Vaksinasjon ved nyresvikt, leversykdom eller reumatisk sykdom
Anbefalinger om vaksinering ved nyresvikt, leversykdom eller reumatisk sykdom, og om hvilke vaksiner som er på blå resept for disse pasientgruppene.
Nyresvikt og vaksinasjon
Hepatitt B-vaksine er indisert på grunn av økt smitterisiko i forbindelse med hemodialyse. Fordi personer med nyresvikt vanligvis responderer dårlig på vaksiner, anbefales firedoseregime, og det kan være aktuelt med dobbel dosestørrelse, se preparatomtaler på www.legemiddelverket.no eller i Felleskatalogen. For personer 15 år og eldre med nyresvikt anbefales vaksinen Fendrix i firedoseregime.
Hepatitt B-vaksine til denne pasientgruppen dekkes av Folketrygden, og rekvireres fra apotek eller Folkehelseinstituttet på blå resept § 4. Les mer her: Bestilling av vaksiner, immunglobuliner og sera på blå resept.
Pasienter med nyresvikt anbefales også influensa- og pneumokokkvaksinasjon.
Kronisk leversykdom og vaksinasjon
Ved kronisk leversykdom bør hepatitter unngås. Både enkeltkomponentvaksinene og kombinasjonsvaksine mot hepatitt A og B dekkes av Folketrygden, og rekvireres fra apotek eller Folkehelseinstituttet på blå resept § 4. Les mer her: Bestilling av vaksiner, immunglobuliner og sera på blå resept.
Pasienter med kronisk leversykdom anbefales også influensa- og pneumokokkvaksinasjon.
Reumatiske sykdommer og vaksinasjon
Alle ikke-levende vaksiner kan gis på vanlig måte. Influensavaksine og pneumokokkvaksine bør tilbys.
Det anbefales å være tilbakeholdende med å gi levende vaksine når sykdommen er i aktiv fase, uavhengig av om pasienten bruker immunsupprimerende medikamenter. Levende vaksiner bør ikke gis før tidligst 6 uker etter avsluttet immunsuppressiv behandling. De fleste tilfeller av barneleddgikt går i remisjon (blir helt friske). Levende vaksiner, som i barnevaksinasjonsprogrammet er MMR og BCG, kan derfor vanligvis gis på et senere tidspunkt.
Hvis det er stor risiko for tuberkulosesmitte kan det likevel vurderes å vaksinere et barn i aktiv sykdomsfase. Avgjørelsen må tas i samråd med barnets behandlende lege [1]. Barn som ikke har antistoffer mot vannkopper bør vaksineres hvis tilstanden tillater det [2]. Pneumokokkvaksine bør tilbys, unntatt hvis den immunsupprimerende behandlingen antas å være kortvarig (inntil 6 måneder) [2]. Se også kapittel om pneumokokkvaksine i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).