Forventet levealder i Norge

Hovedpunkter

• Forventet levealder er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsen i et land eller en kommune.
• I 2022 var forventet levealder 84,4 år for kvinner og 80,9 år for menn.
• Forventet levealder har økt mer eller mindre kontinuerlig fram til 2020, bare avbrutt av verdenskriger og spanskesyken i 1918.
• Forventet levealder har sunket i 2021 og 2022. Fallet skyldes en økning i dødelighet som i stor grad kan tilskrives covid-19-pandemien.
• Fra om lag 1940 ble kvinners levealder stadig høyere og økte mer enn menns. De siste 20 årene har forskjellen mellom menns og kvinners levealder blitt mindre.
• Det er store forskjeller mellom fylker og bydeler.
• I perioden etter 1960 har sosiale forskjeller i levealder økt.
• I perioden etter 1960 har Norge gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et stykke ned på verdensrankingen. Utviklingen virker noe mer gunstig de siste 10-15 årene.
• Norge har hatt en mindre gunstig utvikling i dødelighet i de yngste og eldste aldersgruppene enn det andre OECD-land har hatt. 

Forventet levealder for kvinner og menn

I 2022 var forventet levealder i Norge over tre år lengre for kvinner enn for menn, 84,4 år for kvinner mot 80,9 år for menn (SSB, 2023b).

I Norge kan vi beregne forventet levealder med brukbar presisjon tilbake til 1846, se figur 1.

• Den forventede levealderen i 1846 var om lag 50 år for kvinner og et par år lavere for menn.
• I 2022 hadde forventet levealder steget til 84,4 år for kvinner mot 80,9 år hos menn.

Forventet levealder steg stort sett kontinuerlig fra 1846 til 2020. Fram til 1890-tallet var veksten ganske svak og med en god del svingninger fra år til år. Det er likevel verdt å merke seg at den forventede levealderen i Norge var helt i verdenstoppen allerede i 1850.

I 2022 sank forventet levealder for begge kjønn. Beregninger fra FHI viser at mye av den økte dødeligheten i 2022 kan tilskrives covid-19-relaterte dødsfall (Knudsen et al., 2023). Fallet gjør at forventet levealder i 2022 var tilbake på samme nivå som i 2017 (SSB, 2023a).

Som figur 1 viser har forventet levealder vært høyere for kvinner enn for menn i hele perioden fra 1846 til 2020.

Veksten i forventet levealder var sterkest mellom 1920 og 1950. Etter dette hadde vi en periode på 20-30 år der menns forventede levealder stod stille og til dels gikk ned. For kvinnene var utviklingen noe bedre, og resultatet ble en stor forskjell mellom menns og kvinners forventede levealder. Fra rundt 1975 begynte så mennenes forventede levealder å øke igjen. I de siste 20 årene har forskjellen i forventet levealder mellom menn og kvinner gradvis blitt mindre.

Den samme forskjellen mellom menn og kvinner finner vi i de fleste land som det er naturlig å sammenligne med. En forklaring på det økende gapet i levealder mellom kjønnene etter 1950, er at menn har endret levevaner i større grad og tidligere enn kvinner har gjort det.

Menn begynte å røyke først, og var også de som først ble rammet av økning i røykerelaterte dødsfall, slik som hjerteinfarkt og lungekreft. Kvinner begynte å røyke på et seinere tidspunkt og opplevde følgelig røykerelaterte dødsfall seinere. Tilsvarende forskjeller mellom menn og kvinner kan knyttes til bilulykker og annen voldsom død.

Dødeligheten i ulike aldersgrupper

Forventet levealder er bestemt av dødeligheten ved alle aldre. Når levealderen tidlig på 1900-tallet var så mye lavere enn i dag, skyldes det i særlig grad høyere spedbarnsdødelighet.

I Norge i dag skjer de aller fleste dødsfall i høyere alder, og det er dødeligheten i eldre aldersgrupper som nå er avgjørende for forventet levealder. Motsatt vil selv en dobling av dødeligheten i alderen 2-10 år gi små utslag, fordi det er forholdsvis få dødsfall i denne aldersgruppen.

Figuren ovenfor viser dødelighetsrater (døde per 10 000 i ett kalenderår) etter alder i Norge fra 1961 til 2019. Vi ser at:

• Det generelle bildet er at dødeligheten faller ved alle aldre.
• Den største endringen i dødelighet over tid finner vi for spedbarn og barn, og dette er tydeligst for gutter. Den røde linjen viser siste tidsperiode.
• Det er et markert fall i dødelighet ved nesten alle aldre fra perioden 2000-2010 til perioden 2010-2020.
• For voksne menn mellom 30 og 70 år var fallet veldig svakt mellom 1960 og 1990 (de tre øverste linjene), deretter betydelig sterkere fram til 2010. For kvinner var fallet totalt noe mindre og ikke minst mer jevnt fordelt over hele perioden. Sammenligner vi de to nederste linjene er derimot bildet temmelig likt for kvinner og menn. 
• For de eldste aldersgruppene har fallet i dødelighet vært større for kvinner enn menn, og er tydelig helt opp til 90 års alder. For menn er det bare små endringer, særlig over 80 års alder.

Forskjeller mellom kommuner, bydeler og fylker

Det er forskjeller mellom regioner, fylker og bydeler når det gjelder dødelighet og forventet levealder.

Forskjeller mellom fylkene 1990-2015

Figur 3a og 3b viser forventet levealder blant menn og kvinner i landet (nederst til venstre i figurene) og fylkene, i perioden 1990-2015.

I figur 3a og 3b ser vi at:

• Levealderen er høyest på Vestlandet og lavest i Finnmark, Østfold og Hedmark.
• I 2015 var forskjellen mellom fylkene opptil 2,5 år. For kvinner var det en forskjell på 2,2 år mellom Møre og Romsdal (høyest) og Finnmark (lavest). For menn var det en forskjell på 2,5 år mellom Akershus (høyest) og Finnmark (lavest).
• Forskjellene mellom fylkene har vært ganske stabile over tid, men det er en svak tendens til at de fylkene som hadde lavest levealder rundt 1990, har hatt sterkest økning i levealder etterpå. De har dermed delvis tatt igjen fylkene med høyest levealder.
• Oslo har hatt tydelig økning i forventet levealder, mens for eksempel Hedmark bare har hatt svak økning.

Forskjeller mellom kommuner og bydeler

De geografiske forskjellene er enda mer slående når vi sammenlikner kommuner og bydeler.

• Det er opp til 10-12 års forskjell i forventet levealder mellom menn som bor i kommunene med høyest og lavest levealder. For kvinner er tilsvarende forskjell opp til 8-10 år.
• Innad i Oslo er det for menn opp til 8 års forskjell i forventet levealder mellom bydeler. Dette er en forskjell som er omtrent like stor som økningen i levealder for landet under ett fra 1960 til 2015, se figur 1.
• Kommunehelsa statistikkbank har flere kommune- og bydelstall.

Utdanning og levealder

Det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge. Personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet har gjennomgående lavest dødelighet. Det har vært framhevet som et paradoks at slike forskjeller er vel så høye i de nordiske landene som ellers i Europa, til tross for godt utbygde velferdsordninger med samme rettigheter for alle (Dahl, 2014). Tall for 2015 viser:

• Menn med universitets- eller høyskoleutdanning har 6,4 år lengre forventet levealder enn menn med grunnskole. For kvinner er forskjellen 5 år. Se også figur 5. 

Dersom man er gift, har universitets- eller høyskoleutdanning, og har ektefelle på samme utdanningsnivå, er levealderen 8-9 år høyere enn for ugifte personer med grunnskoleutdanning (Kravdal, 2017).

Sosiale forskjeller i levealder

Analyser av data fra 1960 til 2009 viser at det var en nedgang i forventet gjenstående levetid blant menn i gruppene med kortest utdanning i tiåret fra 1960 til 1970 (Steingrimsdottir, 2012). Fra 1970-tallet til 2000 økte levealderen i alle gruppene blant både kvinner og menn, men mest blant dem med lengst utdanning.

Figur 4 viser forventet levealder (ved 35 års alder) i Norge 1961-2020 gruppert etter utdanningsnivå. Som figuren viser, har både kvinner og menn med universitet/høyskole hatt høyest forventet levealder i hele perioden.

Figur 5 viser forskjell i forventet levealder mellom 35-åringer som har grunnskole og de som har høyskole/universitetsutdanning for perioden 1991 til 2018. Forskjellen er økende for kvinner i hele perioden, men kan se ut til å flate ut de siste årene. For menn økte forskjellene fram til 2004, etterfulgt av en avflating fram til 2009. I perioden etter dette ser det imidlertid ut til at forskjellen igjen er svakt økende.

• Se også kapittel om Sosiale helseforskjeller i Folkehelserapporten.

Internasjonale forskjeller i levealder

Et av de viktigste målene for folkehelsearbeidet er at «Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder» (Meld. St. 34, 2013). Figur 6a og 6b viser forventet levealder i ulike land i 2017. Dette er det seneste året det finnes tall for et representativt utvalg land. Som vi ser av figurene, er forskjellen mellom de landene som har høy levealder små, særlig hvis vi ser bort fra japanske kvinner som har lengst forventet levealder i verden. Vi ser at norske menn ligger helt i tetsjiktet, mens norske kvinner plasseres seg noe lavere. For bare noen få år siden lå riktignok både norske menn og kvinner plassert omtrent der norske kvinner plasserer seg i 2017.

Den plasseringen Norge får i en slik rangering, er litt vilkårlig. Tabell 1 nedenfor viser tall fra ulike sentrale internasjonale datakilder i 2011. Norges plassering varierer mellom 11. og 17. plass for begge kjønn samlet.

Til dels skyldes variasjonen at de ulike kildene har tatt med flere eller færre land i sammenlikningen, dels skyldes det at ulike organisasjoner har ulike protokoller for datainnsamling og beregning av levealder.

Siden de reelle ulikhetene er så små, vil små forskjeller påvirke rangeringen. For eksempel ser vi at det er forskjellige land som utgjør «topp tre» i de fem rangeringene. Små forskjeller er også årsaken til at Norges plassering hopper noe opp og ned i årene 1990-2015. Dermed skal vi nok heller ikke legge overdreven vekt på norske menns «klatring» de siste årene.

Dersom vi holder oss til de store linjene, er det likevel klart at Norge har gått fra en topp tre-plassering til en plassering noe lengre ned på lista. Figur 7 viser utviklingen i forventet levealder for land som i lange perioder etter 1850 har hatt verdens høyeste kjente forventede levealder.

Kommentarer til figur 8:

• Et hovedtrekk  er at det har vært sterk konvergens i levealder  i denne gruppen av land. Med dette mener vi at selv om landene før lå på ganske ulike nivå, har de steget mot et temmelig likt nivå i dag. Land som Island, Sveits og Japan startet mye lavere enn Norge og Sverige, men har steget raskere og ligger i dag endog noe høyere.
• Både for menn og kvinner hadde Norge den høyeste registrerte levealderen fra 1850 til ut på 1880-tallet (lilla linje i figuren). Dette skjedde i en periode da Norge var et av de landene i vår del av Europa.
• I perioden 1947-1955 for menn og 1945-1970 for kvinner lå forventet levealder i Norge igjen på verdenstoppen, hårfint foran Sverige (rød linje i figuren). Senere har levealderen steget mindre her til lands enn i flere andre land, inkludert Sverige.
• I perioden fra 1960 fram til i dag har Norge gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et stykke lenger ned på lista. Dette betyr at utviklingen i dødelighet i Norge har vært mindre gunstig enn i land vi liker å sammenlikne oss med. 

For å få en mer detaljert oversikt over dette kan vi se på dødeligheten ved forskjellige aldre. I figur 9 sammenlignes dødeligheten i Norge med gjennomsnittet i OECD, og i figur 10 sammenliknes Norge med Sverige.

Figurene er tegnet som et kart for hvert kjønn. X-aksen (vannrett) viser kalenderår og y-aksen (loddrett) alder. Rødlige og oransje farger angir at dødeligheten er høyere i Norge enn i referansebefolkningen i henholdsvis OECD og Sverige. Gult angir at dødeligheten i Norge er på nivå med eller marginalt lavere enn referansebefolkningen. Grønne farger angir at dødeligheten er lavere.

Kommentarer til figur 9:

• I figur 9 ovenfor er Norge sammenliknet med OECD. Du finner aldersgrupper på loddrett akse. Vi ser at Norge har lavere dødelighet for de fleste aldersgrupper (dyp grønn) tidlig i perioden, men får en utvikling mot samme og høyere dødelighet enn OECD fram til omtrent år 2005 (fra grønn til gul og oransje for flere aldersgrupper). Med andre ord var dødelighetsnedgangen i disse aldersgruppene svakere enn snittet i OECD. Denne trenden er delvis reversert etter år 2005.
• De eldste samt barn og unge hadde den mest ugunstige utviklingen fram til 2005, illustrert ved  at fargen går fra grønt til oransje. Endringen for barn og unge er spesielt sterk, men vi må ta med i vurderingen at det i denne aldersgruppen er svært få dødsfall.

  

I sammenligningen mellom Norge og Sverige i figur 10 ser vi mye av det samme bildet som i figur 9. Riktignok har Sverige stort sett hatt lavere dødelighet i hele perioden, men trendene er mye de samme som målt opp mot OECD. I sammenlikningen med Sverige er den relativt ugunstige utviklingen for ungdom og unge voksne enda tydeligere enn i sammenlikningen med OECD i figur 9. Men også målt opp mot Sverige er det tydelig at Norge har hatt en bedre utvikling de siste 10-15 årene.

Figur 11 viser en sammenlikning av dødeligheten i Norge og OECD etter hovedgrupper av dødsårsaker. OECD-snittet er i denne figuren beregnet ut fra europeiske OECD-land. 

Figur 11 viser blant annet at:

• Norske kvinner har lav dødelighet av hjerte- og karsykdommer sammenliknet med OECD (under OECD-snittet for alle aldersgrupper, se den første delfiguren)
• Dødeligheten av kreft blant norske kvinner er like høy eller høyere enn i OECD

For menn er det ikke så klare forskjeller mellom sykdomsgruppene. Dødelighetene ligger gjennomgående lavere enn i OECD (de nederste to delfigurene til venstre).

For dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft kommer Norge bedre ut enn OECD når det gjelder aldersgruppene under 60 år, men ikke for høye aldersgrupper

• Norge har høyere dødelighet enn OECD for ulykker, spesielt for yngre aldersgrupper. Det er verdt å merke seg den uheldige utviklingen for unge kvinner de siste årene (figuren øverst til høyre).
• Dødelighet fra kreft blant de aler eldste har økt i Norge relativt til OECD.
• I 2003 og 2005 ble internasjonal kodepraksis endret for henholdsvis overdosedødsfall (forgiftninger) og lårhalsbrudd i forbindelse med fallulykker. Dette påvirker kurvene for ulykker.