02 Ansvar og oppgaver ved lokale og nasjonale utbrudd
Oppdatert
Hovedpunkter
- Effektiv oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr, krever tett samarbeid mellom helsevesenet, Mattilsynet og iblant også andre etater.
- Ansvars- og arbeidsfordelingen bygger på ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet.
- Ved lokale utbrudd har kommuneoverlegen ansvaret for oppklaringsarbeidet og tiltak innen befolkningen.
- Ved nasjonale utbrudd har Folkehelseinstituttet dette ansvaret.
- Mattilsynets har uansett ansvaret for oppklaringsarbeid og tiltak innen matkjeden.
- Det er utarbeidet retningslinjer for samarbeidet i kommunene, med en brukerveiledning.
Tverretatlig samarbeid er nødvendig
Effektiv oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr, krever tett samarbeid over etatsgrensene, mellom helsevesenet, Mattilsynet og iblant også andre etater, alt etter utbruddets omfang, karakter og årsak.
Både utbruddet selv og de tiltak som iverksettes som følge av oppklaringen, kan ha store helsemessige, økonomiske, nærings- og handelspolitiske konsekvenser.
Det er derfor viktig at arbeidet skjer målbevisst, forpliktende og med optimal utnyttelse av faglige ressurser på tvers av etats- og faggrensene.
Mattilsynets rutiner for samarbeid med andre etater er beskrevet i Mattilsynets Faglige beredskapsplan på matområdet (FBP) der det er snarvei til aktuelle dokumenter på Mattilsynets intranett.
Ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet
Mattilsynet og helsemyndighetene har hvert sitt ansvarsområde som er bestemt i forskjellig regelverket. De har begge et selvstendig ansvar for oppklaring og tiltak, innen hvert sitt område. De kan ikke lede eller koordinere hverandre, men har plikt til å gi hverandre bistand, råd og informasjon, slik at de i samarbeid kan oppklare utbruddet.
Denne rollefordelingen er hjemlet i matloven, smittevernloven, folkehelseloven og helseberedskapsloven, med forskrifter, og er i overensstemmelse med ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet (se Stortingsmelding nr. 29 (2011-2012)).
Ansvarsprinsippet: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde eller tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser, som for eksempel et sykdomsutbrudd i en kommune. Ansvaret gjelder også informasjon innenfor eget fagområde.
Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå.
Likhetsprinsippet: Den organisasjonen man etablerer under kriser og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig.
Samvirkeprinsippet: Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering (se også folkehelseloven § 4).
Lokale og nasjonale utbrudd
Lokale utbrudd: Et utbrudd defineres som lokalt hvis smittekilden er begrenset til én kommune. Slike utbrudd skal i henhold til ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet håndteres av lokale myndigheter, selv om det kan opptre pasienter i andre kommuner (for eksempel utbrudd blant gjestene ved et hotell).
Nasjonale utbrudd: Et utbrudd defineres som nasjonalt dersom sentral ledelse og koordinering av oppklaringsarbeidet er nødvendig. Så godt som alle nasjonale utbrudd defineres ved at smittekilden er aktiv i flere kommuner, slik at utbruddet ikke kan håndteres av lokale myndigheter alene. Les mer om Nasjonale utbrudd.
Etter smittevernloven og MSIS-forskriften skal Folkehelseinstituttet samordne oppklaring av utbrudd.
2.1 Lokale utbrudd
Ved lokale sykdomsutbrudd er hovedaktørene kommuneoverlegen og aktuell avdeling i Mattilsynet. Et velfungerende samarbeid mellom disse etatene er avhengig av at man kjenner hverandres roller og klargjør disse på forhånd, før en akutt situasjon som et utbrudd oppstår. Det er viktig å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid (figur 2.1).
Retningslinjer og samarbeidsavtale
Det er utarbeidet retningslinjer for samarbeidet i kommunene, med en brukerveiledning. Retningslinjene forutsettes brukt som utgangspunkt for å lage en samarbeidsavtale, som kan inkluderes i kommunenes smittevernplaner og beredskapsplaner, der håndtering av sykdomsutbrudd er en viktig del. Retningslinjene er tilgjengelig i Word-format, slik at teksten kan redigeres, revideres og tilpasses lokale forhold.
- Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynet og kommunen
- Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynet og kommunen. Veiledning
Kommuneoverlegen
Ansvaret for å håndtere akutte helsemessige problemer i den enkelte kommune, som for eksempel et lokalt utbrudd av smittsom sykdom, er lagt til kommunehelsetjenesten. Ifølge smittevernloven § 7-2 har kommuneoverlegen ansvaret for å organisere og lede helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer i sin kommune, herunder tiltak og beredskap. Dette gjelder også ved sykdomsutbrudd. Kommuneoverlegen har plikt til å utarbeide beredskapsplaner for dette arbeidet.
Mattilsynet
Mattilsynet har i henhold til matloven tilsynsansvaret for hele produksjons- og distribusjonskjeden for alle typer næringsmidler, inkludert produksjonsdyr. Tilsynsansvaret omfatter også innsatsvarer i matkjeden, drikkevann, og dyr som ikke inngår i matproduksjon, som familie- og sportsdyr. Det primære ansvaret for å etterleve regelverket og for å treffe nødvendige tiltak, ligger imidlertid hos virksomhetene.
Mattilsynets lokale avdeling er kommunehelsetjenestens viktigste samarbeidspartner når det gjelder næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser.
Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt. Etter smittevernloven § 7-9 skal Folkehelseinstituttet gi faglig bistand, råd, veiledning og informasjon ved blant annet oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i en kommune, dersom kommuneoverlegen eller Mattilsynet ønsker det (se avsnittet nedenfor: "Folkehelseinstituttet skal gi faglig bistand, råd veiledning og informasjon").
Fordeling av ansvar og oppgaver ved lokale utbrudd
Ved utbrudd begrenset til én enkelt kommune, skal aktuell avdeling i Mattilsynet og kommune- overlegen gi hverandre informasjon, råd og bistand, slik at de kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Dersom mistanke om utbrudd oppstår, eller et utbrudd er påvist, er det gjensidig varslingsplikt mellom kommuneoverlegen og Mattilsynet (kapittel 5).
Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i en kommune, er det viktig å skille mellom Mattilsynets og kommuneoverlegens roller.
Kommuneoverlegens ansvar og oppgaver
Så lenge det eneste faktum er at det er funnet smittsom sykdom blant mennesker, og det foreløpig ikke er dannet hypoteser om årsaken, ligger ansvaret for å starte oppklaringen av utbruddet hos kommuneoverlegen.
Kommuneoverlegen har ansvaret for å lede og organisere den delen av oppklaringsarbeidet som foregår innen befolkningen, herunder blant annet:
- karakterisere utbruddet og følge utbruddets utvikling (kapittel 8),
- lage en kasusdefinisjon (kapittel 6),
- sørge for at det blir etablert en foreløpig og om mulig en etiologisk diagnose (kapittel 7), og
- identifisere smittekilden for pasientene ved hjelp av epidemiologiske og mikrobiologiske undersøkelser innen populasjonen der utbruddet foregår (kapittel 9 og 10).
Kommuneoverlegen kan kontakte Folkehelseinstituttet for å be om råd, veiledning og informasjon, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe som på kort varsel kan rykke ut på stedet.
Dersom det er mistanke om at utbruddet skyldes en smittekilde innen Mattilsynets forvaltningsområde, gir Mattilsynet informasjon, råd og bistand til kommuneoverlegen i dette arbeidet. Samtidig starter Mattilsynet oppklaringsarbeidet innen sitt ansvarsområde som beskrevet nedenfor.
Mattilsynets lokale avdeling er en viktig støttespiller, og kan etter avtale med kommuneoverlegen foreta hypotesedannende pilotintervjuer og andre aktuelle intervjuer med pasientene (avsnitt 9.2), og utføre epidemiologiske undersøkelser innen utbruddspopulasjonen (avsnitt 10.2), selv om dette tilhører helsevesenets ansvarsområde.
Kommuneoverlegen har ansvaret for å iverksette tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet smittevernloven med forskrifter (kapittel 12)
Mattilsynets ansvar og oppgaver
Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde innen Mattilsynets forvaltningsområde.
Straks det er rettet mistanke mot én eller flere mulige smittekilder eller virksomheter under Mattilsynets forvaltning, ligger ansvaret for den delen av oppklaringen som foregår innen matkjeden hos Mattilsynet, herunder blant annet inspeksjon av impliserte virksomheter, prøvetaking i matkjeden og intervjuer med personell som håndterer næringsmidler eller dyr (avsnitt 9.1).
Kommuneoverlegen gir informasjon, råd og bistand til Mattilsynet i dette arbeidet, samtidig som kommuneoverlegen fortsetter oppklaringsarbeidet i befolkningen innenfor sitt ansvarsområde.
Utbruddet er ikke oppklart før Mattilsynet har avdekket årsaken til at smittekilden ble kontaminert, slik at de forholdene som gjorde utbruddet mulig, kan korrigeres og nye utbrudd forebygges.
Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene ivaretar sitt lovbestemte ansvar for eventuelle tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden, med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Mattilsynet bruker om nødvendig formelle virkemidler for å tvinge det gjennom. Dersom virksomhetene ikke raskt tar dette ansvaret, kan Mattilsynet selv iverksette tiltak (kapittel 12).
Mattilsynet hovedkontor kan gi bistand og råd (se avsnittet nedenfor: Mattilsynet leder og koordinerer arbeidet med oppklaring og tiltak i matkjeden).
Utbrudd som rammer nabokommuner
Utbrudd der mange kommuner er involvert, skal som en hovedregel håndteres på nasjonalt nivå. Enkelte utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, for eksempel to eller flere nabokommuner, kan imidlertid håndteres av lokale myndigheter, dersom det er overveiende sannsynlig at smittekilden er lokal. I slike tilfeller kan de berørte kommuneoverlegene i samråd utpeke en leder som får ansvaret for å koordinere oppklaringsarbeidet innen helsemyndighetenes ansvarsområde.
Figur 2.1. Ansvarsfordelingen mellom kommuneoverlegen og Mattilsynet ved lokale utbrudd.
2.2 Nasjonale utbrudd
Etter utbruddet med E. coli i 2006 var det behov for å presiserer ansvars- og oppgavefordelingen ved nasjonale utbrudd. Dette ble gjort i form av et dokument utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Helsedirektoratet, som ble godkjent av de tre matdepartementene. Dokumentet er gjengitt i sin helhet her:
Ved nasjonale sykdomsutbrudd er Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor hovedaktørene ved oppklaringsarbeidet, med bistand fra kommuneoverlegene og eventuelt også Helsedirektoratet. Prinsippene for ansvars- og oppgavefordeling mellom disse etatene er beskrevet kort nedenfor (figur 2.2):
Folkehelseinstituttet
Når det kun er påvist smittsom sykdom hos mennesker, og det foreløpig ikke er dannet hypoteser om årsaken, ligger ansvaret for å starte oppklaringen av utbruddet hos Folkehelseinstituttet. I henhold til smittevernloven § 7-9 og MSIS-forskriften § 3-3 skal Folkehelseinstituttet samordne oppklaring av utbrudd av smittsom sykdom. Folkehelseinstituttet har ansvaret for å drive og organisere det faglige oppklaringsarbeidet innen befolkningen, herunder blant annet:
- karakterisere utbruddet og følge utbruddets utvikling (kapittel 8),
- lage en kasusdefinisjon (kapittel 6),
- sørge for at det blir etablert en foreløpig og om mulig en etiologisk diagnose (kapittel 7) og
- identifisere smittekilden for pasientene ved hjelp av epidemiologiske og mikrobiologiske undersøkelser innen populasjonen der utbruddet foregår (kapittel 9 og 10).
Mattilsynet, Helsedirektoratet og kommuneoverlegene gir informasjon, råd og bistand til Folkehelseinstituttet i dette arbeidet, samtidig som Mattilsynet starter oppklaringsarbeidet innen sitt ansvarsområde som beskrevet nedenfor.
Mattilsynet
Straks det foreligger mistanke mot én eller flere mulige smittekilder eller virksomheter under Mattilsynets forvaltning, ligger ansvaret for oppklaringen innenfor matkjeden hos Mattilsynet, herunder blant annet tilsyn, inspeksjoner, prøvetaking i matkjeden, intervjuer med ansatte i impliserte virksomheter og sporing gjennom produksjons- og distribusjonskjeden.
Utbruddet er ikke oppklart før Mattilsynet har avdekket de forholdene som var årsaken til at smittekilden ble kontaminert, slik at disse forholdene kan korrigeres, utbruddet stanses, og nye utbrudd forebygges. Folkehelseinstituttet gir informasjon, råd og bistand til Mattilsynet i dette arbeidet, samtidig som instituttet fortsetter oppklaringsarbeidet innen sitt ansvarsområde.
Tiltak
Mattilsynet har ansvaret for at det blir iverksatt tiltak innenfor produksjons- og distribusjonskjeden inkludert tiltak rettet mot smittekilden, i medhold av matloven med forskrifter. Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene ivaretar sitt lovbestemte ansvar for eventuelle tiltak. Hensikten er å stanse eller begrense spredningen av smitte i det aktuelle utbruddet, og å forebygge nye utbrudd ved å korrigere de forholdene i matkjeden som forårsaket utbruddet.
Kommuneoverlegene og Helsedirektoratet har ansvaret for å iverksette tiltak rettet direkte mot befolkningen i medhold av smittevernloven eller folkehelseloven med forskrifter.
Fordeling av oppgaver ved nasjonale utbrudd
Som følge av denne ansvarsfordelingen har Folkehelseinstituttet og Mattilsynet en rekke oppgaver som er beskrevet i detalj i bakgrunnsartikkelen Nasjonale utbrudd.
Figur 2.2. Ansvarsfordeling mellom Folkehelseinstituttet og Mattilsynet ved nasjonale utbrudd
Folkehelseinstituttet skal gi faglig bistand, råd veiledning og informasjon
Ved lokale utbrudd av smittsom sykdom begrenset til én kommune skal Folkehelseinstituttet i henhold til smittevernloven § 7-9 gi faglig bistand, råd, veiledning og informasjon ved oppklaring av utbruddet, dersom kommuneoverlegen eller Mattilsynet ønsker det. Instituttet kan bidra med følgende:
Informasjon:
- Opplysninger fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) om forekomst av, og utbrudd med, den aktuelle sykdommen i kommunen og i landet forøvrig, nå og tidligere (avsnitt 4.3), for å:
- Bidra til å bekrefte eller avkrefte mistanken om utbrudd (avsnitt 4.3)
- Bidra til å følge utbruddets utvikling, utbredelse og omfang (avsnitt 8.5)
- Identifisere pasienter til intervjuundersøkelser (avsnitt 8.5)
- Bidra til å danne hypoteser om smittekilden (avsnitt 9.1)
- Opplysninger fra Nasjonalt referanselaboratorium for enteropatogene bakterier og fra andre referanselaboratorier i medisinsk mikrobiologi innenfor og utenfor instituttet, om forekomst av det aktuelle smittestoffet og undergrupper av dette, for å:
- Bidra til å bekrefte eller avkrefte mistanken om utbrudd (avsnitt 10.1)
- Formulere en spesifikk kasusdefinisjon basert på detaljkarakterisering av smittestoffet (kapittel 6)
- Bidra til å danne hypoteser om smittekilden (avsnitt 9.1)
- Informasjon om aktuelle smittekilder og årsaker, ved hjelp av instituttets egen forskning og overvåking, samt nasjonal og internasjonal litteratur.
Råd og veiledning:
- Råd om håndtering av utbruddet, inkludert smitteverntiltak (kapittel 12)
- Råd om informasjon til massemedier og befolkningen (avsnitt 5.4).
- Råd om planlegging, gjennomføring og analyse av hypotesedannende pilotintervjuer (avsnitt 9.2) og analytisk epidemiologiske undersøkelser (avsnitt 10.2)
Bistand:
- Folkehelseinstituttet kan bidra med gjennomføring og analyse av epidemiologiske undersøkelser, blant annet med å lage spørreskjema tilpasset utbruddet.
- Instituttet har etablert Nasjonal feltepidemiologisk gruppe som på kort varsel kan rykke ut og bistå kommunene.
- Referanselaboratoriene kan bidra til å identifisere smittekilden og årsaken til at den ble kontaminert, ved å sammenligne smittestoffer isolert fra pasienter, mistenkte smittekilder og fra produksjons- og distribusjonskjeden (avsnitt 10.1).
Ved Nasjonale utbrudd er det Folkehelseinstituttet som har ansvaret for å drive og organisere den delen av oppklaringsarbeidet som foregår innen befolkningen (avsnitt 2.2).
Mattilsynet leder og koordinerer arbeidet med oppklaring og tiltak i matkjeden
Ved mindre utbrudd:
Ved utbrudd begrenset til én enkelt kommune, har Mattilsynets lokale avdeling og kommuneoverlegen et felles ansvar for å lede og organisere oppklaringsarbeidet.
Ved utbrudd som involverer flere av Mattilsynets avdelinger er det naturlig at regionkontoret leder og organiserer Mattilsynets innsats.
Hovedkontoret holder seg orientert og gir bistand til regionene ved behov.
- Hovedkontoret kan gi råd og bistand om:
- Epidemiologiske undersøkelser
- Laboratorierelaterte spørsmål, inkludert prøvetaking
- Sporingsarbeid
- Kommunikasjon
Ved større utbrudd som involverer flere regioner:
Når en hendelse involverer flere av Mattilsynets regioner (f.eks. ved mistanke til et importert produkt), oppstår et behov for overordnet koordinering av arbeidet. Matdirektøren avgjør i slike tilfeller om det er hovedkontoret eller et styrende regionkontor som skal koordinere arbeidet. Dette innebærer blant annet å:
- Lede Mattilsynets arbeid
- Koordinere kontakt og samarbeid med kunnskapsinstitusjonene, bransjen og departementene
- Koordinere prøveuttak og analyser
- Samordne kommunikasjon med andre etater
- Samordne kommunikasjon ut til forbruker og bransje
- Sørge for harmonisering av tiltak
Detaljerte opplysninger finnes i Mattilsynets faglige beredskapsplan på matområdet (FBP) og Mattilsynets administrative beredskapsplan (ABP).