HPV-vaksine (Humant papillomavirus) – håndbok for helsepersonell

Sist endret 13.03.2025

HPV-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet for å beskytte mot kreft som skyldes infeksjon med humant papillomavirus. Fra høsten 2018 har det vært et kjønnsnøytralt tilbud på 7. trinn.

HPV-infeksjon og HPV-relatert kreft

Humant papillomavirus (HPV) er en gruppe DNA-virus der det hittil er identifisert rundt 200 ulike genotyper (1). Om lag 40 av disse smitter ved seksuell kontakt. HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen både hos kvinner og menn. Det er anslått at over 70 % av befolkningen får en genital HPV-infeksjon i løpet av sitt seksuelt aktive liv og at om lag 10 % av befolkningen til enhver tid er smittet (2,3). HPV-infeksjon forekommer hyppigst hos de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene. I en norsk studie som undersøkte forekomsten av HPV i urinprøver fra uvaksinerte jenter og unge kvinner, ble det funnet HPV hos 15-20 % av 17-åringene og hos 45 % av 21-åringene (4). HPV-typer som infiserer hud og slimhinner i anogenitalregionen smitter hovedsakelig ved samleie, men kan også smitte via intim hudkontakt. Mange får derfor HPV-infeksjon før de har hatt sitt første samleie. Kondom gir delvis, men ikke fullstendig beskyttelse mot smitte, fordi HPV også forekommer på hudområder i anogenitalområdet som ikke er beskyttet av kondom. Vanligvis forløper HPV-infeksjon uten symptomer og går over av seg selv, men hos enkelte vedvarer infeksjonen. Naturlig immunrespons på HPV er svak, blant annet fordi infeksjonen er lokal i overflateepitel og ikke medfører viremi (5). HPV-infeksjon kan forekomme flere steder i kroppen, men det er infeksjon i livmorhals det er mest kunnskap om.

De ulike HPV-typene klassifiseres i såkalte høyrisiko- og lavrisiko HPV-typer. Høyrisiko HPV-typer kan forårsake kreft. Lavrisiko HPV-typer er assosiert med vorter (papillomer), kjønnsvorter (kondylomer) og lavgradige celleforandringer som går over av seg selv. Det er mest kunnskap rundt HPV-relatert sykdom og vaksineeffekter i livmorhals.

Infeksjon med en kreftfremkallende HPV-type er første trinn i en prosess som via en rekke celleforandringer kan føre til utvikling av livmorhalskreft. Dette er en prosess som kan ta flere tiår (6). I Norge er HPV 16 og HPV 18 til sammen årsak til om lag 78 % av tilfellene av livmorhalskreft (7). Av de øvrige tilfellene med livmorhalskreft i Norge, står HPV 31, 33, 35, 45, 52 og 56 til sammen ansvarlig for om lag 16 % (7). Celleforandringer i livmorhalsen, «cervical intraepithelial neoplasia» (CIN) graderes etter alvorlighet (CIN 1,2 og 3). CIN2-3 regnes som alvorlige forstadier til kreft. På verdensbasis er livmorhalskreft årsak til mer enn 250 000 dødsfall årlig. I Norge får hvert år rundt 300 kvinner livmorhalskreft og rundt 70 kvinner dør årlig av denne sykdommen (8).

Vedvarende HPV-infeksjon er også sterkt assosiert med kreftutvikling i vulva, vagina og penis, samt endetarm og svelg. Flesteparten av disse krefttilfellene skyldes infeksjon med HPV 16 og 18. Ingen av disse kreftformene er så vanlige som livmorhalskreft, men utgjør likevel totalt et betydelig antall hvert år. Hvis man ser bort fra livmorhalskreft, er det estimert at det i Norge opptrer om lag 200 tilfeller med HPV-relatert kreft årlig, hvorav ca. 100 tilfeller hos menn (9-11). Hos menn er over 80 % av HPV-relatert krefttyper forårsaket av HPV-type 16 og 18, og gjennomsnittsalderen for HPV-relatert kreft hos menn er over 60 år (12).

Humant papillomavirus (HPV) – genitale infeksjoner i smittevernhåndboka for helsepersonell (FHI).

HPV-vaksiner

Tre HPV-vaksiner har markedsføringstillatelse i Norge: Cervarix «GlaxoSmithKline», Gardasil og Gardasil 9 «MSD». Gardasil er faset ut og ikke til salg i Norge. Gardasil og Cervarix fikk markedsføringstillatelse i 2006 og 2007 og Gardasil 9 i 2015.

Vaksinene består av viruslignende partikler (VLP) dannet av genteknologisk framstilt overflateprotein fra HPV. Vaksinene er ikke levende, inneholder ikke virus-DNA og kan ikke gi infeksjon.

Vaksinene fungerer ved å beskytte mot HPV-infeksjon. Siden det er kronisk infeksjon som gir kreft, vil beskyttelse mot infeksjon også gi beskyttelse mot kreft. Alle de tre vaksinene inneholder proteiner fra HPV-genotypene 16 og 18. Gardasil og Gardasil 9 inneholder i tillegg proteiner fra HPV type 6 og 11, to HPV-typer som forårsaker kjønnsvorter. Gardasil 9 inneholder proteiner fra ytterligere fem høyrisiko HPV-typer (genotype 31, 33, 45, 52 og 58). Alle de tre vaksinene inneholder aluminiumadjuvans for å forsterke responsen. I Gardasil og Gardasil 9 brukes aluminiumhydroksysulfat, mens Cervarix inneholder adjuvansen AS04, som består av aluminiumhydroksyd og monofosforyl lipid A. HPV-vaksine inneholder ikke sporstoffer av egg. Vaksinene inneholder heller ikke kvikksølv.

Gardasil har ATC-kode J07B M01 og SYSVAK-kode HPV01. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på ATC-kode eller produktnavn på legemiddelsøk på Direktoratet for medisinske produkters nettsider (dmp.no).

Cervarix har ATC-kode J07B M02 og SYSVAK-kode HPV02. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på ATC-kode eller produktnavn på legemiddelsøk på Direktoratet for medisinske produkters nettsider (dmp.no).

Gardasil 9 har ATC-Kode J07B M03 og SYSVAK-kode HPV09. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på ATC-kode eller produktnavn på legemiddelsøk på Direktoratet for medisinske produkters nettsider (dmp.no).

Hvordan måles HPV-vaksiners effekt?

Forstadier til kreft kan i mange tilfeller oppdages og behandles. Tidlig behandling bedrer prognosen. Dersom man oppdager forstadier til kreft hos studiedeltagere, vil det være uetisk å la være å behandle dette for å avvente kreftutvikling. I kliniske studier av HPV-vaksine er det derfor ikke brukt kreftutvikling som endepunkt, men andre indirekte mål på effekt:

Immunrespons (antistofføkning)
Effekt mot HPV-infeksjon
Effekt mot forstadier til kreft

Bruk av alvorlige forstadier som foreløpig tegn på kreftutvikling (surrogatendepunkt for kreft) i vaksinestudiene anerkjennes av WHO og internasjonale legemiddelmyndigheter. Endelig effekt mot kreft kan først dokumenteres gjennom langtidsoppfølging av de som vaksineres (opptil flere tiår). Kunnskapen om HPV-vaksinenes effekt kommer både fra studier som har ført til godkjenning av preparatet og oppfølgingsstudier av disse populasjonene. Dette er studier som er gjort av produsentene i en begrenset populasjon med svært god oppfølging. I tillegg kommer data fra oppfølging av vaksinerte befolkningsgrupper gjennom vaksinasjonsprogram. Slik oppfølging gjøres både i regi av produsentene, men også av andre uavhengige aktører.

Effekt av HPV-vaksine

Effekten er best når vaksinene gis til personer som ikke allerede er smittet med HPV. Når vaksinene gis i en voksen befolkning uavhengig av smittestatus for HPV, er beskyttelsen lavere. Dette er fordi en viss andel av de som vaksineres allerede har en pågående HPV-infeksjon.

Effekten av vaksine er hovedsakelig vist for livmorhalskreft og forstadier til livmorhalskreft, i tillegg til effekt mot påvist infeksjon andre steder hvor HPV-sykdom forekommer.

Beskyttelse mot livmorhalskreft

Cervarix har vist mer enn 90 % beskyttelse mot utvikling av alvorlige forstadier til livmorhalskreft, uavhengig av HPV-type (12,13). Studiene er gjort blant kvinner fra 15-16 år til 25-26 år som ikke var smittet med HPV ved vaksinasjonstidspunktet, og fikk vaksine etter tredoseprogram. Etter at vaksinen ble tatt i bruk i vaksinasjonsprogram av 12-13 år gamle jenter i Skottland er det vist 97 % effekt på CIN3 (14,15) og 87-100% effekt mot livmorhalskreft uavhengig av HPV-type. I samme populasjon er det vist høy beskyttelse mot flere spesifikke HPV-typer: omtrent 90 % beskyttelse mot infeksjon med HPV 16 og 18, og 79-93,8 % beskyttelse mot infeksjon med HPV 31, 33 og 45 (kryssbeskyttelse)(16).

Gardasil 9 har vist opp mot 100 % effekt for de sju høyrisikotypene som inngår i vaksinen mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft, hos kvinner som ikke var smittet med HPV ved vaksinasjonstidspunktet. Disse sju typene er ansvarlig for til sammen ca. 90 % av livmorhalskrefttilfellene (17,18). Studiene er gjort blant kvinner i alderen 16-26 år som fikk vaksine etter tredoseprogram. Det foreligger så langt ikke publiserte data fra bruk av Gardasil 9 i vaksinasjonsprogram i en befolkning.

Gardasil (forløperen til Gardasil 9) har vist mer enn 90 % effekt mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft for HPV 16 og 18, og en viss effekt mot noen andre HPV-typer (kryssbeskyttelse) (13, 19). Studiene er gjort blant kvinner i alderen 16-26 år som er vaksinert etter tredoseprogram. Gardasil er også brukt i vaksinasjonsprogram tidligere, inkludert i Norge. Fra Sverige har man vist 88 % effekt mot livmorhalskreft, uavhengig av HPV-type, ved vaksinasjon før 17 års alder (20).

Antistoffrespons av vaksinene er studert i yngre aldersgrupper (ned til 9 år). Resultatene viser at antistoffresponsen er betydelig bedre i disse aldersgruppene enn i de eldre aldersgruppene (12, 13, 19, 21). Dette er bakgrunnen for at aldersgruppen 9-14 år kan oppnå beskyttelse mot HPV-infeksjon med et todoseregime.

I Norge gjøres det oppfølgingsstudier for å se på effekten av HPV-vaksine i program, både mot HPV-infeksjon, forstadier til livmorhalskreft og mot livmorhalskreft. Studier fra andre land der man har vaksinert også eldre aldersgrupper, viser allerede en nedgang i forekomsten av alvorlige forstadier til kreft (22, 23).

Beskyttelse mot andre HPV-relaterte krefttyper

HPV-vaksinene beskytter mot infeksjon, som igjen er nødvendig for å utvikle forstadier til kreft og kreft. Det er derfor også forventet at alle vaksiner vil beskytte mot HPV-relaterte krefttyper uavhengig av lokasjon. Siden andre HPV-relaterte krefttyper utenom livmorhals ikke er gjenstand for screening og opptrer senere i livet foreligger det mindre dokumentasjonen for effekt mot disse krefttypene.

Alle de tre vaksinene har beskyttelse mot vulva- og vaginalkreft, eller forstadier til dette som godkjent indikasjon basert på dokumentert beskyttelse mot infeksjon eller alvorlige forstadier til disse to kreftformene og/eller data på antistoffrespons.

Antistoffrespons av vaksinene er også studert hos gutter/menn og viser en tilsvarende antistoffrespons som hos jevnaldrende jenter/kvinner (12,13, 21).

Alle de tre vaksinene har beskyttelse mot analkreft eller forstadier til dette som godkjent indikasjon. Dette er basert på dokumentert beskyttelse mot anal HPV-infeksjon eller alvorlige forstadier til analkreft hos menn som har sex med menn og/eller data på antistoffrespons.

Beskyttelse mot kjønnsvorter

Gardasil og Gardasil 9 har beskyttelse mot kjønnsvorter som godkjent indikasjon basert på dokumentert effekt (Gardasil) og/eller data på antistoffrespons (begge vaksinene). For Gardasil er det dokumentert opp mot 100 % beskyttelse mot kjønnsvorter som skyldes HPV 6 eller 11 hos kvinner som ikke var smittet av disse HPV-typene før vaksinasjon. Rundt 90 % av alle kjønnsvorter skyldes HPV-type 6 og 11 (19, 21).

Cervarix inneholder ikke proteiner fra HPV-typene som gir kjønnsvorter, og har heller ikke dette som godkjent indikasjon for vaksinen. En studie som har sammenlignet immunrespons etter vaksinering med Cervarix og Gardasil i England, viser at det ikke dannes spesifikke antistoffer mot HPV-type 6 og 11 etter vaksinasjon med Cervarix (24). I studier gjort på befolkningsnivå der hvor Cervarix er tatt i bruk, er det likevel sett nedgang i forekomst av kjønnsvorter.

Det kan være flere forklaringer til dette, blant annet kryssbeskyttelse mot HPV-typer som ikke inngår i vaksinen (25). Etter innføring av Cervarix i Storbritannia i 2008 ble det sett en moderat nedgang av diagnostiserte kjønnsvorter på 30% blant kvinner og 24 % blant menn (26), uten tilsvarende nedgang i andre seksuelt overførte infeksjoner. Den samme reduksjonen i forekomst av kjønnsvorter ble sett i en større kohortstudie fra Nederland (27). Forekomst av kjønnsvorter ble ytterligere redusert i England etter overgang fra Cervarix til Gardasil i 2010 (28).

Bruk av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

HPV-vaksine ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter i 7. klasse fra skoleåret 2009-2010. Fra innføringen og fram til sommeren 2017 var det Gardasil som ble tilbudt. Fra og med høsten 2017 er det Cervarix som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet. Fra høsten 2018 fikk også gutter i 7. klasse tilbud om HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet på lik linje med jenter.

Unge kvinner født i 1991 og senere fikk fra november 2016 tilbud om Cervarix gjennom et midlertidig, toårig vaksinasjonsprogram.

HPV-vaksine virker forebyggende og kan ikke kurere en pågående HPV-infeksjon. Derfor har HPV-vaksine best effekt hvis den gis før seksuell debut. Dette er bakgrunnen for at HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet tilbys på 7. klassetrinn. Det er likevel vist at også eldre jenter og unge kvinner som har debutert seksuelt kan ha effekt av HPV-vaksine. Derfor ble HPV-vaksine tilbudt i et opphentingsprogram til kvinner født 1991 eller senere, uavhengig av antall seksualpartnere.

Livmhorhalsprogrammet - Kreftregisteret

Bruk av HPV-vaksine utenfor barnevaksinasjonsprogrammet

Etter individuell vurdering kan HPV vaksine også gis til personer som ikke inngår i vaksinasjonsprogram. For den enkelte vil vaksinen kunne ha effekt, selv om det på gruppenivå er lavere effekt ved økende alder. For FHIs anbefalinger og vurderinger om bruk av HPV-vaksine til ulike grupper, se avsnittet nedenfor.

Gjennomgått HPV-infeksjon gir liten naturlig beskyttelse mot ny infeksjon. Vaksine kan beskytte mot en reinfeksjon hos de som tidligere har hatt en HPV-infeksjon og kvittet seg med den. Det er ikke skadelig å gi HPV-vaksine til en person som allerede er smittet med HPV, og det anbefales ikke HPV-testing for å vurdere behovet for vaksinasjon. Siden HPV-vaksine ikke har effekt mot pågående infeksjon, vil vi i perioden fremover se alvorlige celleforandringer og kreft også hos noen vaksinerte kvinner. Derfor er det er svært viktig at også vaksinerte kvinner fortsetter å delta i Livmorhalsprogrammet. Vaksinasjon er ikke en erstatning for regelmessig undersøkelse av livmorhalsen.

Spørsmål og svar om HPV-vaksine

Indikasjoner og målgrupper

Vaksinene er godkjent til bruk fra 9 års alder. Vaksinen brukes for å forebygge:

Livmorhalskreft, vulva-, vaginal-, og analkreft, eller forstadier til dette og andre krefttyper som har årsakssammenheng med de onkogene HPV-typene vaksinene beskytter mot
Kjønnsvorter som har årsakssammenheng med HPV-typene 6 og 11 (gjelder kun Gardasil og Gardasil 9)

Folkehelseinstituttet anbefaler vaksinen til:

Barn i 7. klasse i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet

Folkehelseinstituttet anbefaler også vaksine til følgende grupper utenfor program:

Immunsupprimerte, spesielt stamcelletransplanterte og personer som lever med hiv.
Personer som skal gjennomgå konisering eller nylig har gjennomført konisering (29, 30)

Øvrige kan vurderes for vaksinering på individuelt grunnlag. Punkter for å hjelpe til med vurderingen av behov for vaksine:

Vaksinen vil ikke beskytte mot eksisterende HPV-infeksjon eller celleforandringer.
Det er ingen øvre aldersgrense for vaksinering, men gitt intervall mellom infeksjon og kreftutvikling vil økende alder gi lavere nytte av vaksinering
Hyppig partnerbytte gir økt risiko, men fast partner er ingen garanti for å unngå smitte.
Menn som har sex med menn har ikke fått den samme flokkbeskyttelsen av vaksinasjonsprogrammet fra 2009 og opphentingsprogrammet mellom 2016 og 2018.

Kontraindikasjoner

Kjent allergi/overfølsomhet mot innholdsstoffer i vaksinen
Alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C

Graviditet og amming

HPV-vaksine anbefales ikke til gravide og bør utsettes til etter fullført graviditet. I vaksinestudiene som er gjort hos kvinner var det en forutsetning for å delta at de ikke var gravide og at de brukte prevensjon. Likevel var det en del kvinner som ble gravide mens studiene pågikk. Selv om hverken oppfølgingen av disse kvinnene eller dyrestudier gir noen mistanke om at HPV-vaksine har skadelig effekt på svangerskapsforløp, foster eller utvikling, er dataene ikke tilstrekkelig for å vurdere dette fullt ut. Derfor bør vaksinen ut fra et føre-var-prinsipp ikke gis til gravide. HPV-vaksine kan gis til kvinner som ammer (31).

Bivirkninger

Bivirkninger til ikke-levende vaksiner pleier å begynne i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon og være kortvarige. Ut over alvorlige allergiske reaksjoner, er det verken i utprøvingene eller i bivirkningsovervåkning etter markedsføring ikke rapportert alvorlige systemiske uønskede hendelser som vurderes til å ha årsakssammenheng med noen av HPV-vaksinene (13).

De vanligste bivirkningene etter administrasjon av HPV‐vaksine er kortvarige plager i form av:

Hevelse, rødhet og ømhet/smerte i armen der vaksinen er satt (svært vanlig)
Hodepine
Tretthet
Feber
Muskelsmerter, leddsmerter
Kløe, utslett, elveblest (urticaria)
Kvalme, oppkast, diare og magesmerter

Besvimelser og nesten‐besvimelser, med eller uten kramper og pustebesvær (hyperventilering), er ikke uvanlig ved vaksinering og kan skyldes smerter eller ubehag eller engstelse knyttet til nålestikket. Alvorlige allergiske reaksjoner utover elveblest er også rapportert, men sjeldent.

Det er utført flere store og/eller langvarige studier som har undersøkt forekomsten av en rekke ulike alvorlige eller kroniske sykdommer/tilstander hos HPV-vaksinerte sammenliknet med uvaksinerte. Noen av disse er nevnt under.

I en stor fransk studie ble funnet en mulig økt risiko for Guillain-Barré Syndrom (GBS)(32). Denne risikoen er imidlertid avkreftet i en senere studie fra Storbritannia (33). Andre studier som har undersøkt det samme, har heller ikke funnet noen slik sammenheng. Heller ikke for andre tilstander som er blitt vurdert (blant annet nevrologiske og autoimmune sykdommer, ME og venøs tromboembolisk sykdom) er det funnet noen holdepunkter for assosiasjon mellom HPV-vaksine og de sykdommene/tilstandene som er undersøkt (34, 35).

På bakgrunn av at det i Danmark og Japan ble rapportert flere tilfeller av henholdsvis POTS (postural orthostatic tachycardia syndrome) og CRPS (complex regional pain syndrome) etter HPV-vaksinasjon, startet det europeiske legemiddelkontoret (EMA) en granskning av alle tilgjengelige data i juni 2015. Typiske symptomer ved POTS er økning i hjertefrekvens når pasienten reiser seg fra liggende til stående stilling, ustabilt blodtrykk, tretthet, svimmelhet og besvimelser. CRPS er en tilstand med kroniske smerter i armer og ben. Granskningen ble avsluttet i november 2015, og konkluderte med at det ikke er grunnlag for å mistenke at HPV-vaksinen gir økt risiko for utvikling av syndromene POTS eller CRPS (35).WHO har også vurdert dette uavhengig av EMA og kommet til samme konklusjon (34,36).

Forekomsten av bivirkninger etter HPV-vaksinasjon er undersøkt i mindre grad hos gutter enn hos jenter. Det er likevel ingen studier som tyder på at gutter har annen risiko for utvikling av alvorlige eller kroniske sykdommer etter vaksinasjon enn jenter (37-40).

Anbefalt vaksinasjonsregime

Alle HPV-vaksinene er godkjent fra 9 års alder. For personer i alderen 9 år til og med 14 år når 1. dose gis består vaksinering med Cervarix og Gardasil 9 av to doser.

I barnevaksinasjonsprogrammet (7.trinn) skal det planlegges for et intervall på minst seks måneder mellom de to dosene. Minimumsintervall i todoseregime er fem måneder. For personer som er 15 år og eldre når 1. dose gis består vaksinering med Cervarix og Gardasil 9 av tre doser.

For Cervarix anbefales de tre dosene gitt ved 0, 1 og 6 mnd.
For Gardasil og Gardasil 9 anbefales de tre dosene gitt ved 0, 2 og 6 mnd.

For barn som er immunsupprimerte, anbefales tredoseregime uansett alder når 1. dose gis, med intervaller som angitt over. Dette er fordi effekt av todoseregime ikke er undersøkt hos barn som er immunsupprimerte grunnet medikamentbruk eller sykdom.

Alle gitte doser er tellende, så sant minimumsintervallene er overholdt. Man trenger ikke starte på nytt dersom det har gått lenger tid enn anbefalt mellom vaksinedosene. Det er likevel ønskelig at det ikke går unødvendig lenge mellom dosene. Dette fordi det da tar lenger tid før beskyttelse oppnås og personen kan eksponeres for smitte i mellomtiden.

Vaksineeffekten er dokumentert gjennom vaksinasjon med doser av samme vaksinetype, og vaksinasjonsserien bør derfor fullføres med samme vaksine som det er påbegynt med. Dersom dette ikke er mulig, er det i en liten studie med under 400 deltakere vist god immunrespons inntil én måned etter siste vaksinedose, også ved bruk av to ulike HPV-vaksiner. Lengere tids effekt og effekt på kliniske endepunkt ved bruk av blandingsregimer foreligger imidlertid ikke. Sikkerheten ved blandingsregime syntes tilfredsstillende i studien, men antall studiedeltakere er lavt og studien er ikke egnet til å avdekke sjeldnere hendelser etter vaksinasjon (41). Dersom det er nødvendig å benytte blandingsregime anser Folkehelseinstituttet hver gitte dose HPV-vaksine som tellende, og det er ikke nødvendig å starte vaksinasjonsserien på nytt med ny vaksine.

Det er foreløpig ikke dokumentert eventuelle tilleggseffekter for beskyttelse mot HPV-relatert kreft av å vaksinere med ytterligere doser av en annen vaksinetype etter endt vaksinasjonsløp.

HPV-vaksine kan gis samtidig med hepatitt A-vaksine, hepatitt B-vaksine og kombinasjonsvaksine som inneholder difteri, tetanus, kikhostevaksine og/eller poliovaksine (13). En oppsummeringsstudie har konkludert med at immunrespons på HPV-vaksine ikke blir dårligere når den gis samtidig med en rekke andre vaksiner inkludert meningokokk-konjugatvaksine (42). Samtidig bruk med andre vaksiner som influensavaksine og MMR-vaksine er ikke undersøkt.

Spørsmål og svar om HPV-vaksine

Varighet av beskyttelsen og behov for boosterdoser

Varigheten av effekten og eventuelt behov for boosterdoser er ikke endelig fastslått, hverken for tre- eller todoseregime. Man regner med at vaksinene gir en meget langvarig effekt, kanskje livslang. Langsiktige oppfølgingsstudier pågår der varighet av beskyttelse følges gjennom måling av antistoffnivå og gjennom kliniske endepunkt (forstadier til kreft og kreft). Så lenge oppfølgingen har pågått er det vist god beskyttelse etter fullført primærvaksinasjon med 3 doser. Lengst oppfølgingstid er det for Gardasil og Cervarix, og for disse er det hittil dokumentert vedvarende høyt antistoffnivå i 10-12 år (tredoseregime). Det er så langt ikke noe som tyder på at beskyttelsen er avtagende, hverken for direkte- eller kryssbeskyttelse (23, 43, 44).

Bestilling og utlevering av HPV- vaksine

HPV-vaksine gitt som del av barnevaksinasjonsprogrammet finansieres over statsbudsjettet. Vaksinene utleveres fra Folkehelseinstituttet.

Det er foreløpig ingen refusjonsordning for andre. Oversikt over tilgjengelige preparater blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI) .

Relaterte artikler

Kocjan BJ, Bzhalava D, Forslund O, Dillner J, Poljak M. Molecular methods for identification and characterization of novel papillomaviruses. Clinical Microbiology and Infection. 2015;21(9):808-16.
Klouman E, Berstad A, Feiring B, Iversen OE, Kostova V, Lie AK. Vaksine mot humant papillomavirus (HPV) Rapport 2007:9. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2007.
Bosch FX, de Sanjose S. Chapter 1: Human Papillomavirus and Cervical Cancer-Burden and Assessment of Causality. JNCI Monographs. 2003;2003(31):3-13.
Molden T, Feiring B, Ambur OH, Christiansen IK, Hansen M, Laake I. Human papillomavirus prevalence and type distribution in urine samples from Norwegian women aged 17 and 21 years: A nationwide cross-sectional study of three non-vaccinated birth cohorts. Papillomavirus Research. 2016;2:153-8.
WHO. The Immunological Basis for Immunization Series Module 19: Human papillomavirus infection. Geneva: WHO; 2011.
Bosch FX, Lorincz A, Munoz N, Meijer C, Shah KV. The causal relation between human papillomavirus and cervical cancer. Journal of Clinical Pathology. 2002;55(4):244-65.
Ico Iarc Information Centre on HPV Cancer. Human Papillomavirus and Related Cancers, Fact Sheet 2023, Norway. 2023.
Larsen I, et al. Cancer in Norway 2016 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway; 2017.
Molden TA, et al. Vaksine mot humant papillomavirus (HPV). Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016.
de Martel C, Plummer M, Vignat J, Franceschi S. Worldwide burden of cancer attributable to HPV by site, country and HPV type. Int J Cancer. 2017;141(4):664-70.
Larsen I, Møller B, Johannesen T, Robsahm T, Larønningen S, Seglem A, et al. Cancer in Norway 2023 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Cancer registry of Norway: Cancer registry of Norway; 2024.
European Medicines A. Cervarix preparatomtale (SPC) 2018 [Available from: http://www.ema.europa.eu/docs/no_NO/document_library/EPAR_-_Product_Information/human/000721/WC500024632.pdf.
WHO. WHO position paper: Human papillomavirus vaccines - December 2022. Weekly Epidemiological Record. 2022;92(97):645-72.
Palmer Tj KKCKCRGCWA, et al. Invasive cervical cancer incidence following bivalent human papillomavirus vaccination: a population-based observational study of age at immunization, dose, and deprivation. 2024.
Falcaro M CANBCMSKL-BJ, et al. The effects of the national HPV vaccination programme in England, UK, on cervical cancer and grade 3 cervical intraepithelial neoplasia incidence: a register-based observational study. Lancet. 2021;398(10316):2084-92.
Kavanagh K, Pollock KG, Cuschieri K, Palmer T, Cameron RL, Watt C. Changes in the prevalence of human papillomavirus following a national bivalent human papillomavirus vaccination programme in Scotland: a 7-year cross-sectional study. Lancet Infect Dis. 2017;17(12):1293-302.
Kjaer SK, Falkenthal TEH, Sundström K, Munk C, Sture T, Bautista O, et al. Long-term effectiveness of the nine-valent human papillomavirus vaccine: Interim results after 12 years of follow-up in Scandinavian women. Hum Vaccin Immunother. 2024;20(1):2377903.
Castellsagué X, Ault KA, Bosch FX, Brown D, Cuzick J, Ferris DG, et al. Human papillomavirus detection in cervical neoplasia attributed to 12 high-risk human papillomavirus genotypes by region. Papillomavirus Research. 2016;2:61-9.
Gardasil preparatomtale (SPC).
Lei J, Ploner A, Elfström KM, Wang J, Roth A, Fang F, et al. HPV Vaccination and the Risk of Invasive Cervical Cancer. N Engl J Med. 2020;383(14):1340-8.
Gardasil 9 preparatomtale (SPC).
Garland SM, Kjaer SK, Muñoz N, Block SL, Brown DR, DiNubile MJ. Impact and Effectiveness of the Quadrivalent Human Papillomavirus Vaccine: A Systematic Review of 10 Years of Real-world Experience. Clinical Infectious Diseases.63(4):519-27.
Cameron RL, Kavanagh K, Cameron Watt D, Robertson C, Cuschieri K, Ahmed S. The impact of bivalent HPV vaccine on cervical intraepithelial neoplasia by deprivation in Scotland: reducing the gap. Journal of Epidemiology and Community Health.71(10):954-60.
Panwar K, Godi A, Cocuzza CE, Andrews N, Southern J, Turner P, et al. Binding antibody levels to vaccine (HPV6/11/16/18) and non-vaccine (HPV31/33/45/52/58) HPV antigens up to 7 years following immunization with either Cervarix® or Gardasil® vaccine. Vaccine. 2022;40(9):1198-202.
Szarewski A, Skinner SR, Garland SM, Romanowski B, Schwarz TF, Apter D, et al. Efficacy of the HPV-16/18 AS04-adjuvanted vaccine against low-risk HPV types (PATRICIA randomized trial): an unexpected observation. J Infect Dis. 2013;208(9):1391-6.
Canvin M, Sinka K, Hughes G, Mesher D. Decline in genital warts diagnoses among young women and young men since the introduction of the bivalent HPV (16/18) vaccination programme in England: an ecological analysis. Sex Transm Infect. 2017;93(2):125-8.
Woestenberg PJ, Guevara Morel AE, Bogaards JA, Hooiveld M, Schurink-van 't Klooster TM, Hoebe C, et al. Partial Protective Effect of Bivalent Human Papillomavirus 16/18 Vaccination Against Anogenital Warts in a Large Cohort of Dutch Primary Care Patients. Clin Infect Dis. 2021;73(2):291-7.
Checchi M, Mesher D, Mohammed H, Soldan K. Declines in anogenital warts diagnoses since the change in 2012 to use the quadrivalent HPV vaccine in England: data to end 2017. Sex Transm Infect. 2019;95(5):368-73.
Tjalma WAA, van Heerden J, Van den Wyngaert T. If prophylactic HPV vaccination is considered in a woman with CIN2+, what is the value and should it be given before or after the surgical treatment? Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol. 2022;269:98-101.
Strander B, Hällgren J, Sparén P. Effect of ageing on cervical or vaginal cancer in Swedish women previously treated for cervical intraepithelial neoplasia grade 3: population based cohort study of long term incidence and mortality. Bmj. 2014;348:f7361.
Arbyn M, Xu L, Simoens C, Martin-Hirsch PP. Prophylactic vaccination against human papillomaviruses to prevent cervical cancer and its precursors. Cochrane Database of Systematic Reviews. (5).
Ansm/Cnamts. Vaccins anti-HPV et risque de maladies auto-immunes : étude pharmacoépidémiologique. Rapport final, septembre 2015. Agence nationale de sécureité du médicament et des produits de santé 2015.
Andrews N, Stowe J, Miller E. No increased risk of Guillain-Barre syndrome after human papilloma virus vaccine: A self-controlled case-series study in England. Vaccine.35(13):1729-32.
WHO. Global Advisory Committee on Vaccine Safety, 2-3 December 2015. Weekl Epidemiol Rec. 2016;91(3):21-31.
Review concludes evidence does not support that HPV vaccines cause CRPS or POTS. 2015/11/05.
Lehtinen M, Eriksson T, Apter D, Hokkanen M, Natunen K, Paavonen J. Safety of the human papillomavirus (HPV)-16/18 AS04-adjuvanted vaccine in adolescents aged 12-15 years: Interim analysis of a large community-randomized controlled trial. Hum Vaccin Immunother. 2016;12(12):3177-85.
Van Damme P, Meijer C, Kieninger D, Schuyleman A, Thomas S, Luxembourg A. A phase III clinical study to compare the immunogenicity and safety of the 9-valent and quadrivalent HPV vaccines in men. Vaccine. 2016;34(35):4205-12.
Phillips A, Patel C, Pillsbury A, Brotherton J, Macartney K. Safety of Human Papillomavirus Vaccines: An Updated Review. Drug Saf. 2018;41(4):329-46.
Frisch M, Besson A, Clemmensen KKB, Valentiner-Branth P, Molbak K, Hviid A. Quadrivalent human papillomavirus vaccination in boys and risk of autoimmune diseases, neurological diseases and venous thromboembolism. Int J Epidemiol. 2018;47(2):634-41.
Castellsague X, Giuliano AR, Goldstone S, Guevara A, Mogensen O, Palefsky JM. Immunogenicity and safety of the 9-valent HPV vaccine in men. Vaccine. 2015;33(48):6892-901.
Gilca V, Sauvageau C, Panicker G, De Serres G, Ouakki M, Unger ER. Immunogenicity and safety of a mixed vaccination schedule with one dose of nonavalent and one dose of bivalent HPV vaccine versus two doses of nonavalent vaccine - A randomized clinical trial. Vaccine. 2018;36(46):7017-24.
Noronha AS, Markowitz LE, Dunne EF. Systematic review of human papillomavirus vaccine coadministration. Vaccine. 2014;32(23):2670-4.
Feiring B, Laake I, Christiansen IK, Hansen M, Stålcrantz J, Ambur OH. Substantial Decline in Prevalence of Vaccine-Type and Nonvaccine-Type Human Papillomavirus (HPV) in Vaccinated and Unvaccinated Girls 5 Years After Implementing HPV Vaccine in Norway. The Journal of Infectious Diseases.
Donken R, King AJ, Bogaards JA, Woestenberg PJ, Meijer C, de Melker HE. High Effectiveness of the Bivalent Human Papillomavirus (HPV) Vaccine Against Incident and Persistent HPV Infections up to 6 Years After Vaccination in Young Dutch Women. J Infect Dis. 2018;217(10):1579-85.

13.03.2025: Formateringsendring og språkvask. Oppdatering av indikasjoner utenfor program. Justert referanseliste.
18.02.2025: Oppdatert indikasjon.
12.10.2024: Angivelse av andel tilfeller livmorhalskreft som skyldes HPV 16 og 18: Tidligere setning om 70% (tall fra WHO position paper) er erstattet med tall for Norge på 78% (data fra ICO/IARC Information Centre on HPV and Cancer (HPV Information Centre)). For angivelse av andel tilfeller av livmorhalskreft forårsaket av andre HPV-typer er det gjort tilsvarende endring. Referanselista er oppdatert i tråd med endringene.
28.06.2024: Endret overskrift og oppsett i avsnittet Indikasjoner og målgrupper
21.03.2024: Lagt til lenke under relaterte artikler til omtale av livmorhalsprogrammet (kreftregisteret.no).
21.03.2024: Rettet opp omtale av frekvens for screening med livmorhalsprøve i livmorhalsprogrammet fra 3 til 5 år.
21.09.2023: Justert ordlyd i "Anbefalt vaksinasjonsregime" så det framgår at minimumsintervallet i todoseregime er 5 md.
30.09.2022: Tilført informasjon om at man forventer økning i antall tilfeller med celleforandringer hos vaksinerte som får vaksine utenom barnevaksinasjonsprogrammet.
18.10.2018: Presisering av at alle doser HPV-vaksine teller, så sant minimumsintervallet er overholdt. Man trenger ikke starte på nytt selv om det er gått lang tid siden forrige dose.
28.08.2018: Oppdateringer av tekst relatert til innføring av HPV-vaksine til gutter på 7. klassetrinn. Referanseliste oppdatert med nye studier på effekt og sikkerhet.
10.11.2017: Oppdatert tekst om menn og HPV-relatert kreft og om HPV-vaksine til gutter.
15.06.2017: Hele kapittelet er oppdatert i forbindelse med endringen i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2017 med overgang til bruk av Cervarix i 2-doseregime.
26.09.2016: Hele kapittelet er oppdatert i forbindelse med oppstart av midlertidig vaksinasjonsprogram for kvinner født i 1991 og senere. Omtalen av Cervarix er utvidet. Avsnittene om effekt og bivirkninger (alle tre vaksinene) er også oppdatert og utvidet.