Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Reservoarer og risikofaktorer

Sist endret

Oversikt over de viktigste reservoarene og risikofaktorene for en rekke næringsmiddelbårne og zoonotiske smittestoffer som er aktuelle i Norge.

Tabell: Reservoarer og risikofaktorer

Smittestoff

Reservoar i Norge

Risikofaktorer i Norge

Campylobacter *

Ville fugler

Sau, storfe og gris

Hund og katt

Fjørfe

 

  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann
  • Dårlig hygiene ved tilberedning av rått fjørfekjøtt
  • Dårlig hygiene under grillmåltider
  • Konsum av ufullstendig varmebehandlete fjørfeprodukter
  • Uhygienisk kontakt med husdyr (hund, katt, fjørfe, storfe, sau)
  • Konsum av upasteurisert melk og produkter laget av slik melk
  • Spise andre næringsmidler kontaminert fra smittebærende dyr eller personer
  • Utenlandsreise (50-60 % av pasientene)

Salmonella (non-tyfoide) *

Ville fugler

Piggsvin

Husdyr (svært sjelden)

Importerte reptiler

  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann
  • Konsum av importerte matvarer, også ulovlig importert mat
  • Uhygienisk kontakt med ville fugler og piggsvin eller deres ekskrementer
  • Kontakt med smittebærende dyr eller personer
  • Utenlandsreise (>70 % av pasientene)

Salmonella Typhi og Paratyphi

Mennesket

  • Direkte smitte med avføring fra smitte­bærende personer
  • Konsum av matvarer forurenset med avføring fra smittebærere
  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann
  • Utenlandsreise (>90 % av pasientene)

Shigella spp.

Mennesket

  • Direkte smitte med avføring fra smitte­bærende personer
  • Konsum av matvarer forurenset med avføring fra smittebærere
  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann
  • Utenlandsreise (>90 % av pasientene)

Yersinia enterocolitica *

Gris

  • Konsum av ufullstendig varmebehandlete svinekjøttprodukter
  • Dårlig hygiene ved tilberedning av rått svinekjøtt
  • Spise andre næringsmidler kontaminert fra smittebærende svin eller personer 
  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann
  • Kontakt med smittebærende svin eller personer
  • Utenlandsreise (20-40 % av pasientene)

Listeria mono­cytogenes

Vidt utbredt

  • Konsum av bearbeidete, langtidsholdbare kjøtt- og fiskeprodukter som oppbevares ved kjølelagring, og som spises uten ytterligere varmebehandling (bl.a. varmebehandlet kjøttpålegg, rakefisk, røkt og gravet fisk)
  • Konsum av myke modningsoster
  • Spise produkter laget av upasteurisert melk

Tarmpatogene E. coli

(EHEC/STEC og aEPEC)

Småfe

Storfe

 

  • Konsum av ufullstendig varmebehandlet ­kjøtt og kjøttprodukter fra småfe eller storfe
  • Dårlig hygiene ved tilberedning av rått kjøtt fra småfe eller storfe
  • Konsum av upasteurisert melk og produkter laget av slik melk
  • Spise andre næringsmidler kontaminert fra smittebærende dyr eller personer 
  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann
  • Bading i kontaminert vann
  • Kontakt med smittebærende husdyr og personer
  • Utenlandsreise (10-60 % av pasientene)

Francisella tularensis

Smågnagere

Hare, bever

Vektorer: mygg, flått

  • Håndtering av syke eller døde reservoardyr, eller deres ekskrementer
  • Bitt av reservoardyr (f. eks. bitt av lemen)
  • Inhalasjon av støv kontaminert med ekskrementer eller kadavre fra reservoardyr (f. eks. i høyløer, vedskjul og vedstabler)
  • Konsum av ikke-desinfisert vann kontaminert av smittebærende, døde eller syke dyr

Staphylococcus aureus

Bacillus cereus

Clostridium per­fringens

Vidt utbredt

Brudd på elementære kjøkkenhygieneprinsipper:

  • Varmholding ved for lav temperatur (< 60oC)
  • Utilstrekkelig eller for langsom nedkjøling
  • Oppbevaring ved romtemperatur
  • Utilstrekkelig oppvarming av matrester

For S. aureus gjelder også:

  • Konsum og håndtering av matvarer forurenset fra hud, sår eller slimhin­ner hos smittebærende personer eller slaktedyr
  • Kontakt med smittebærende personer, produksjonsdyr eller familiedyr

Clostridium botulinum

Vidt utbredt

  • Konsum av hjemmelaget rakfisk
  • Konsum av hjemmelaget spekemat
  • Spebarnsbotulisme: Konsum av honning, unntaksvis andre produkter

Norovirus

Mennesket

  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann
  • Direkte smitte med avføring eller oppkast fra smitte­bærere
  • Kontakt med gjenstander forurenset av smittebærere (f.eks. leker, dekketøy)
  • Konsum av matvarer forurenset med avføring eller oppkast fra smittebærende personer

Hepatitt A-virus

Mennesket

  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann
  • Direkte smitte med avføring fra smittebærere
  • Kontakt med gjenstander forurenset av smittebærere 
  • Konsum av matvarer forurenset med avføring fra smittebærende personer

Puumulavirus

Smågnagere (klatremusgruppen, Myodes spp.)

  • Inhalasjon av aerosoler eller støv kontaminert med virus fra ekskrementer, urin eller kadavre av smågnagere (f. eks. i hytter, høyløer, vedskjul og vedstabler)
  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann

Toxoplasma gondii *

Katt (hovedvert)

Andre pattedyr og fugl (mellomverter)

  • Konsum av rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter, særlig fra sau og gris
  • Konsum av uvaskete grønnsaker, frukt og bær
  • Direkte kontakt med avføring fra katter, blant annet ved rengjøring av kattekassen og ved hagearbeid
  • Mangelfull rengjøring av kjøkkenredskaper etter kontakt med rått kjøtt
  • Utenlandsreise

Cryptosporidium spp.

Storfe, særlig spekalv

Småfe

Mennesker

  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann
  • Kontakt med smittebærende personer eller dyr, eller deres avføring
  • Konsum av matvarer forurenset med avføring fra smittebærende personer eller dyr

Giardia duodenalis/lamblia

Mennesker

Unntaksvis andre pattedyr

  • Bruk av ikke-desinfisert drikkevann
  • Direkte smitte med avføring fra smitte­bærere
  • Konsum av matvarer forurenset med avføring fra smittebærende personer, unntaksvis fra dyr.

    Infeksjonen er vanligvis ikke zoonotisk. 

* For disse smittestoffene er risikofaktorene for sykdom, og den relative betydning av faktorene, godt dokumentert gjennom en serie kasus-kontroll-undersøkelser utført i regi av Folkehelseinstituttet. For de øvrige smittestoffene og sykdommene bygger kunnskap om risikofaktorer på opplysninger om smittekilder i utbrudd, data om forekomst blant dyr, i næringsmidler og i miljøet, samt opplysninger fra nasjonal og internasjonal litteratur.  

Publisert |Sist endret
Fant du det du lette etter?