Sesonginfluensavaksine
Oppdatert
To vaksinetyper til bruk mot sesonginfluensa er godkjent i Norge, henholdsvis inaktiverte injeksjonsvaksiner og levende svekket influensavaksine som administreres som nesespray.
Influensavaksiner til injeksjon er vaksiner som settes subkutant eller intramuskulært. Vaksinene inneholder immunologisk viktige deler av drepte influensavirus, og omtales som inaktiverte vaksiner. Vaksinevirusene dyrkes på befruktede hønseegg eller i cellekulturer, og inaktiveres vanligvis med formalin. Vaksinene kan enten være laget av viruspartikler som er delt opp (splitvaksine), eller av overflateantigener fra slike virus (subenhetsvaksine). Det finnes i dag tre ulike typer inaktivert influensavaksine: tradisjonell vaksine som er godkjent til alle over 6 måneder, samt høydosevaksine og vaksine som er tilsatt adjuvans som er godkjent for eldre aldersgrupper. De to siste er laget for å øke immunresponsen hos eldre personer som ikke har så god effekt av den vanlige vaksinen. I sesonginfluensavaksine inngår elementer fra fire forskjellige virus; to A-stammer og to B-stammer.
Levende svekket (attenuert) influensavaksine (LAIV) i form av nesespray er i Europa godkjent for barn fra 2 år til og med 17 år. Vaksinen inneholder kuldeadapterte, temperaturfølsomme, svekkede influensavirus. Dette innebærer at disse virusene replikerer godt i det kjølige miljøet i neseslimhinnen, men ikke ved vanlig kroppstemperatur.
Verdens helseorganisasjon anbefaler å øke bruken av sesonginfluensavaksine for å redusere sykdom og død relatert til infeksjon med influensavirus. Økt bruk vil medføre at man er bedre forberedt ved en pandemi, og det vil bidra til å øke kapasiteten for produksjon av influensavaksine.
Universelle influensavaksiner
Fordi influensavirus stadig endrer seg, vil immunitet etter gjennomgått sykdom eller vaksinasjon med dagens vaksiner være begrenset mot nye virus. Universelle vaksiner som inneholder viruskomponenter som er stabile over tid og som forekommer i alle influensa A-virus, er under utvikling og kan potensielt bli tilgjengelige i løpet av noen år. Inntil slike vaksiner blir tilgjengelige må man fortsette å tilpasse vaksinene til de til enhver tid sirkulerende virustyper.