Fenoler og ftalater i urin - de første resultatene fra Euromix-studien
Artikkel
|Publisert
|Mengden kjemikalier i urin speiler kjemikaliene som deltakerne har fått i seg fra blant annet mat og kroppspleieprodukter. Her presenteres de første resultatene fra Euromix-studien.
EuroMix biomonitoreringsstudien er en del av et EU-prosjekt «European Test and Risk Assessment Strategis for Mixtures» (EuroMix), og ble gjennomført på Folkehelseinstituttet (FHI) fra 2016 - 2017.
Målet for prosjektet er å se på den reelle eksponeringen av kjemikaler som mennesker blir utsatt for daglig. Kjemikaliene kommer fra mange ulike kilder og fra mange ulike eksponeringsveier, som for eksempel mat, drikke og kosmetiske produkter.
Om kjemikaliene som ble målt
Kjemikalier i mat og kroppspleieprodukter (KPP) kan komme fra blant annet innpakningsmaterialene der kjemikaliene lekker over i produktet, fra andre kjemikalier fungerer som konserveringsmidler i kosmetiske produkter eller som UV-filter i solkrem.
- Ftalater (MEPA, ETPA, PRPA, BUPA) brukes som mykgjørere i plastprodukter og kan dermed lekke inn i matvarer fra disse plastproduktene. Ftalater finnes også i KPP som dusjgele, håndkrem, tannpasta og antirynkekrem og barberprodukter.
- Bisfenoler (BPA, BPS og BPF) er en av komponentene i harde plastprodukter. Selv om disse er sterkere bundet til plasten og i en annen type plast enn ftalater, så vil bisfenolene også overføres i mindre mengder til mat og KPP.
- Parabener brukes som konserveringsmiddel i mat og KPP, triklosan (TCS) brukes som antibakterielt middel, og oxybenzone (OXBE) brukes som solfilter i solkrem. Alle disse stoffene blir vi potensielt eksponert for daglig.
Kjemikaliene ble målt i 24-timers urin første studiedag. Det vil si at deler av alle urinprøvene til en deltager ble slått sammen til én prøve. Kjemikaliene som ble målt var fire parabener, fem bisfenoler, OXBE, TCS, triklokarban (TCC) og metabolitter fra åtte ftalater og 1,2-syklohekane 1, 2-sykloheksansyre diisononyl ester (DINCH). Disse ble analysert med ultrasensitiv væskekromatografi og tandem massespektrometri.
Studien er beskrevet i prosjektbeskrivelsen, men kort fortalt så ble studien utført over to døgn, separert med to til tre uker. Se figur 1.
- For begge døgnene førte deltagerne en kostdagbok, der de noterte og veide all mat, inkludert tilberedningsmetode og emballasjen til maten.
- De førte også kosmetikkdagbok og notert ned antall kvitteringer de berørte. Samtidig samlet de all urin.
- På morningen dagen etter oppstart kom deltagerne til FHI og der ble det tatt blodprøver og ett område av underarmen ble vasket.
- Deltagerne fylte også ut et matfrekvensspørreskjema og et skjema for personlige opplysninger (som vekt, alder, kjønn osv) og livsstil. Opplysninger som kunne identifisere personene var ikke inkludert.
Deltakerne
44 menn og 100 kvinner deltok studien, aldersspennet var fra 18 til 70 år. Utvalget av deltagere er ikke representativt for den generelle befolkningen i Norge. Flere har høyere utdanning og færre røyker enn i gjennomsnittsbefolkningen, se tabell 1.
Vi finner også en del signifikante forskjeller i kostholdet når vi sammenlikner deltagerne i EuroMix med den nasjonale kostholdsstudien Norkost.
Tabell 1. Informasjon om deltakerne.
|
Grunnleggende informasjon |
Menn (n=44) |
Kvinner (n=100) |
|
Alder (år, gjennomsnitt ± SD) |
43.4 ± 11.7 |
42.2 ± 12.3 |
|
Vekt (kg, gjennomsnitt ± SD) |
82.0±8.5 |
65.2±8.9 |
|
Høyde (m, gjennomsnitt ± SD) |
1.81±0.06 |
1.68±0.06 |
|
BMI (kg/m2, gjennomsnitt ± SD) |
25.0 ± 2.34 |
22.8 ± 3.78 |
|
Status røyking (n): |
||
|
Ikke-røykere |
26 |
64 |
|
Tidligere røykere |
11 |
24 |
|
“Fest” røykere |
7 |
12 |
|
Utdannelse (n): |
||
|
Universitet/høyskole inntil to 4 år |
8 |
22 |
|
Universitet/høyskole > 4 år |
36 |
78 |
|
Kvinner med barn (n): |
||
|
Ingen barn |
- |
45 |
|
1 barn |
- |
19 |
|
2 barn |
- |
26 |
|
3-4 barn |
- |
10 |
Kosthold og bruk av kosmetikk
En oversikt over de matvaregruppene deltakerne spiste mest av er vist i Figur 2. Inntaket er størst for ulike drikker (målt i liter/dag). Deretter var det frukt og bær, grønnsaker, meieriprodukter og brød som det ble spist mest av. Det er ingen signifikant forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder inntak av disse matvaregruppene.
Figur 3 viser gjennomsnittlig bruk av kosmetiske produkter. Håndsåpe er helt klart det som blir brukt mest, både hos kvinner og menn. Gjennomsnittlig vasket deltagerne hendene 10 ganger pr. dag (10 ± 5,4).
Figuren viser også at for enkelte produkter er det signifikant forskjell i bruken mellom kvinner og menn, som f.eks. ansiktskrem og -rens, tannpasta og bruken av deodorant.
Flere av produktene ble bare brukt av kvinner (vises ved brede blå søyler i Figur 3). Hårstyling var det eneste produktet som ble brukt mer av menn enn av kvinner.
Fenoler, ftalater og parabener målt i urin fra første innsamlingsdøgn
Når man måler kjemikalier i urin, ønsker man å korrigere for at deltagerne drikker forskjellige mengder, og at urinen dermed har ulik fortynning. For å korrigerer for dette måles spesifikk gravitasjon (SG) i alle urinprøvene, her sammenlignes tettheten av urin med tettheten av vann.
Omdanningsprodukter fra 8 ftalater, DINCH, bisfenol A (BPA) og triklosan (TCS) ble funnet i 88-100 % av urinprøvene. Bisfenol S (BPS) og bisfenol F (BPF) ble funnet i henholdsvis 29 % og 4 % av prøvene. Bisfenol B (BPS), bisfenol AF (BPAF) og triklokarban (TCC) ble ikke funnet i noen av prøvene. Ulike parabener ble målt i 50-100 % av urinprøvene.
Det ble målt høyere konsentrasjoner av parabener i urin fra kvinner sammenliknet med målinger i urin fra menn. Det var signifikante forskjeller mellom kjønnene (Figur 4) spesielt for methylparaben, MEPA (p ≤ 0,05 ) som hadde sammenheng med inntak av blant annet kjøtt, melkeprodukter og ost, ethylparaben (ETPA) som hadde sammenheng med inntak av frukt, grønt og ulike drikker, samt propylparaben (PRPA) (p≤ 0,001) som hadde sammenheng med inntak av kornvarer, meieriprodukter og ost.
Ti av ftalatmetabolittene ble funnet i 100 % av urinprøvene, resten av ftalatmetabolittene og DINCH ble funnet i 88 til 97 % av urinprøvene. For alle ftalatmetabolittene, bortsett fra DEP, var mengden signifikant høyrer hos menn enn hos kvinner, se figur 5.
Ftalater finner man i de fleste matvaregrupper, som f.eks. korn, grønnsaker, frukt og bær og kjøtt og i mange ulike kroppspleieprodukter, som f.eks. dusjsåpe, balsam, antirynkekrem, tannkrem parfyme og barberingsprodukter.
Konklusjon
Ut i fra resultatene ser man at deltakerne i denne studien blir eksponert for en blanding av fenoler og ftalater fra mat og drikke og kroppspleieprodukter. Det er flere ulike matvarer som ser ut til å være kilde til denne eksponeringen. Dette tyder på en sammensatt eksponering for mange kjemikalier fra mange ulike kilder, som igjen er avhengig av individets kosthold og kosmetikkbruk.