Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Ernæringseksperter har rangert de mest spiste matvarene i Norge etter sunnhet

Forskningsfunn

|

Publisert

Det er mye som kan ha betydning for hvor sunn en matvare er. I en ny studie har FHI og Universitetet i Oslo undersøkt hvordan norske ernæringseksperter rangerer 100 vanlige matvarer i det norske kostholdet etter sunnhet. Ernæringseksperter er i all hovedsak enige om hvordan matvarene bør rangeres.

Ekspertvurderingene har også blitt brukt til å sjekke samsvaret med to ernæringsprofiler som rangerer matvarer etter sunnhet, henholdsvis Nutri-Score og NewTools-prosjektets ernæringsskår.  

Nutri-Score er en europeisk merkeordning som klassifiserer matvarer fra A (sunnere alternativer) til E (mindre sunne matvarer) basert på næringsinnholdet som står oppført bak på pakken. NewTools-score er en modifisert versjon av Nutri-Score som er tilpasset nordiske forhold og utviklet som del av forskningsprosjektet NewTools.

Studien er basert på masteroppgaven til Lisa Bucher Holm ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo. Ekspertene ble valgt ut fra deres omfattende kunnskap om de nasjonale kostrådene eller tilknytning til universiteter med sterke forsknings- og undervisningsmiljøer innen ernæring. Noen av ekspertene arbeider i Helsedirektoratet eller har vært del av Nasjonalt råd for ernæring. Ekspertene ble bedt om å gi matvarene «terningkast» på en skala fra 1 (minst sunn) til 6 (mest sunn). 

–De 29 ekspertdeltagere ga ‘terningkast’ til de 100 matvarene. Matvarene var valgt for å representere de mest spiste matvarene i Norge, noen sunnere og noen mindre sunne versjoner av disse, og i tillegg noen utvalgte plantebaserte kjøtt- og meierierstatninger. Ekspertene ble bedt om å ta utgangspunkt i kostrådene i sine vurderinger av matvarene, forklarer Lisa Bucher Holm. 

Stor enighet blant ekspertene 

Ekspertene viste en høy grad av enighet om hvor sunne eller usunne matvarer typiske for det norske kostholdet er. 

-Grønnsaker og fisk ble konsekvent rangert som sunne, mens søtsaker og kaker ble vurdert som minst sunne. Selv om enigheten var stor for de fleste matvarer, var det større variasjon i vurderingene for enkelte varer, slik som kjøttdeig, rosiner, fettrike meieriprodukter og smør, sier Lisa Bucher Holm. 

Ganske bra samsvar med Nutri-Score og enda bedre med ”NewTools-skår” 

Nutri-Score samsvarte godt med ekspertenes gjennomsnittlige ‘terningkast’ for de fleste mat- og drikkevarer. Det ble imidlertid avdekket noen avvik, spesielt mellom fullkornsprodukter og raffinerte kornprodukter som mel og pasta. Ekspertene rangerte fullkornsproduktene som sunnere og de raffinerte kornproduktene som mindre sunne, sammenlignet med det som blir indikert av matvarenes Nutri-Score.  

For meieriprodukter som ost og fløte, skilte Nutri-Score i liten grad mellom helfete og magre produkter, mens de fleste ernæringsekspertene rangerte de magre meieriproduktene som sunnere enn de helfete. Ekspertene ga også høyere ‘terningkast’ til enkelte fiskeprodukter som røkelaks, mens plantebaserte alternativer til kjøtt og meieriprodukter ble rangert som mindre sunne av ekspertene, sammenlignet med Nutri-Score.  

-NewTools-score, som har foreslått justeringer i Nutri-Score for sukker, fiber, innhold av fisk og fettkvalitet, samsvarte bedre med ekspertenes rangeringer på flere områder, spesielt for typisk usunne produkter som syltetøy, sjokoladeholdig frokostblanding, saftis og gelegodteri, men også for enkelte fiske- og meieriprodukter, forteller Mari Mohn Paulsen, kostholdsforsker ved FHI 

En sammenligning av ekspertenes vurdering, Nutri-Score og NewTools-skår, er vist i tabellen nedenfor.  

Potensiale for bruk av ernæringsskår i Norge 

Resultatene fra studien indikerer at norske ernæringseksperter i all hovedsak er enige i hvordan vanlige matvarer bør rangeres etter sunnhet, og at Nutri-Score stort sett samsvarer bra med ekspertenes vurderinger. Den tilpassede NewTools-skåren gir enda bedre samsvar med ekspertenes vurdering og kan potensielt bidra til å veilede mot bedre valg og stimulere til sunnere produktutvikling i Norge, dersom den tas i bruk i merking eller i salgsverktøy. Implementering av en slik ernæringsskår i Norge vil imidlertid avhenge av beslutninger fra myndighetene og matvarebransjen. 

Tabellen viser matvarene som inngikk i studien med ekspertenes ‘terningkast’ og NewTools-skår.

Blåt felt indikerer godt samsvar mellom ekspertene og NewTools-skår
Gult felt indikerer små avvik
Lyse rødt felt indikerer større avvik

MatvareEkspertskår*Nutri-ScoreNewTools-skår
Grønnsaker   
Brokkoli, norsk, rå6AA
Tomat, norsk, rå6AA
Kikerter, hermetiske6AA
Tomat, hakket, hermetisk6AA
Sylteagurk3CC
Mais, hermetisk4AA
Frukt, bær, syltetøy og nøtter   
Eple, rå6AA
Avokado, rå6AA
Banan, rå6AA
Jordbærsyltetøy, rørt (82 % jordbær, 25 % sukker)3CC
Jordbærsyltetøy, lett (54 % jordbær) uten søtstoff2CD
Rosiner3DD
Peanøtter, uten salt5AA
Peanøtter, saltet2CC
Potet og potetprodukter   
Potet, rå6AA
Fløtegratinerte poteter (51 % potet, 8 % fett)2CC
Potetmospulver, ferdig tilberedt med vann, margarin/smør og melk3BB
Pommes frites, fryst (med solsikkeolje)2BB
Potetchips, salt1CC
Potetlompe, potetlefse3BB
Kornvarer   
Hvetemel, sammalt6AA
Kornblanding, m/frukt, müsli4CC
Frokostkorn, sjokoladesmak (23 % sukker)2C
Pasta, fullkorn, tørr5AA
Ris, fullkorn5A
Ris, polert2B
Frokostkorn, havreringer3BB
Hvetemel, siktet2AA
Pasta, fin, tørr2AB
Brødprodukter   
Knekkebrød, fullkornsrug6AA
Brød, fra butikk, 75-100 % grovt6AA
Brød fra butikk, 50-75 % grovt5BB
Tortilla, tacolefse3CC
Rundstykke kjøpt i butikk, fint2CC
Brød fra butikk, 25-50 % grovt3BB
Knekkebrød, rug, med fyll, sandwich4DD
Meieriprodukter og plantebaserte alternativer   
Lettmelk (1 % fett)5BB
Yoghurt naturell5BB
Yoghurt, jordbær (3 % fett, 10 % sukker)3CC
Kremfløte (37 % fett)1DE
Skummet melk (0,1 % fett)6BB
Helmelk2CC
Lettrømme (18 % fett)3DD
Seterrømme (35 % fett)2DE
Cottage cheese (4 % fett, 13 % protein)5AA
Gulost (27 % fett)3DD
Mager skinkeost på tube (7 % fett)3DD
Brunost (28 % fett)2EE
Gulost lett (16 % fett)4DD
Brunost, lett (16 % fett)3EE
Soyabasert yoghurt3BB
Havrebasert drikke, med kalsium og vitaminer (D, B2, B12)4DD
Fisk og fiskeprodukter   
Laks, oppdrett, rå6AA
Torsk, oppdrett, rå6AA
Makrellfilet i tomat (60 % makrell), hermetisk5CC
Fiskekaker (60 % fisk) stekt i rapsolje5CC
Fiskegrateng, fryst (24 % fisk)4BB
Laks, røkt5E
Kjøttprodukter og plantebaserte alternativer   
Kjøttdeig (13 % fett), storfe, u/salt og vann, rå3CC
Kokt skinke4CC
Grillpølse (19 % fett)2DD
Grillpølse, mager (10 % fett)3DD
Karbonadedeig (5 % fett), rå4BB
Kjøttkaker (58 % kjøtt, 13 % fett)3DD
Leverpostei (19% fett), ovnsbakt3DD
Kjøttdeig, kylling, rå (8 % fett)4AA
Falafel, kikertboller4AA
Plantebasert burger, soyaprotein4AA
Plantebasert pølse, soyaprotein3BB
Matfett (olje, margarin, smør og majones)   
Olivenolje5BB
Margarin, lett (40 % fett, 8 % mettet fett)4CC
Majones, ekte3D
Margarin (60 % fett, 12 % mettet fett)3CC
Smør1EE
Smørblandet margarin (82 % fett, 40 % mettet fett)2EE
Diverse   
Tomatsuppe, av pulver ferdig tilberedt med vann3B
Bernaisesaus, av pulver (ferdig tilberedt med margarin/smør, vann og melk)2DD
Brun saus, av pulver, ferdig tilberedt med vann3CC
Energibar m/sjokolade og kokos1EE
Kjøttkaker med brun saus, poteter og ertestuing (ferdigmat)3CC
Lasagne med kjøttdeig, fryst3CC
Lefse med kanel og sukker1D
Popcorn, mikrobølgeovn2DD
Pizza, ferdig, frossen2CC
Juice og søte drikker   
Appelsinjuice4CC
Smoothie, 100 % fruktbasert5BB
Brus m/sukker1EE
Energidrikk m/sukker, taurin, koffein og B-vitaminer1EE
Husholdningssaft, drikkeklar, med sukker2EE
Brus, kunstig søtet, lett2CC
Iskaffe, mocca (9 % sukker)2BB
Søte pålegg, is og godteri   
Gelégodteri (53 % sukker)1D
Honning1EE
Melkesjokolade (32 % fett, 52 % sukker)1EE
Sjokoladepålegg med nøtter (61% sukker)1EE
Saftis m/sjokoladetrekk1CD
Pastiller, uten sukker2CC
Kaker, boller, kjeks   
Kjeks m/sjokoladebiter1EE
Muffins, m/sjokolade1D
Bolle m/rosiner1DD

  *Median terningkast blant ernæringsekspertene  

 

Publisert