Innhentingsvaksinasjon ved avvik fra det norske barnevaksinasjonsprogrammet – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Om innhenting til det norske barnevaksinasjonsprogrammet for uvaksinerte eller ufullstendig vaksinerte barn som har vokst opp i Norge, eller flyttet hit, og om vaksinasjon av barn som skal flytte til utlandet. Informasjon om vaksinasjonsprogram i ulike land, vurdering av vaksinasjonsstatus og etterregistrering av vaksiner fra utlandet.
Innhentingsvaksinasjon for uvaksinerte eller ufullstendig vaksinerte barn
Alle barn og unge i alderen 0 - 20 år har i Norge rett på en optimal beskyttelse etter anbefalingene i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Dette gjelder også dersom de mangler en eller flere vaksinedoser. Tilbudet gjelder alle relevante vaksiner som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, uavhengig av hva som er årsaken til manglende vaksinasjon (se tabell 1).
Merk at anbefalingene under gjelder for individuelle tilpasninger grunnet avvik i opprinnelig program, og skal ikke brukes på gruppenivå. Her henviser vi til det oppsatte programmet for Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.
Det anbefales å ta utgangspunkt i vaksinedosene barnet tidligere har fått, og tilpasse videre vaksinasjon så det passer best mulig med det norske programmet.
| Vaksinetype |
Oppsummering av regler for videre vaksinasjon |
|
BCG (Tuberkulose)
|
Uvaksinert |
|
Tilbys uvaksinerte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. |
|
|
DTP-IPV-Hib-HBV (Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, haemophilus influenzae B, hepatitt B) |
Uvaksinert |
|
Tilbys alle under 5 år som er uvaksinert. Dersom barnet er eldre eller har fått en eller flere vaksinekomponenter kan det være aktuelt å tilby andre vaksiner, se DTP-IPV, Hib, HBV og OPV. Merk at det ved vaksinasjonsstart etter fylte 1 år trengs bare én dose Hib-vaksine, dermed fullføres grunnvaksinasjonen mot de øvrige sykdommene fortrinnsvis med vaksinetypene DTP-IPV og HBV. |
|
|
Ufullstendig vaksinert |
|
|
Tilbys alle under 5 år som er ufullstendig vaksinert. Dersom barnet er eldre eller har fått en eller flere vaksinekomponenter kan det være aktuelt å tilby andre vaksiner, se DTP-IPV, Hib, HBV og OPV. Merk at barn som har fått én dose Hib-vaksine etter fylte 1 år regnes som fullvaksinert mot denne sykdommen, dermed fullføres grunnvaksinasjonen mot de øvrige sykdommene helst med vaksinetypene DTP-IPV og HBV.
Det er behov for ekstra dose (firedoseregime) i grunnvaksineringen hvis:
Den ekstra dosen tilbys etter minst 6 måneder etter sist gitte dose, imidlertid anbefales et intervall på minst 1 år. |
|
|
DTP-IPV (Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio)
|
Uvaksinert |
|
Tilbys alle som er uvaksinert, også de som tidligere har fått enkelte av vaksinekomponentene. For barn under 5 år som også mangler Hib og HBV: Anbefalt vaksinasjonsregime sekskomponentvaksine (fhi.no) For barn som kun skal ha DTP-IPV: Anbefalt vaksinasjonsregime fulldose DTP-IPV (fhi.no) |
|
|
Ufullstendig vaksinert |
|
|
Tilbys alle som er ufullstendig vaksinert, også de som tidligere har fått enkelte av vaksinekomponentene. Hvis barnet kun har fått oral poliovaksine (OPV), se informasjon om OPV i denne tabellen. Det er behov for ekstra dose (firedoseregime) i grunnvaksineringen hvis:
* 1 måned (4 uker) dersom grunnvaksineringen startet etter fylte 5 år. Den ekstra dosen tilbys minst 6 måneder etter sist gitte dose, imidlertid anbefales et intervall på minst 1 år. Valg av vaksinetype er avhengig av alder, se Aktuelle kombinasjonsvaksiner i vaksinasjonshåndboka (fhi.no) Tilbud om oppfriskning med fulldose (DTP-IPV) i 2. klasse
Tilbud om oppfriskning med lavdosert vaksine (dtp-IPV) i 10. Klasse
|
|
|
HBV (Hepatitt B virus)
|
Uvaksinert |
|
Tilbys:
|
|
|
Ufullstendig vaksinert |
|
|
Tilbys:
Alle doser gitt fra fødsel er tellende, forutsatt at minimumsintervallene er overholdt. Det er behov for ekstra dose (firedoseregime) ved
Den ekstra dosen tilbys minimum 6 måneder etter sist gitte dose, imidlertid anbefales et intervall på minst 1 år. Dette gjelder også dersom det er tatt serologi som viser beskyttende antistoffnivå. |
|
|
Hib (Haemophilus influenzae B)
|
Uvaksinert |
|
Tilbys barn opp til fylte 5 år, egne råd for risikogrupper. Ved vaksinasjonsstart etter fylte 1 år trengs bare én dose. |
|
|
Ufullstendig vaksinert |
|
|
Tilbys barn opp til fylte 5 år, egne råd for risikogrupper. Det er ikke behov for å tilby resterende doser til ufullstendig vaksinerte barn som har fylt 5 år. Barn som har fått én dose etter fylte 1 år regnes som ferdig grunnvaksinert.
Med mindre barnet har fått én dose etter fylte 1 år er det behov for ekstra dose i grunnvaksineringen hvis:
Den ekstra dosen tilbys minimum 6 måneder etter sist gitte dose, imidlertid anbefales et intervall på minst 1 år. |
|
|
HPV (Humant papillomavirus)
|
Uvaksinert |
|
Tilbys i henhold til program på 7.trinn eller senere for:
|
|
|
Ufullstendig vaksinert |
|
|
Tilbys i henhold til program på 7.trinn eller senere for:
Alder ved første dose (før eller etter 15 år) bestemmer om man skal følge 2- eller 3-doseregime. Det er behov for ekstra dose i grunnvaksineringen hvis:
Det anbefales fortrinnsvis å benytte samme vaksinetype ved alle dosene, men alle doser teller forutsatt at minimumsintervallene er overholdt. Det er ikke behov for å gjenta doser gitt før fylte 9 år, forutsatt minimumsintervallene er overholdt. Om kombinasjon av ulike typer HPV-vaksine se Anbefalt vaksinasjonsregime for HPV-vaksine (fhi.no) |
|
|
MMR (Meslinger, kusma, røde hunder) |
Uvaksinert |
|
Tilbys alle, også de som tidligere har fått en eller flere enkeltkomponentvaksiner (for eksempel ren meslingvaksine). Må vurderes som ikke gitt hvis skriftlig dokumentasjon mangler. |
|
|
Ufullstendig vaksinert |
|
|
Tilbys alle som er ufullstendig vaksinert, også de som tidligere har fått enkelte av vaksinekomponentene.
|
|
|
OPV (oral poliovaksine) |
Vaksinasjon med oral poliovaksine er tellende i norsk program, men barn som har fått bare oral vaksine skal i tillegg tilbys en dose med injeksjonsvaksine (IPV) (kan også gis som en kombinasjonsvaksine). |
|
Pneumokokk konjugatvaksine |
Uvaksinert |
|
Tilbys barn opp til fylte 2 år, egne råd for risikogrupper. Anbefalt vaksinasjonsregime for barnevaksinasjonsprogrammet (fhi.no) |
|
|
Ufullstendig vaksinert |
|
|
Tilbys barn opp til fylte 2 år, egne råd for risikogrupper. Det er ikke behov for å tilby resterende doser til ufullstendig vaksinerte barn som har fylt 2 år. Det er behov for ekstra dose (firedoseregime) hvis:
Den ekstra dosen tilbys minimum 6 måneder etter sist gitte dose, imidlertid anbefales et intervall på minst 1 år. |
|
|
Rotavirusvaksine
|
Uvaksinert |
|
Tilbys kun barn som er under 12 uker ved vaksinasjonsstart |
|
|
Ufullstendig vaksinert |
|
Barnevaksinasjonsprogram i ulike land
Vaksinasjonsprogrammene varierer fra land til land, selv om sykdommene det vaksineres mot stort sett er de samme. Oversikt over barnevaksinasjonsprogram i ulike land, når ulike vaksiner ble innført og estimert vaksinasjonsdekning for de ulike vaksinene i de ulike landene er tilgjengelig via Verdens helseorganisasjon (WHO) sine nettsider:
WHOs sider har mange muligheter, men kan være vanskelige å manøvrere i første gang. Slik går man frem:
- Velg land i nedtrekksmenyen til høyre (der det står “All countries”).
- Ved behov for informasjon om nåværende barnevaksinasjonsprogram, gjøres det ingen endringer i det venstre nedtrekksfeltet, der det står “Vaccine Schedule”
- For informasjon om historiske data velges enten “Vaccine introduction” eller “Vaccination coverage” i det venstre nedtrekksfeltet. Ved å klikke på ENTER-knappen blir det ønskelige innholdet tilgjengelig som en trykkbar knapp under søkefeltet.
- TIPS: Ved å velge «hide empty columns» over tabellen, gjøres innholdet mer oversiktlig.
Se for øvrig informasjonsfilm “Learn how to use the WHO Immunization Data portal”, som er tilgjengelig øverst til høyre på siden. For forklaring av forkortelsene i WHOs oversikt og SYSVAK-koder for vaksiner gitt i utlandet se Utvalgte SYVAK-koder for vaksiner gitt i utlandet (fhi.no)
Historisk bakgrunn
På midten av 1970-tallet var det nesten bare industrialiserte land som hadde barnevaksinasjonsprogram, og vaksinasjonsdekningen var lav i store deler av verden.
For å øke vaksinasjonsdekningen globalt, etablerte Verdens helseorganisasjon (WHO) Expanded Programme on Immunization (EPI) i 1974. Seks vaksiner inngår i EPI: vaksine mot tuberkulose (BCG), difteri, tetanus og kikhoste (DTP), poliomyelitt og meslinger. Alle land har de seks EPI-vaksinene i sine vaksinasjonsprogram, bortsett fra at mange vestlige land med lite tuberkulose ikke tilbyr BCG-vaksinasjon til alle.
Siden 1974 har dekningen med EPI-vaksinene økt kraftig og er nå 80 prosent eller høyere i svært mange land. Unntakene er særlig land der krig og uro gjør forebyggende helsearbeid vanskelig. Mange land har vaksinasjonsprogram med flere doser av hver vaksine, flere vaksiner og andre vaksinasjonstidspunkt. Bakgrunnen kan være epidemiologiske forhold, ressurser, infrastruktur eller organiseringen av vaksinasjonsarbeidet. Økonomiske forhold kan være avgjørende for hvilke vaksiner utover EPI-vaksinene hvert enkelt land tilbyr i sitt program.
I det klassiske EPI-programmet gis BCG-vaksine ved fødselen. I land der poliomyelitt er vanlig, gis i tillegg én dose oral poliovaksine (OPV) samtidig. Det videre programmet fortsetter ved 6-ukersalder i mange lavinntektsland. Injeksjonsvaksinen DTP- og oral poliovaksine gis samtidig, tre doser med fire ukers intervall (6 – 10 – og 14-ukersalder). Mange lav- og mellominntektsland har nå hepatitt B og Hib-vaksine samtidig med DTP («pentavalent» vaksine), og rotavirusvaksine er innført i en rekke lav- og mellominntektsland.
Meslingvaksine gis én gang ved 9-månedersalder. Mange lavinntektsland har ingen flere vaksinedoser i programmet, men gjennom det globale vaksineinitiativet GAVI, blir pneumokokkvaksine også gitt i de landene med dårligst økonomi (low- and middle income countries, LMIC).
Mange mellominntektsland tilbyr firedoseprogram for DTP -, oral polio- og Hib- pg hepatitt B-vaksine, mens det er større variasjon vedrørende pneumokokkvaksinen som er mer kostbar. Vaksinasjonen begynner ved alder 6-12 uker og består av tre doser med 4-8 ukers intervall, og en 4. dose senere. Alle aktuelle høyinntektsland og stadig flere mellom- og lavinntektsland har en 4. dose (oppfriskningsdose), vanligst i 2.- 5. leveår.
I de nordiske landene (og noen få andre land) brukes tredoseprogram med lengre intervaller mellom dosene. Første tellende dose gis ved 3-månedersalder (tidligst ved 2-måneder/åtte uker) og det skal gå minst åtte uker mellom 1. og 2. dose og minst seks måneder mellom 2. og 3. dose. Korrekt gjennomført tredoseprogram gir samme gode beskyttelse som firedoseprogram.
Vurdering av vaksinasjonsstatus ved usikker dokumentasjon, og etterregistrering i SYSVAK
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten må ofte vurdere vaksinasjonsbehov hos barn som har begynt sitt vaksinasjonsprogram i andre land og etterregistrere tidligere gitte doser i SYSVAK.
- Hvis skriftlig dokumentasjon mangler eller er usikker, må vaksinatøren avgjøre om muntlige opplysninger om vaksinasjon er pålitelig nok til å godtas, vurderingen innebærer et visst skjønn.
- I barnets journal bør det skrives hvilke opplysninger som er kommet fram.
- Etterregistrering av vaksiner skal reflektere det som danner grunnlag for videre vaksinasjon.
Dersom man er så i tvil om barnets vaksinasjonsstatus at man ikke etterregistrerer i SYSVAK, skal barnet tilbys grunnvaksinasjon i henhold til det norske barnevaksinasjonsprogrammet. - Ved tvil er det tryggere å gi for mange enn for få vaksinedoser. Det medfører ingen fare, og heller ikke høy risiko for store lokalreaksjoner, om det gis flere vaksinedoser enn det som er vanlig i programmet.
Når skriftlig dokumentasjon foreligger:
Vaksinasjonskort fra andre land kan inneholde ukjente vaksinenavn. For å få opplysninger om vaksinen kan helsepersonell søke på internett. I tillegg til oversikten over vaksinasjonsprogram i ulike land på WHOs nettsider finnes en oversikt som kan hjelpe med å oversette vaksinedokumentasjon på ulike språk:
Følgende elementer kan svekke troverdigheten til skriftlig vaksinedokumentasjon:
- Originale vaksinasjonskort som ser ut til å være fylt ut i ettertid
- Dersom angitte vaksinasjonsdatoer er lite sannsynlige.
Måling av hepatitt B- antistoff for å vurdere vaksinasjonsstatus har begrenset verdi når det gjøres lang tid etter vaksinasjon, men enkelte barn får undersøkt antistoff ved ankomst til Norge grunnet høy forekomst av smitte i fødelandet. BCG-arr og påvist hepatitt B-antistoff kan gi indikasjon på at barnet er vaksinert. Hvis funn stemmer med attestasjonen for de to vaksinene, øker det sannsynlig for at attestasjonen for de andre vaksinene også er riktig. Derimot kan ikke negative funn bevise at barnet er uvaksinert. Selv om det noen ganger kan være usikkert om dokumentasjonen er troverdig, har studier vist at de fleste som har dokumentasjon på gjennomgått vaksinasjon også har tegn på immunitet i form av beskyttende antistoffer. I tvilstilfeller er det tryggere å gi for mange enn for få vaksinedoser.
Mer informasjon om Hepatitt B-antistoff
- Serologisk testing etter vaksinasjon
- Undersøkelse for smittsomme sykdommer hos asylsøkere, nyankomne flyktninger og innvandrere
Når skriftlig dokumentasjon mangler
Flere momenter gjør tolking av muntlig dokumentasjon usikker. Svært mange foreldre vet ikke hvilke vaksiner som skal tas i barnevaksinasjonsprogrammet og hvilke som må tas flere ganger. Opplysning om at barnet har fulgt programmet i landet er ikke god nok informasjon. Det trengs i tillegg mer detaljerte opplysninger om antall doser og alder ved vaksinasjon:
- Når det ikke foreligger skriftlig dokumentasjon om tidligere vaksinasjon, må vaksinatøren prøve å få fram muntlig dokumentasjon. Antall doser kan være vanskelig for foreldre å huske, men ofte har de klart for seg at barnet har fått «det hun skulle ha» eller at «det fikk både dråper i munnen og sprøyter».
- MMR må vurderes som ikke gitt hvis skriftlig dokumentasjon mangler eller bare meslingvaksine er dokumentert.
- Et tydelig synlig antatt BCG-arr noe sted på kroppen er en forholdsvis sikker indikasjon på at BCG er gitt.
- Spør om barnet har fått dråper i munnen og injeksjon samtidig hvis barnet kommer fra land hvor OPV brukes (OPV og DTP gis vanligvis samtidig, men også rotavirusvaksine gis i munnen).
Spør om hvor mange doser barnet har fått, ved hvilken alder, og hvor vaksinasjonene er utført. Det kommer ofte fram mer opplysninger hvis foreldrene får spørsmålene om igjen etter noen dager. I enkelte tilfeller har også foreldrene mulighet til å få tak i vaksinasjonsattester fra helsetjenesten på tidligere bosted.
Vaksinatøren må vurdere om opplysningene er gode nok, eller om det tryggeste er å tilby ny basisvaksinasjon. Ved tvil om indikasjon eller gyldig dokumentasjon bør helsestasjonslege/smittevernlege kontaktes.
Etterregistrering i SYSVAK
Vaksiner satt i utlandet og andre vaksinasjoner som ikke er registrert, skal i henhold til SYSVAK-forskriften etterregistreres. Dersom opplysningene om tidligere vaksinasjon anses som troverdige og er grunnlaget for videre vaksinasjon skal vaksinene registreres i SYSVAK. Dersom opplysningene ikke anses som troverdige og ikke legges til grunn for videre vaksinasjon, skal vaksinene heller ikke registreres i SYSVAK. I slike tilfeller anbefales det at barnet vaksineres i henhold til anbefalingene i tabell 1 over.
Informasjon om etterregistrering i SYSVAK og oversikt over SYSVAK-koder er tilgjengelig på Folkehelseinstituttets nettsider:
Les om vaksinasjon av flyktninger og asylsøkere, og etterregistrering og vaksinering av ukrainske barn:
- Vaksinasjon av flyktninger og asylsøkere
- Flyktninger fra Ukraina: Informasjon om helse- og smittevernhensyn
Vaksinasjon av barn før langvarig opphold i utlandet
Ved planlagt varig utflytting i første leveår bør spedbarnets vaksinasjoner i noen grad tilpasses barnevaksinasjonsprogrammet i det landet de skal flytte til. Vaksiner som ikke tilbys gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet må betales av foreldrene.
Noen typiske reisevaksiner inngår i barnevaksinasjonsprogram i enkelte land. Vanlige reisevaksiner gis stort sett som til voksne, men indikasjonen for rabiesvaksine og hepatitt B-vaksine er mer liberal for barn, se også kapittel om reisevaksinasjon i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell. Det kan være aktuelt å starte vaksinasjon med enkelte av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet tidligere for barn som i første leveår skal ha lengre opphold i land med høyere forekomst av infeksjonssykdommer Se kapittel om «Hvor tidlig kan vaksine gis?» i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell. Her finner du også informasjon om vaksiner som ikke anbefales i første leveår.
- DTP-IPV-Hib-Hep B-vaksine og pneumokokkvaksine kan gis med kortere intervall og startes tidligere enn vanlig for å rekke å få to eller tre doser før avreise. Ved tidsnød kan 1. dose av disse vaksinene gis allerede ved 6-ukersalder (42 dager) og intervallet mellom 1. og 2. dose kan reduseres til fire uker. Det innebærer at barnet må vaksineres etter firedoseprogram (se ovenfor). Da kan intervallet mellom 2. og 3. dose være så kort som fire uker og det bør ikke være vesentlig lengre enn åtte uker. Boosterdosen (4. dose) kan gis et års tid eller mer etter 3. dose.
- Hepatitt A-vaksine anbefales for reisende til de fleste ikke-vestlige reisemål, og kan gis fra ettårsalder.
- BCG-vaksine kan gis fra fødselen, og bør tilbys barn som skal oppholde seg i flere måneder i høyendemiske land.
- Rotavirusvaksine kan gis fra alder 6 uker. Den er spesielt viktig for spedbarn som skal flytte til land med høy spedbarnsdødelighet.
- Meningokokkvaksiner kan tilbys barn som skal oppholde seg i land som har en eller flere meningokokkvaksiner i sitt barnevaksinasjonsprogram. Barn som skal til land med høy forekomst av meningokokksykdom bør tilbys en respektiv meningokokkvaksine.
- Vannkoppevaksine kan tilbys fra 9-månedersalder til barn som skal flytte til land som har denne vaksinen i sitt barnevaksinasjonsprogram.
- Gulfebervaksine kan gis fra 9-månedersalder. Noen land krever dokumentasjon på gulfebervaksinasjon ved innreise, men vaksinasjonssertifikat kreves vanligvis ikke for barn under 1 år. Gulfeber forekommer i Afrika, Sør-Amerika og Mellom-Amerika.
- Japansk encefalittvaksine kan gis fra alder 2 måneder og bør tilbys barn som skal oppholde seg i asiatiske land som er endemiske for sykdommen.
- HPV-vaksine kan tilbys forutsatt at minimumsalder og minimumsintervall overholdes
- Denguefebervaksine kan tilbys barn fra 4 års alder som skal flytte til områder hvor denguefeber er utbredt.