Vurdering av kontraindikasjoner – håndbok for helsepersonell

Kontraindikasjoner og vurdering av kontraindikasjoner

Gjennom de årene vaksiner har vært i bruk, har produsentene lagt stor vekt på å utvikle renere vaksiner ved å fjerne komponenter som ikke har betydning for utviklingen av beskyttende immunitet. Det har ført til at kraftige vaksinereaksjoner er blitt sjeld­nere. Erfaring har også vist at det er svært få sykdommer eller tilstander som øker risikoen for uønskede vaksinereaksjoner, derfor har listen over kontrain­dika­sjo­ner blitt kortere.

Grunner til å la være å vaksinere kan deles i tre grupper:

• Vaksinasjon kan være skadelig
• Vaksinasjon forventes ikke å ha effekt
• Sykdom kan mistolkes som vaksinereaksjoner. Det kan føre til «falsk kontraindikasjon» for personen, og vaksinen kan komme i vanry.

Kontraindikasjoner er tilstander som medfører begrunnet risiko for at vaksinen kan gjøre skade. Kontraindikasjoner kan være varige (f. eks. immunsvikttilstand) eller forbigå­ende (f. eks. graviditet). Tilstander som kan gi nedsatt vaksineeffekt og sykdommer som kan mistolkes som vaksinereak­sjoner, er ofte forbigående. I slike tilfeller kan det være grunn til å utsette vaksina­sjonen, men sjelden til å utelate den.

Nødvendig kunnskap om den personen som skal vaksineres

For å kunne vurdere om en vaksine er kontraindisert for en person, må vaksinatøren vite noe om helsetilstanden til den personen som skal vaksineres. Følgende spørsmål bør være besvart:

• Er personen frisk? Mild sykdom er ikke kontraindikasjon mot vaksinasjon og det er ingen holdepunkter for at akutt sykdom reduserer effekten av vaksine eller øker risikoen for bivirkninger. Likevel bør vaksinasjon vanligvis utsettes hvis personen føler seg syk og er medtatt. Antibiotikabruk er vanligvis ikke grunn til å utsette vaksinasjon, unntatt for levende bakterievaksiner.
• Har personen reagert allergisk på legemidler, vaksiner eller noe annet? Personer som noen gang har hatt en alvorlig straksallergisk reaksjon, har høyere risiko enn andre for å reagere allergisk på noe annet, og bør vaksineres under god beredskap og med forlenget observasjonstid. Se også kapittel om vaksinasjon av personer med allergi i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).  Alvorlig straksallergisk reaksjon på tidligere vaksinedose (astma, sirkulatorisk kollaps med sjokk, utbredt og langvarig urtikaria) utgjør vanligvis kontraindikasjon mot gjentatt dose av samme vaksine. I spesielle tilfeller kan behandlende lege likevel velge å vaksinere under utvidet beredskap. Matallergi er vanligvis ikke kontraindikasjon mot noen vaksine, men en person som får alvorlig straksallergisk reaksjon av å spise egg bør vanligvis ikke få vaksine som er dyrket på befruktede hønseegg.
• Har personen kreft, leukemi, AIDS eller annen sykdom som påvirker immunsystemet? Levende vaksiner er vanligvis kontraindisert ved immunsvikttilstander. Det er visse unntak. MMR anbefales for hivpositive som ikke har utviklet alvorlig immunsvikt, se kapittel om vaksinasjon ved immunsvikt i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI). 
• Bruker personen kortison, prednison, andre steroider, cellegift, eller andre legemidler som svekker immunsystemet, eller er personen under strålebehandling? Levende vaksiner bør utsettes, se kapittel om vaksinasjon ved immunsvikt i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
• Spedbarn: Har mor brukt immunsuppressiver eller andre immunmodulerende legemidler under svangerskap eller amming? Det må vurderes om levende vaksiner skal utsettes, se kapittel om vaksinasjon ved immunsvikt i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
• Har personen noen blødningstilstand eller bruker personen blodfortynnende midler? Se kapittel om vaksinasjon ved blødersykdom i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI)  og kapittel om vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
• Har personen fått blodtransfusjon eller immunglobuliner de siste månedene? I så fall er det aktuelt å utsette vaksinasjon med levende virusvaksiner som MMR og vannkoppevaksine, se kapittel om vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
• Er personen gravid eller planlegger å bli det?  Levende vaksiner skal i utgangspunktet ikke gis til gravide og vanligvis heller ikke den siste måneden før svangerskap. De siste tiårene har det tilkommet mer kunnskap rundt bruk av ulike ikke-levende vaksiner hos gravide. Gravide kan i en del tilfeller vaksineres dersom fordelen oppveier den teoretiske risikoen, og noen vaksiner blir også spesielt anbefalt til gravide, se kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
• Har personen fått annen vaksine de siste ukene?  To levende vaksiner som ikke gis samtidig bør skilles med minst 4 uker. Se mer i kapittel om intervaller mellom vaksinedoser i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI) .

Kontraindikasjoner

• Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
• Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksi­ne
• Medfødt eller ervervet immunsvikt er kontraindikasjon mot levende vaksiner 

Selv om det foreligger kontraindikasjoner, kan det likevel i visse tilfeller være behov for å vurdere vaksinasjon. Hvis sykdommen er alvorlig og smittefaren betydelig, kan vaksinasjon innebære en mindre risiko enn det å være uvaksinert. Se også kapitlene om de enkelte vaksinene.

Grunner til å utsette vaksinasjon

• Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
• Nevrologisk sykdom som ikke er utredet, spesielt hvis det er mistanke om progre­dierende lidelse. Eventuell vaksinasjon bør utsettes til utredning er fullført.
• Graviditet; i mange tilfeller må det vurderes hva som er mest risikabelt, å vaksinere eller å la det være. Se kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
• Nylig fått gammaglobulin (normalt immunglobulin) eller andre antistoffholdige blodprodukter. Det bør i så fall gå tre måneder til vaksinasjon med de fleste levende virusvaksiner, fordi blodproduktene inneholder antistoffer som kan inaktivere virus i vaksinen. Se kapittel om vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI)

Se også Del 7 kapittel om vaksiner mot de enkelte sykdommene i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).

Tilstander som ikke bør hindre vaksine­ring

Hos barn med kroniske tilstander – eller banale luftveisinfeksjoner – utsettes kanskje vaksinasjon ”for sikkerhets skyld” uten at det egentlig er noen grunn til utsettelse. Mange barn besøker helsestasjonen gjentatte ganger uten å bli vaksinert. Vanlige tilstander som ikke bør hindre vaksinering er: 

• lett infeksjonssykdom med temperatur under 38 °C hos person som ellers er frisk
• antibiotikabehandling (unntatt for levende bakterievaksiner)
• allergi mot stoffer som ikke finnes i vaksinen
• eksem, bleiedermatitt
• de fleste kroniske sykdommer. Ved tvil rådspørres behand­lende lege
• stabile nevrologiske tilstander (f.eks. cerebral parese)
• alvorlig vaksinereaksjon hos familiemedlem
• gulsott i nyfødtperioden
• prematuritet, dysmaturitet
• underernæring. Utredning for mulig bakenforlig­gende sykdom kan være grunnlag for å utsette vaksinasjon til utredningen er fullført.
• gjennomgått en sykdom det vaksineres mot
• mistanke om at den som skal vaksineres er i inkubasjonsfasen av en sykdom.