTools-skår |
Grønnsaker | |||
Brokkoli, norsk, rå | 6 | A | A |
Tomat, norsk, rå | 6 | A | A |
Kikerter, hermetiske | 6 | A | A |
Tomat, hakket, hermetisk | 6 | A | A |
Sylteagurk | 3 | C | C |
Mais, hermetisk | 4 | A | A |
Frukt, bær, syltetøy og nøtter | |||
Eple, rå | 6 | A | A |
Avokado, rå | 6 | A | A |
Banan, rå | 6 | A | A |
Jordbærsyltetøy, rørt (82 % jordbær, 25 % sukker) | 3 | C | C |
Jordbærsyltetøy, lett (54 % jordbær) uten søtstoff | 2 | C | D |
Rosiner | 3 | D | D |
Peanøtter, uten salt | 5 | A | A |
Peanøtter, saltet | 2 | C | C |
Potet og potetprodukter | |||
Potet, rå | 6 | A | A |
Fløtegratinerte poteter (51 % potet, 8 % fett) | 2 | C | C |
Potetmospulver, ferdig tilberedt med vann, margarin/smør og melk | 3 | B | B |
Pommes frites, fryst (med solsikkeolje) | 2 | B | B |
Potetchips, salt | 1 | C | C |
Potetlompe, potetlefse | 3 | B | B |
Kornvarer | |||
Hvetemel, sammalt | 6 | A | A |
Kornblanding, m/frukt, müsli | 4 | C | C |
Frokostkorn, sjokoladesmak (23 % sukker) | 2 | C | D |
Pasta, fullkorn, tørr | 5 | A | A |
Ris, fullkorn | 5 | A | C |
Ris, polert | 2 | B | C |
Frokostkorn, havreringer | 3 | B | B |
Hvetemel, siktet | 2 | A | A |
Pasta, fin, tørr | 2 | A | B |
Brødprodukter | |||
Knekkebrød, fullkornsrug | 6 | A | A |
Brød, fra butikk, 75-100 % grovt | 6 | A | A |
Brød fra butikk, 50-75 % grovt | 5 | B | B |
Tortilla, tacolefse | 3 | C | C |
Rundstykke kjøpt i butikk, fint | 2 | C | C |
Brød fra butikk, 25-50 % grovt | 3 | B | B |
Knekkebrød, rug, med fyll, sandwich | 4 | D | D |
Meieriprodukter og plantebaserte alternativer | |||
Lettmelk (1 % fett) | 5 | B | B |
Yoghurt naturell | 5 | B | B |
Yoghurt, jordbær (3 % fett, 10 % sukker) | 3 | C | C |
Kremfløte (37 % fett) | 1 | D | E |
Skummet melk (0,1 % fett) | 6 | B | B |
Helmelk | 2 | C | C |
Lettrømme (18 % fett) | 3 | D | D |
Seterrømme (35 % fett) | 2 | D | E |
Cottage cheese (4 % fett, 13 % protein) | 5 | A | A |
Gulost (27 % fett) | 3 | D | D |
Mager skinkeost på tube (7 % fett) | 3 | D | D |
Brunost (28 % fett) | 2 | E | E |
Gulost lett (16 % fett) | 4 | D | D |
Brunost, lett (16 % fett) | 3 | E | E |
Soyabasert yoghurt | 3 | B | B |
Havrebasert drikke, med kalsium og vitaminer (D, B2, B12) | 4 | D | D |
Fisk og fiskeprodukter | |||
Laks, oppdrett, rå | 6 | A | A |
Torsk, oppdrett, rå | 6 | A | A |
Makrellfilet i tomat (60 % makrell), hermetisk | 5 | C | C |
Fiskekaker (60 % fisk) stekt i rapsolje | 5 | C | C |
Fiskegrateng, fryst (24 % fisk) | 4 | B | B |
Laks, røkt | 5 | E | D |
Kjøttprodukter og plantebaserte alternativer | |||
Kjøttdeig (13 % fett), storfe, u/salt og vann, rå | 3 | C | C |
Kokt skinke | 4 | C | C |
Grillpølse (19 % fett) | 2 | D | D |
Grillpølse, mager (10 % fett) | 3 | D | D |
Karbonadedeig (5 % fett), rå | 4 | B | B |
Kjøttkaker (58 % kjøtt, 13 % fett) | 3 | D | D |
Leverpostei (19% fett), ovnsbakt | 3 | D | D |
Kjøttdeig, kylling, rå (8 % fett) | 4 | A | A |
Falafel, kikertboller | 4 | A | A |
Plantebasert burger, soyaprotein | 4 | A | A |
Plantebasert pølse, soyaprotein | 3 | B | B |
Matfett (olje, margarin, smør og majones) | |||
Olivenolje | 5 | B | B |
Margarin, lett (40 % fett, 8 % mettet fett) | 4 | C | C |
Majones, ekte | 3 | D | C |
Margarin (60 % fett, 12 % mettet fett) | 3 | C | C |
Smør | 1 | E | E |
Smørblandet margarin (82 % fett, 40 % mettet fett) | 2 | E | E |
Diverse | |||
Tomatsuppe, av pulver ferdig tilberedt med vann | 3 | B | C |
Bernaisesaus, av pulver (ferdig tilberedt med margarin/smør, vann og melk) | 2 | D | D |
Brun saus, av pulver, ferdig tilberedt med vann | 3 | C | C |
Energibar m/sjokolade og kokos | 1 | E | E |
Kjøttkaker med brun saus, poteter og ertestuing (ferdigmat) | 3 | C | C |
Lasagne med kjøttdeig, fryst | 3 | C | C |
Lefse med kanel og sukker | 1 | D | E |
Popcorn, mikrobølgeovn | 2 | D | D |
Pizza, ferdig, frossen | 2 | C | C |
Juice og søte drikker | |||
Appelsinjuice | 4 | C | C |
Smoothie, 100 % fruktbasert | 5 | B | B |
Brus m/sukker | 1 | E | E |
Energidrikk m/sukker, taurin, koffein og B-vitaminer | 1 | E | E |
Husholdningssaft, drikkeklar, med sukker | 2 | E | E |
Brus, kunstig søtet, lett | 2 | C | C |
Iskaffe, mocca (9 % sukker) | 2 | B | B |
Søte pålegg, is og godteri | |||
Gelégodteri (53 % sukker) | 1 | D | E |
Honning | 1 | E | E |
Melkesjokolade (32 % fett, 52 % sukker) | 1 | E | E |
Sjokoladepålegg med nøtter (61% sukker) | 1 | E | E |
Saftis m/sjokoladetrekk | 1 | C | D |
Pastiller, uten sukker | 2 | C | C |
Kaker, boller, kjeks | |||
Kjeks m/sjokoladebiter | 1 | E | E |
Muffins, m/sjokolade | 1 | D | E |
Bolle m/rosiner | 1 | D | D |
*Median terningkast blant ernæringsekspertene