En enkel urinprøve kan gi viktige svar
Artikkel
|Oppdatert
I løpet av høsten 2023 vil et utvalg av 17-årige kvinner (født i 2006) motta invitasjon til å delta i en undersøkelse for å kartlegge forekomst av HPV blant unge kvinner i Norge.
Hensikten er å kartlegge hvilke HPV-typer som finnes i befolkningen. Ved å sammenlikne forekomsten og HPV-typefordelingen før og etter innføringen av HPV-vaksinen, vil vi få kunnskap om effekten av vaksinasjonsprogrammet.
Siden 2011 har unge kvinner fra ulike årskull i alderen 17, 21 og 25 år blitt invitert til å delta i undersøkelsene. Så langt har om lag 65 000 unge kvinner deltatt ved å sende inn en urinprøve. Siden 2020 har også unge menn blitt invitert til å delta. Undersøkelsene er en del av oppfølgingen etter innføringen av HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet.
Resultatene fra den første studien blant uvaksinerte kvinner basert på innsamlede urinprøver viser at forekomsten av HPV hos 17-årige kvinner var høy. HPV ble påvist i urinprøver hos 15-20 prosent (1). Hos 21-årige kvinner var forekomsten enda høyere og om lag 45 prosent testet positivt for HPV i urinprøven. Dette viser at HPV- infeksjon er svært vanlig hos unge kvinner. Høyrisiko HPV-typer som inngår i dagens vaksine, HPV 16 og HPV 18, er vanlig forekommende.
I en studie fra oppfølgingsprogrammet publisert i 2018 ser vi at det første årskullet som fikk tilbud om HPV-vaksine på 7. trinn (født i 1997) har betydelig lavere forekomst av HPV enn jenter i eldre årskull som ikke fikk tilbud om vaksinen. For 1997-kullet som helhet var forekomsten av alle HPV-typer samlet redusert med 42 prosent, mens typene som vaksinen beskytter mot var redusert med 81 prosent (2). I en studie publisert i 2020 sammenlignet vi en gruppe jenter som var uvaksinerte fordi de var i en aldersgruppe som ikke hadde fått tilbud om HPV-vaksine på skolen med en gruppe vaksinerte jenter fra det første årskullet som har fått tilbud om HPV-vaksine. Resultatene viser at infeksjon med flere HPV-typer samtidig var vanligere blant jenter fra den uvaksinerte gruppen (3).
Infeksjon med HPV er svært vanlig i befolkningen. Som oftest går infeksjonen over av seg selv, men i noen tilfeller gir viruset vedvarende infeksjon som kan føre til forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft. Vaksine mot HPV ble derfor innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009 som et tilbud til jenter på 7. klassetrinn. Siden høsten 2018 har også gutter på 7. klassetrinn fått tilbud om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen beskytter mot de mest vanlige kreftfremkallende HPV-typene. Det er økende dokumentasjon på at HPV-vaksine også beskytter mot utvikling av forstadier til kreft i andre organsystemer (vulva/ vagina, endetarm) (4).
Nye undersøkelser blant kvinner i 2023
Høsten 2023 vil et utvalg 17-årige kvinner født i 2006 motta invitasjon til å delta i den landsomfattende undersøkelsen. I dette årskullet har både jenter og gutter fått tilbud om HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet da de gikk i 7. klassetrinn.
Man kan delta i undersøkelsen uavhengig av om man har fått HPV-vaksine eller ikke.
Hva innebærer det å delta i undersøkelsen?
- Et utvalg unge kvinner født i 2006 vil motta en invitasjon fra Folkehelseinstituttet på SMS. I denne SMS er det en lenke til en nettside om prosjektet der de som ønsker å delta kan logge seg på og samtykke til deltakelse elektronisk.
- Etter elektronisk samtykke vil deltakere få tilsendt prøvetakingsutstyr for urinprøve.
- Deretter sendes en urinprøve til Folkehelseinstituttet.
- Ved deltakelse samtykker man også til at undersøkelsen kan innhente opplysninger fra andre registre, som for eksempel det nasjonale vaksinasjonsregisteret (SYSVAK), Norsk pasientregister, Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Statistisk sentralbyrå (SSB). I hvilken grad det faktisk blir innhentet opplysninger fra disse registrene, avhenger av hvilke problemstillinger som skal studeres.
- Etter godkjenning fra Regional etisk komité vil informasjonen også kunne sammenliknes med tilsvarende registeropplysninger fra personer som ikke deltar i HPV-undersøkelsen, slik at vi kan få et mål for hvor like deltakere og ikke-deltakere i samme alderskohort er.
- Det kan bli aktuelt å sende prøver til andre sertifiserte laboratorier i inn- og utland for å kvalitetssikre analysene.
Får deltakerne svar etter at urinprøven er analysert?
Den enkelte deltaker vil ikke få svar på om prøven er positiv eller negativ for HPV. Alle deltakere i forskningsprosjekter har imidlertid rett til innsyn i de helseopplysningene som er registrert om den enkelte (jf. helseforskningsloven). Slikt innsyn kan gis ved henvendelse per brev til Folkehelseinstituttet.
HPV-testing av urinprøver gir nyttig informasjon om forekomsten av HPV i befolkningen før og etter vaksinasjon, men kan ikke brukes til utredning av forstadier til kreft eller kreftsykdom. Resultatene av den enkelte urinprøve, uansett om den er positiv eller negativ for HPV, kan ikke si noe om den enkeltes fremtidige risiko for å utvikle forstadier til kreft eller kreft forårsaket av HPV. HPV-infeksjon kan ikke behandles, og tilbakemelding om funn av HPV i urinprøven har derfor begrenset nytteverdi for den enkelte deltaker.
Kvinner anbefales å ta celleprøver fra livmorhalsen fra fylte 25 år
HPV-infeksjon er svært vanlig i tenårene og tidlig i 20-årene. Man kan smittes flere ganger av HPV, og det finnes ingen behandling. Infeksjonen går som oftest over av seg selv i løpet av ca. 6 – 12 måneder. Langvarig HPV-infeksjon kan i sjeldne tilfeller føre til utvikling av celleforandringer, og det er først på dette tidspunkt behandling kan tilbys. Man kan med dagens kunnskap ikke forutsi hvem av alle dem som har HPV-infeksjon som vil kunne utvikle celleforandringer på bakgrunn av funn i urin.
Det er derfor viktig for alle kvinner å ta imot tilbud om celleprøve fra livmorhalsen gjennom Livmorhalsprogrammet, selv om de har deltatt i denne undersøkelsen. Kvinner i Norge blir invitert til dette fra 25-års alder. I Livmorhalsprogrammet analyseres celleprøver fra livmorhalsen for å oppdage celleforandringer. Mer informasjon:
Før 25-års alder anbefales gynekologisk undersøkelse hos lege dersom det oppstår symptomer fra underlivet, i forbindelse med partnerbytte, ved behov for prevensjon, blødningsforstyrrelser eller andre behov.
I tillegg til mulig utvikling av celleforandringer og kreft i livmorhalsen kan langvarig HPV-infeksjon i sjeldne tilfeller føre til kreft i munn, svelg og endetarmsåpningen hos begge kjønn, samt penis hos menn. For disse kreftformene er det per i dag ikke etablert nasjonale screeningprogram, og diagnostikk og utredning er basert på individuell risikovurdering og utredning av symptomer.
Personvern og datasikkerhet
Urinprøvene eller analyseresultatene fra disse, kan senere bli brukt i andre forskningsprosjekter som skal se på problemstillinger rundt forekomst og betydning av HPV. Dette kan for eksempel gjøres ved at analyseresultatene kobles mot andre datakilder, som det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK eller Kreftregisteret. Bare avidentifiserte opplysninger vil bli gjort tilgjengelig for forskere. Det vil ikke være mulig å identifisere deltakerne når resultatene publiseres. Deltakerne i studiene har rett til innsyn i alle helseopplysninger som er registrert om seg selv, og kan når som helst og uten grunn trekke seg fra undersøkelsen de har deltatt i. Den enkelte deltaker kan når som helst kreve innsamlede opplysninger og biologiske prøver slettet, uten å oppgi noen årsak. Alle deltakere må avgi skriftlig samtykke.
Trygg lagring av opplysninger
Urinprøvene lagres i en biobank ved Folkehelseinstituttet, og analyseres og oppbevares i avidentifisert form. Et kodenummer knytter deltakeren til opplysningene gjennom en koblingsnøkkel. Denne nøkkelen oppbevares adskilt fra resten av opplysningene, og bare noen få autoriserte personer ved Folkehelseinstituttet har tilgang til den. Opplysninger og prøver slettes ved prosjektets avslutning, som foreløpig er satt til 2040.
Mer informasjon om personvern og datasikkerhet i undersøkelsen:
Ansvarlig for undersøkelsen
Folkehelseinstituttet er ansvarlig for oppfølgingsprogrammet. Undersøkelsen er godkjent av Datatilsynet og den regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Urinprøvene og opplysningene vil utelukkende bli benyttet til forskning i samsvar med godkjenning fra REK. Helse- og omsorgsdepartementet finansierer oppfølgingsprogrammet.
Mer informasjon om HPV-vaksine og bruken av den i Norge:
Referanser:
1) Molden T, Feiring B, Ambur OH, Christiansen IK, Hansen M, Laake I, Meisal R, Myrvang E, Jonassen CM, Trogstad L. Human papillomavirus prevalence and type distribution in urine samples from Norwegian women aged 17 and 21 years: A nationwide cross-sectional study of three non-vaccinated birth cohorts. Papillomavirus Research, May (2016).
2) Feiring B, Laake I, Christiansen IK, Hansen M, Stålcrantz J, Ambur OH, Magnus P, Jonassen CM, Trogstad L. Substantial decline in prevalence of vaccine-type and non-vaccine type HPV in vaccinated and unvaccinated girls 5 years after implementing HPV vaccine in Norway. Journal of Infectious Diseases 2018; 16. July 2018.
3) Laake I, Feiring B, Jonassen CM, Pettersson J H-O, Frengen TG, Kirkeleite IØ, Trogstad L. Concurrent Infection With Multiple Human Papillomavirus Types Among Unvaccinated and Vaccinated 17-Year-Old Norwegian Girls, The Journal of Infectious Diseases, 2020; jiaa709, https://doi.org/10.1093/infdis/jiaa709
4) Molden T et al. Vaksine mot humant papillomavirus (HPV), rapport 2016:2. Rapport Februar 2016.
