Denguefebervaksine – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Vaksine mot denguefeber er tilgjengelig i Norge, men kunnskap om vaksinen er fortsatt begrenset. Vaksinen erstatter ikke myggstikkbeskyttelse.
Om denguefeber
Denguefeber er en virussykdom som overføres med mygg. Sykdommen er på fremmarsj og forekommer i store deler av verden, især tropiske og sub-tropiske strøk. Denguefeber skyldes denguevirus (DENV) som er et arbovirus i slekten flaviviridae. Det finnes fire serotyper av denguevirus (DENV-1, DENV-2, DENV-3 og DENV-4). Infeksjon med én serotype gir livslang immunitet mot samme serotype, men ikke mot andre.
Symptombildet varierer fra asymptomatisk infeksjon (vanligst) til svært alvorlig forløp. Man er særlig utsatt for alvorlig denguefeber ved andregangs infeksjon med en annen serotype enn ved første infeksjon. Ved senere reinfeksjon får de fleste ingen eller beskjedne symptomer. Globalt ser man høyest insidens i aldersgruppen 5-14 år, og forekomst (seroprevalens) blant 9-åringer brukes som en indikator for smittetrykk. Smittetrykket er høyest i landene rundt ekvator i Sørøst-Asia og Latin-Amerika, men også sentralt i Afrika (1).
Vaksine mot denguefeber
TAK-003 (Qdenga) er den eneste vaksinen mot denguefeber som er tilgjengelig i Norge. Vaksinen er godkjent for bruk i Europa til personer over fire år (2).
TAK-003 er en tetravalent vaksine som inneholder levende svekket DENV-2, og i tillegg levende svekket DENV-2 som er genetisk modifisert til å uttrykke overflateprotein (kappeprotein E) fra de tre andre serotypene (DENV-1, DENV-3 og DENV-4).
Kunnskapsgrunnlaget rundt vaksinen er begrenset til tross for flere studier utført over fem år (3;4). Det kommer imidlertid stadig nye data, og det forventes at råd og anbefalinger rundt bruk av vaksinen vil justeres framover. Vaksinen er testet på populasjoner (aldersgruppe 4-60 år) bosatt i høyendemiske områder (seroprevalens ca. 60% ved niårsalder) med vedvarende risiko for smitte / vedvarende eksponering. Vaksinen er ikke testet på personer fra områder uten denguevirus som skal oppholde seg i endemiske områder. Beskyttelsesstudier er kun gjort på barn 4-16 år, for personer over 16 år foreligger bare antistoffdata og for personer over 60 år foreligger det ingen data. Kunnskap om bruk av TAK-003 som reisevaksine er svært begrenset, og denne typen bruk vil kreve mer individuelle vurderinger enn ved mange andre reisevaksiner.
Vaksinen gir beskyttelse mot DENV-1 og DENV-2, men for seronegative tyder det begrensede datagrunnlaget på at den ikke beskytter mot DENV-3 og DENV-4. Det er usikkerhet knyttet til om vaksinasjon av denguenaive (seronegative) kan øke risiko for alvorlig dengue ved smitte med DENV-3 eller DENV-4.
Vaksinen er testet og godkjent for bruk i et to-doseregime, med 3 måneders mellom dose 1 og 2. Beskyttelse mot denguefeber (laboratoriebekreftet) er estimert til 81,1% i perioden mellom 1. og 2. dose, men estimatet er basert på data fra alle serotypene samlet. Det finnes ikke egne estimater for de ulike serotypene, og gir dermed ingen ytterligere informasjon om beskyttelse mot DENV-3 og -4. Det foreligger ikke data om vaksinen gir beskyttelse etter én dose ut over tre måneder.
Vaksinen er ikke godkjent til bruk som én-dosevaksine. Det foreligger ingen kunnskap om ev. behov for oppfriskningsdoser.
Denguefebervaksine har ATC-kode J07B X04 og SYSVAK-kode DEN04. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.
Historisk bakgrunn
Den første vaksinen mot denguefeber (Dengvaxia) ble godkjent av Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) i 2018, men den er ikke tilgjengelig i Norge. Dengvaxia er en levende svekket vaksine som kun kan gis til personer 6-45 år som tidligere har gjennomgått dengueinfeksjon (dokumentert med positiv test) (5). Opprinnelig ble Dengvaxia godkjent til bruk for personer over 9 år i endemiske områder. Filippinene var det første landet som tok vaksinen i bruk i større omfang og vaksinerte om lag 830 000 barn.
I 2017 ble det klart at risikoen for sykehusinnleggelse for denguefeber var noe høyere blant barn som ved vaksinasjonstidspunktet ikke tidligere hadde gjennomgått denguefeber. Dette førte til stor usikkerhet i befolkningen og et tap av tiltro til myndighetene og vaksinasjonsprogrammene, som medførte at vaksinasjonsdekningen for andre sykdommer falt betraktelig på Filippinene (6). Produsenten kunngjorde deretter at Dengvaxia kunne forårsake "mer alvorlig sykdom" hos de som ikke har hatt tidligere dengue-infeksjon, og indikasjon for vaksinering ble begrenset til de som tidligere hadde gjennomgått dengueinfeksjon (7;8).
Indikasjoner og målgrupper
Forebygging av denguefeber hos personer ≥4 år.
Folkehelseinstituttets vurdering er at vaksinen kun bør tilbys personer ≥4 år som har gjennomgått denguefeber tidligere* og
- som skal reise til område(r) hvor denguefeber er utbredt, eller
- som i sitt arbeid kan eksponeres for smitte, f.eks. laboratoriearbeidere som jobber med levende denguevirus
Begge dosene bør være gitt før avreise, med tre måneders intervall mellom dosene.
*For informasjon om denguediagnostikk, se avsnittet om diagnostikk i smittevernhåndboka.
Internasjonale anbefalinger om bruk av TAK-003
Storbritannia (JCVI og UKHSA)
JCVI anbefaler at vaksinen kan tilbys personer ≥4 år som tidligere har gjennomgått dengueinfeksjon og som skal reise til område med risiko for denguesmitte eller personer som eksponeres for denguevirus gjennom sitt arbeid, f.eks. laboratoriearbeidere som jobber med levende virus. På nåværende tidspunkt (oktober 2024) anbefales det ikke å vaksinere seronegative personer på grunn av manglende sikkerhetsdata og den teoretiske muligheten for at denguenaive som smittes med DENV-3 eller -4 etter vaksinasjon kan utvikle alvorlig sykdom.
Tyskland (STIKO, RKI)
STIKO anbefaler bruk av Qdenga som reisevaksine for personer over 4 år som har tidligere laboratoriebekreftet dengueinfeksjon og som skal reise til dengueendemisk område med økt risiko for smitte (f.eks. lengre reise eller pågående utbrudd). To doser bør være gitt før avreise. På grunn av manglende data hos denguenaive har ikke STIKO en generell anbefaling om bruk av vaksinen til denne populasjonen. Dersom man, etter en grundig konsultasjon, velger å vaksinere denguenaive individer, må disse informeres om at risikoen for mer alvorlig sykdom ikke kan utelukkes og at det heller ikke finnes data for beskyttelse av denguenaive mot DENV-3 og -4. STIKO anbefaler også at personer med tidligere laboratoriebekreftet dengueinfeksjon og som utsettes for smitterisiko utenfor endemisk område (f.eks. laboratoriearbeidere) vaksineres med to doser.
Sverige
Svenska infektionsläkarföreningens programgrupp för vaccination anbefaler at vaksinen kan gis til reisende i alderen 6-60 år som har hatt denguefeber og som skal reise til område med risiko for denguefeber. Vaksinen kan vurderes til reisende i alderen 6-60 år som ikke har hatt denguefeber i forkant av en lengre reise (ulik definisjon i ulike deler av verden, men minimum seks uker). Dersom man vaksinerer denguenaive skal disse informeres om at de ikke har beskyttelse mot DENV-3 og -4 og at det er en potensiell risiko for mer alvorlig sykdom ved smitte med disse serotypene. Vaksinen bør ikke gis til personer over 60 år som er denguenaive. Man kan vurdere vaksinen for reisende over 60 år som skal reise til høyendemisk område i lengre tid og tidligere har gjennomgått denguefeber.
WHO
WHO har kun anbefaling for bruk av vaksinen i områder med høy transmisjonsrate (dvs. seroprevalens ca. 60% i niårsalder). WHO har ikke tatt stilling til bruk av vaksinen som reisevaksine.
WHO anbefaler at land med høy transmisjon (mye smitte) vurderer å innføre vaksinen i program for barn mellom 6-16 år, i todoseregime med intervall på 3 måneder.
Inntil det foreligger mer data om effekt og sikkerhet for serotype 3 og 4 i seronegative individer, anbefaler WHO ikke å innføre vaksinen i program i områder med lav til moderat transmisjon.
Kontraindikasjoner
- Hypersensitivitet mot noen av innholdsstoffene eller reaksjon på tidligere dose av vaksinen.
- Medfødt eller ervervet immunsvikt, inkludert immunsupprimerende behandling som cytostatika eller høydose steroider (20 mg/døgn eller 2 mg/kg/døgn prednisolon i to uker eller mer) siste fire uker før vaksinasjon – som for andre levende, svekkede vaksiner. Se Vaksinasjon ved immunsvikt.
- Personer med hiv-infeksjon som også har nedsatt immunfunksjon.
- Graviditet og amming.
Graviditet og amming
Vaksinen er kontraindisert ved graviditet. Det anbefales å vente minst 4 uker med graviditet etter vaksinering. Som for andre levende vaksiner anbefales det å bruke sikker prevensjon i denne perioden.
Vaksinen er kontraindisert ved amming. Det er usikkert om denguevaksinen utskilles i morsmelk og en ev. risiko for barnet kan derfor ikke utelukkes.
Bivirkninger
Vanligste rapporterte bivirkninger er smerter og erytem ved injeksjonsstedet, hodepine, myalgi, sykdomsfølelse, svakhet og feber.
Bivirkningene oppstår vanligvis i løpet av de første to dagene, er milde til moderate, kortvarige (1-3 dager) og mindre vanlige etter andre dose.
Kortvarig viremi med forbigående symptomer som hodepine og muskelsmerter er observert etter vaksinering. I en klinisk studie ble dette observert hos 49 % av studiedeltagere som ikke tidligere hadde hatt denguefeber, 16 % av studiedeltagere som hadde hatt denguefeber tidligere (9). Vaksineviremi starter vanligvis den andre uken etter den første injeksjonen og har en gjennomsnittlig varighet på fire dager. Vaksineviremi er forbundet med forbigående, milde til moderate symptomer som hodepine, artralgi, myalgi og utslett hos noen pasienter. Vaksineviremi ble sjelden påvist etter den andre dosen.
Dette legemidlet er merket med sort trekant fordi det er underlagt særlig overvåking for å oppdage eventuell ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning til melde.no.
Anbefalt vaksinasjonsregime
To doser à 0,5 mL med 3 måneders intervall. Vaksinen settes subkutant (s.c.) i deltoidregionen. Vaksinen skal ikke blandes med andre vaksiner eller legemidler i samme sprøyte.
Det er lite data om effekt og sikkerhet etter bare en dose, og det anbefales å fullføre vaksinasjonsregimet.
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking, og bør derfor som hovedregel ikke settes samtidig med andre vaksiner. Vaksinen kan unntaksvis settes samtidig som hepatitt A- og gulfebervaksine. Mellom to levende virusvaksiner til injeksjon bør det gå minst fire uker hvis de ikke settes samtidig:
Varighet av beskyttelse og behov for revaksinasjon
Ukjent.
Bestilling og utlevering av vaksine
Det er ingen refusjonsordning for vaksiner mot denguefeber. Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på siden preparater og priser.