Pilotintervjuet: Gjennomføring og tolkning
Oppdatert
Referanser til kapittel 3-13, og til avsnitt innen disse kapitlene, henviser til metodekapitlene i den nettbaserte Utbruddshåndboka, Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Det er brukt egen nummerering ved referanse internt i dette dokumentet.
Dette kapittelet beskriver i detalj enkelte aspekter ved gjennomføring og tolkning av pilotintervjuet.
Det er utarbeidet et generelt, standard spørreskjema og en serie sykdomsspesifikke skjema som vektlegger de mest aktuelle smittekildene for hver enkelt sykdommen.
I tillegg er det laget et eget skjema som man kan bruke for å kartlegge samfunnsøkonomiske konsekvenser av sykdommen (blant annet sykdommens varighet, tapte arbeidsdager, legebesøk, sykehusinnleggelse, og behandling). Dette skjemaet omfatter også spørsmål om risikofaktorer som ikke er relevant for identifikasjon av smittekilden (underliggende sykdommer og medisinbruk). Skjemaet kan eventuelt brukes samtidig med pilotintervjuet.
Praktiske råd til intervjuerne finnes i egen veiledning. Den teoretiske bakgrunnen og pilotintervjuets bidrag til utbruddsoppklaringen er beskrevet i avsnitt 9.3.
A Innholdet i spørreskjemaet
Både det generelle spørreskjemaet og de sykdomsspesifikke skjemaene har følgende fire hovedpunkter:
1. Personlige og demografiske data
- Navn, kjønn, fødselsdato, adresse, telefonnummer, e-post, yrke
2. Kliniske opplysninger
- Dato og tidspunkt sykdommen startet og hvor lenge den varte
- Symptomer (type, varighet, debut, rekkefølge) og eventuelle komplikasjoner
3. Kostanamnesen
Kostanamnesen utgjør den største delen av spørreskjemaet. Hvis det er sannsynlig at utbruddet skyldes næringsmidler, skal intervjueren innhente detaljerte opplysninger om konsum av mat og drikke i inkubasjonsperioden for sykdommen, slik den er kjent fra litteraturen, og beskrevet i en egen bakgrunnsartikkel i denne håndboka.
Spørsmålstillingen er lukket; det vil si at hver enkelt matvare som kan ha vært konsumert, nevnes, med spørsmål om vedkommende har spist denne matvaren (ja, nei, usikker). Denne fremgangsmåten aktiverer hukommelsen og øker kvaliteten på svarene, i motsetning til åpne spørsmål ("hva spiste du til middag for tre uker siden?"), som mange vil ha problemer med å svare på.
4. Eksponering for andre faktorer
Her er en rekke eksempler:
- Reist utenlands eller innen Norge
- Utenlandsreise blant medlemmer av samme husholdning
- Spist matvarer som var importert fra eller kjøpt i utlandet
- Brukt drikkevann som ikke er desinfisert, eller som av andre grunner kan mistenkes for å være hygienisk utilfredsstillende - hjemme, på feriested, turisthytte, i naturen eller andre steder
- Drikkevannskilde (brønn, vannverk, cisterne, annen vannkilde)
- Spist mat tilberedt på restaurant, hotell, kafé, gatekjøkken, cateringvirksomhet eller annet storkjøkken, inkludert mat på fly, ferge og tog
- Deltatt i selskap, banketter, fester o.l.
- Deltatt på leir, stevner, festivaler, møter, kongresser o.l.
- Spist rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt eller egg
- Drukket upasteurisert melk, eller spist mat laget av upasteurisert melk
- Spist mat oppvarmet eller tilberedt i mikrobølgeovn
- Mangelfull kjøkkenhygiene
- Deltatt på grillmåltider
- Kontakt med dyr, deres avføring, urin eller sekreter
- Besøkt gård, seter, dyrehage, eller andre steder der det er dyr
- Vært på jakt
- Badet i basseng, i ferskvann eller i sjøen
- Kontakt med andre personer med tilsvarende symptomer
- Har barn i barnehage, eller arbeider selv i barnehage
- Innlagt i institusjon, eller arbeider i institusjon
- Tatt medisiner, inkludert antibiotika
- Spist økologiske produkter eller produkter fra småskalavirksomheter
- Brukt naturmedisin, slankeprodukter eller kosttilskudd
- Underliggende sykdommer, inkludert matallergi eller intoleranse.
Spørsmålene bør være:
- Lukkede (ja, nei, usikker)
- Kategorisert på forhånd, gjensidig ekskluderende og uttømmende
- Lette å forstå, utvetydige, kortfattet og ikke ledende
- Logisk rekkefølge og logisk gruppering
- Unngå unødvendige gjentakelser
- Ta følsomme spørsmål til slutt
- Still noen åpne spørsmål slik at den du intervjuer får uttrykke sin egen mening
B Gjennomføring av pilotintervjuet
Praktiske råd til intervjuerne finnes i veiledningen til pilotintervjuet:
Utfør intervjuet hjemme hos pasienten
Intervjuet bør fortrinnsvis utføres hjemme hos pasienten for å oppnå ro og konsentrasjon. Men andre steder, der intervjuet kan skje uforstyrret, kan også være aktuelle, for eksempel arbeidssted eller lignende.
Dersom intervjuene utføres i hjemmet, kan intervjueren samtidig:
- ta prøver av matvarer, matrester, drikkevann, kjøkkenmiljø eller husdyr,
- sikre seg emballasjen til matvarene, der viktig informasjon for sporingsarbeidet finnes,
- undersøke hva som finnes av mat og matrester i kjøleskap, fryseboks og kjøkkenskap, og spørre om noen av disse varene kan ha blitt spist i den aktuelle perioden,
- danne seg et inntrykk av kjøkkenhygienen, og
- under kommuneoverlegens ledelse og ansvar, eventuelt dele ut emballasje for avføringsprøver fra pasienten og andre i husholdningen, forklare hvordan prøven skal tas, og avtale hvordan prøvene skal forsendes eller leveres.
Figur 1. Fordeler ved å utføre pilotintervjuet hjemme hos pasienten
Gi pasienten spørreskjemaet på forhånd
En metode som har vist seg å øke kvaliteten på informasjonen, består i å sende eller levere spørreskjemaet til pasienten på forhånd, slik at vedkommende får anledning til å friske opp hukommelsen og fylle ut skjemaet i ro og mak før intervjuet gjennomføres. Ofte er det enklest å sende skjemaet som e-post. En slik prosedyre kan på den annen side forsinke oppklaringsarbeidet; det er viktig at pilotintervjuene gjennomføres raskt. Det er imidlertid viktigere at opplysningene som fremkommer under intervjuet, blir nøyaktige og detaljerte. Dette kan oppnås ved at pasienten får anledning til å tenke seg om på forhånd.
Strategier for gjennomføring av intervjuet
Pasientene kan intervjues:
- Ansikt til ansikt
- Over telefon
- Ved spørreskjema sendt i posten
- Ved å sende eller levere spørreskjemaet på forhånd, før personlig intervju gjennomføres enten ansikt til ansikt eller over telefon
- Ved hjelp av et nettbasert system for spørreundersøkelser (for eksempel Questback).
Hver fremgangsmåte har sine fordeler og ulemper (se avsnittene nedenfor). Det anbefales at pilotintervjuer gjennomføres personlig, helst ansikt til ansikt. Personlige intervjuer er ressurskrevende, og hvert intervju tar lang tid. Pasientene kan imidlertid kontaktes ganske raskt, og personlig intervju gjør det mulig å oppdage og oppklare misforståelser. Postlagte spørreskjema reduserer svarprosenten, må ofte purres og krever at spørreskjemaet har en utforming og layout som er ryddig og tillitsvekkende. Under pilotintervjuene er det mulig og ønskelig å improvisere og resonnere underveis, noe som ikke kan ivaretas gjennom postlagte skjema.
Hvis et nettbasert system for spørreundersøkelser velges, kan intervjueren legge inn opplysningene elektronisk under intervjuet, men det er en fordel om dette gjøres etter at det er ferdig, slik at arbeidet med dataskjermen ikke virker forstyrrende på kontakten med pasienten. Dette er diskutert nærmere i brukerveiledningen til spørreskjemaet:
Nedenfor følger en oversikt over fordeler og ulemper ved henholdsvis personlig intervju og postlagt spørreskjema. Oversikten dekker både pilotintervjuer og intervjuer i forbindelse med analytisk epidemiologi (avsnitt 10.2).
Personlig intervju
Fordeler:
- Høy deltagelse
- Intervjueren kan oppdage og oppklare misforståelser og uklarheter
- Nøyaktige og detaljerte svar
- Spørreskjemaet krever ikke god layout
- Ved pilotintervju: Intervjueren kan improvisere og resonnere underveis
- Ved pilotintervju: Kan gjennomføres raskt (men hvert intervju tar tid)
- Ved pilotintervju: Kan samtidig ta prøver av matrester og få innblikk i kjøkkenhygienen
Ulemper:
- Mindre anonymt, fare for at svarene blir mindre ærlige
- Ved analytisk epidemiologi: Intervjueren kan introdusere en systematisk feil (bias) (se avsnitt E.3 i bakgrunnsartikkelen Analytisk epidemiologiske undersøkelser: Planlegging, gjennomføring og analyse) blant annet ved å røpe hypotesene eller oppmuntre positive svar for antatte risikofaktorer.
- Ved analytisk epidemiologi: Tidkrevende og kostbart hvis det er mange pasienter og kontrollpersoner
Postlagt spørreskjema og nettbaserte skjema
Fordeler:
- Mer anonymt, mer ærlige svar
- Stort antall personer kan inkluderes
- Intervjupersonene får tid til å tenke seg om og kan svare når det passer
- Billig og lett å administrere
- Ved analytisk epidemiologi: Ingen intervjuerfeil (se avsnitt E.3 i bakgrunnsartikkelen Analytisk epidemiologiske undersøkelser: Planlegging, gjennomføring og analyse)
Ulemper:
- Unøyaktige svar, misforståelser kan ikke oppdages og korrigeres under intervjuet
- Lav deltagelse. I analytisk epidemiologi er kontrollpersonene ofte mindre motivert for å delta enn pasientene og kan gi mer unøyaktige svar enn pasientene
- Tidkrevende å vente på svar. Purring er ofte nødvendig
- Spørreskjemaet må være lett å forstå og må ha god layout
- Ved pilotintervju: Ingen mulighet for å resonnere eller improvisere underveis i intervjuet. Ingen mulighet for prøvetaking under intervjuet
- Ved analytisk epidemiologi: Viljen til å delta kan være avhengig av eksponering for antatte risikofaktorer (utvalgsfeil) (se avsnitt E.3 i bakgrunnsartikkelen Analytisk epidemiologiske undersøkelser: Planlegging, gjennomføring og analyse)
Hvis postlagt spørreskjema brukes, husk å legge ved et introduksjonsbrev og en frankert og adressert svarkonvolutt. Ved nettbaserte systemer kan et slikt brev sendes elektronisk (avsnitt E, nedenfor).
C Tolkning av pilotintervjuer
Etter at intervjuene er fullført, er det nødvendig å lage en oversikt over hvor mange av intervjupersonene som rapporterte eksponering for de ulike faktorene. Slike oversikter kan lages ved manuell opptelling eller ved at resultatene fra hvert intervju legges inn i en database som deretter analyseres. Hvis resultatene registreres i et nettbasert system for spørreundersøkelser, blir det automatisk generert en database. Resultatene bør uansett sammenfattes i en tabell der antallet og prosenten eksponerte presenteres for hver enkelt faktor.
I enkelte utbrudd er det mistanke om at smittekilden er flere matvarer eller retter som alle inneholder en felles, kontaminert råvare eller annen bestanddel. I slike tilfeller kan det være nyttig å slå sammen alle matvarer som inneholder slike ingredienser, i større kategorier, når resultatene analyseres. Det kan også være aktuelt å slå sammen produkter som er produsert ved samme virksomhet (se nedenfor).
Her er noen generelle regler for tolkning av resultatene med tanke på å danne hypoteser om smittekilden:
- Dersom minst 50 prosent av pasientene rapporterer at de var eksponert for en mulig kilde, bør denne hypotesen undersøkes nærmere.
- Dersom færre enn 50 prosent av pasientene rapporterer eksponering for en mulig kilde, er dette en mindre sannsynlig årsak, men muligheten kan likevel ikke forkastes.
- Dersom ingen har vært eksponert, kan denne hypotesen ofte forkastes, men det er også eksempler på at ingen av pasientene husket at de hadde spist matvaren som senere viste seg å være smittekilden.
Her er noen problemer som kan oppstå:
Pasientene husker ikke detaljer
Man kan ikke vente at alle pasienter husker hva de spiste og gjorde før sykdommen. Noen vil kunne gi detaljert informasjon, mens andre gir vage opplysninger. Nedenfor er salat brukt som eksempel, men prinsippet er det samme for andre matvarer:
I et utbrudd rapporterer mange av pasientene at de har spist salat, noe som ikke er uvanlig, men de fleste husker ikke hva slags salat de har spist eller hvilket merke. Noen sier de spiste salatblanding, men husker ikke hva den inneholdt. Forslag til løsning: Tell opp hvor mange som har spist matvarer og retter der salat kan inngå. Spør hvor og når salaten ble kjøpt.
Hvis salaten inngikk i en rett som ble spist på et serveringssted, spør serveringsstedet hvilke råvarer og ingredienser som ble brukt i den aktuelle retten. Det kan være spesielt vanskelig for gjestene å huske pynt og garnityr, mens serveringsstedet vil ha oversikt over hva som ble brukt. Dersom salaten ble kjøpt i en butikk, undersøk med butikken hvilke produkter som var i salg i den aktuelle perioden, og spør deretter pasienten om vedkommende husker hvilke av disse som ble spist. Hvis enkelte av pasientene husker et spesielt merke, ta utgangspunkt i det merket, og vurder om det er aktuelt å kontakte de andre pasientene på nytt for å høre om de kan ha spist denne varen.
Ved hjelp av nettbanken kan det innhentes supplerende opplysninger om hvilke varer pasientene har kjøpt, og ved hvilke serveringssteder de har spist (se avsnitt D, nedenfor).
Pasientene sier de ikke har spist matvaren du mistenker
Du har mistanke til et spesielt næringsmiddel eller en annen smittekilde, men flere av pasientene mener at de ikke har vært eksponert for denne kilden.
Mulige forklaringer:
- De har glemt at de spiste matvaren.
- Pasienten er et barn som kan ha spist det aktuelle næringsmidlet andre steder enn hjemme, for eksempel i barnehagen, hos besteforeldre eller hos venner, uten at foreldrene er klar over det.
- De har spist den uten å ha lagt merke til det (for eksempel en spesiell type salat som inngår i en salatblanding med mange andre bestanddeler).
- De har spist en annen matvare som er blitt krysskontaminert av den matvaren du mistenker, eller som inneholder samme kontaminerte bestanddel.
- De har spist en annen matvare som er blitt kontaminert fra samme kilde som den maten du mistenker, for eksempel fra samme smittebærende person eller samme kontaminerte kjøkken- eller produksjonsmiljø.
- Pasientene det gjelder har hatt lengre inkubasjonstid enn de øvrige. De har spist den ansvarlige matvaren i dagene før perioden som dekkes av intervjuet.
- De er sekundærtilfeller som er smittet direkte eller indirekte av andre i utbruddet, men har ikke selv vært eksponert for smittekilden (avsnitt 8.6). Dette er spesielt aktuelt for agens som lett smitter sekundært.
- Pasientene representerer det endemiske bakgrunnsnivået av sykdommen og er ikke en del av utbruddet.
- Matvaren du mistenker er ikke årsaken til utbruddet.
Vurder om det kan være aktuelt å kontakte pasientene på nytt for å innhente mer informasjon med tanke på å støtte eller avkrefte disse forklaringene. Tenk også igjennom hvordan spørsmålene var formulert og hvor lett det er å huske den aktuelle eksponeringen.
De fleste pasientene rapporterer at de har konsumert vanlige produkter som alle bruker, for eksempel kjøttkaker, kjøttdeig, spekepølse, melk, og sjokolade, eller drukket springvann. Det er fristende å ekskludere slike produkter, fordi ”de er så vanlige”. Du sammenligner altså pasientene med intuitive kontrollpersoner. Forslag: Ikke forkast slike faktorer uten videre. Undersøk om det er et spesielt merke det dreier seg om, eller flere merker med samme bestanddel. Har pasientene spist eller drukket påfallende mye? Vurder om det er aktuelt å kontakte pasientene på nytt (se avsnittet om oppfølgingsintervju nedenfor).
Det er ingen eksponeringer som er felles for minst 50 prosent av pasientene.
Her er noen forslag:
Har du glemt å spørre om noe?
Tenk etter om det er noe du har glemt å spørre om. Spørreskjemaet omfatter ikke alle mulige næringsmidler og eksponeringer, men nevner mange vanlige eksempler innen hver kategori, slik at hukommelsen skal aktiveres hos pasientene. Spør også om hva slags tilbehør maten ble servert sammen med, eller hvilken type ingredienser som ble brukt under tilberedningen. Eksempler på tilbehør og pynt er krydder og krydderblandinger, ferske krydderurter, salat, grønnsaker, spirer, sopp, bær, tørkete tomater og annet garnityr, eller sauser, dressinger og remulader, blant annet til taco, pasta, salater og kjøttretter. Slike ting er det erfaringsmessig vanskelig å huske, og mange kan ha spist slike varer uten å ha lagt merke til det.
Hva slags personer er pasientene?
Prøv å danne deg et inntrykk av hva slags personer pasientene er. Er det noen påfallende demografiske eller sosioøkonomiske trekk sammenlignet med befolkningen ellers? Alderssammensetningen? For eksempel overvekt av småbarn med deres spesielle kostbehov, av ungdom med fast-food på menyen, av middelaldrene som ofte går på restaurant, av ensomme og eldre som spiser på eldreinstitusjoner eller kan tøye holdbarhetsdatoen på maten i sitt eget kjøleskap. Handler de i samme butikk eller butikkjede, eller er dette personer som ofte handler i ferskvarediskene der krysskontaminasjon lett kan oppstå (oppskåret pålegg, majonessalater o.l. laget i butikken)?
Skyldes smitten en felles bestanddel?
Vurder om smitten kan stamme fra flere forskjellige varer eller retter som alle inneholder samme råvare eller annen bestanddel. Undersøk om det er visse varegrupper som går igjen, for eksempel farsevarer av kjøtt eller fisk, ulike matvarer med kjøtt eller kjøttprodukter, salater og salatblandinger, grønnsaker og grønnsaksblandinger, påleggssalater, kjøttpålegg, bakervarer osv. Tenk etter om det er noe felles for disse produktene. Inneholder de samme råvare eller ingrediens? Eksempler: krydder, egg eller eggepulver, spedingsprodukter, bladgrønt, krydderurter eller kjøtt fra samme husdyrart. Smittekilden kan også være flere merker fra samme produksjonsvirksomhet, som alle inneholder samme kontaminerte råvare eller ingrediens. Slå sammen matvarer med samme bestanddel i én variabel og analyser på nytt.
Skyldes smitten kontaminasjon i samme produksjonsmiljø?
Vurder om smitten kan skyldes flere forskjellige varer eller retter som alle er kontaminert fra samme kilde, for eksempel en smittebærende person som har håndtert maten, eller et kontaminert kjøkken- eller produksjonsmiljø. Undersøk om maten er tilberedt, servert, produsert eller omsatt samme sted, for eksempel samme ferskvaredisk, samme serveringssted, samme produksjonsvirksomhet eller buffet-bord (der flere rettet kan være kontaminert enten av kjøkkenpersonale eller gjester). Slå sammen matvarer som kan være kontaminert samme sted, eller som er håndtert av samme person, i én variabel og analyser på nytt.
Figur 2. Smittekilden kan være flere, forskjellige matvarer
Oppfølgingsintervju
Etter at resultatene fra pilotintervjuene er sammenstilt, kan det hende at én eller flere matvarer peker seg ut som interessante, fordi mange av pasientene husker at de har spist eller drukket dem. Da kan det være nødvendig å kontakte pasientene på nytt for å innhente detaljerte opplysninger om matvarer som mange har spist, og som det derfor er knyttet mistanke til. Dette kan gjøres i form av et oppfølgingsintervju. Selv om det er spurt om detaljer allerede under pilotintervjuet, kan det være nødvendig å bekrefte og supplere opplysningene. Et slikt oppfølgingsintervju kan gjennomføres over telefon, fortrinnsvis av samme person som utførte pilotintervjuet.
Hensikten er for det første å bekrefte, sannsynliggjøre eller avkrefte at pasientene har spist denne maten. Det kan være nødvendig å kontakte alle pasientene på nytt, også dem som i første omgang ikke husket å ha spist de aktuelle matvarene, for å undersøke om de likevel kan ha spist den maten du mistenker.
Det viktigste formålet med oppfølgingsintervjuet er imidlertid å få opplysninger som gjør det mulig å identifisere hvilket merke som ble konsumert og dermed produsenten. Slike opplysninger danner utgangspunkt for tilbakesporing i regi av Mattilsynet (kapittel 11). Ved inspeksjon og prøvetaking i virksomhetene som har produsert eller tilberedt maten, kan Mattilsynet bidra til å identifisere eller sannsynliggjøre smittekilden, blant annet ved å avdekke hygienefeil, andre uheldige forhold eller avvik (se avsnitt 9.2). Patogener som eventuelt blir funnet, kan sammenlignes med tilsvarende patogener fra pasientene i utbruddet. Ved å spore fremover i produksjonskjeden (med varestrømmen) kan Mattilsynet undersøke om salgsmønsteret for det mistenkte næringsmiddelet stemmer overens med den geografiske fordelingen av pasientene (se avsnitt 11.1).
Detaljer om oppfølgingsintervjuet er beskrevet i brukerveiledningen til pilotintervjuet.
E Introduksjonsbrev - informasjon til intervjupersonene
Det kan være aktuelt å gi eller sende et introduksjonsbrev til pasientene for å forklare årsaken til henvendelsen og motivere vedkommende til å delta i undersøkelsen. Slike brev kan leveres personlig eller sendes som e-post eller brevpost, sammen med spørreskjemaet.
Pasientene bør uansett få inntrykk av at de er med på et spennende og samfunnsnyttig arbeid, og at de kan bidra til å finne smittekilden, slik at ikke flere blir syke. Det er viktig å understreke at deltakelsen er frivillig og at all informasjon vil bli behandlet strengt fortrolig. Pressen, internett, andre massemedier og sosiale medier kan brukes både til å motivere informantene og oppfordre personer som har vært syke, til å melde seg slik at de kan intervjues (avsnitt 5.4 og 8.5).
I analytisk epidemiologiske undersøkelser der både pasienter og kontrollpersoner skal intervjues (avsnitt 10.2), er det viktig å understreke at opplysninger også fra dem som ikke har vært syke, er svært viktige. Publikum misforstår ofte dette og tror at bare de syke skal være med i undersøkelsen. Dette bør derfor presiseres i et eventuelt introduksjonsbrev og i andre henvendelser til intervjupersonene.
Det er viktig å understreke:
- Hvem som tar kontakt og hvorfor
- Det er viktig å stanse utbruddet og forebygge sykdom
- Du kan bidra med avgjørende opplysninger
- Det er frivillig å delta
- Opplysninger vil bli behandlet fortrolig
- I analytisk epidemiologi: Også friske personer skal delta
- Slik kan du kontakte oss
- Takk for hjelpen!
E Supplerende opplysninger fra nettbanken
Pasientene har ofte problemer med å huske hva de spiste og hvor de handlet mat før sykdommen startet. Dagligvarebransjen oppbevarer imidlertid anonymiserte opplysninger om hvert enkelt varekjøp, på et detaljnivå som tilsvarer en vanlig kassalapp.
Opplysningene kan hentes ut hvis man oppgir hvilket beløp det ble handlet for, navnet på butikken (filialen) og hvilken dato innkjøpet skjedde.
Vanligvis vil ikke kundene huske slike detaljer, men hvis vedkommende har brukt betalingskort, kan slik informasjon finnes i nettbanken. Hvis pasienten har spist ved et serveringssted, kan også slike opplysninger finnes der. Dermed vil det være mulig å få opplysninger om mat- og drikkevarer som ble kjøpt, ved å kontakte henholdsvis dagligvarebransjen eller serveringsteder.
Folkehelseinstituttet har etablert en prosedyre for å innhente slik informasjon. Denne prosedyren erstatter ikke pilotintervjuene, men kan være et nyttig supplement, som gjør det mulig å avdekke konsum av matvarer som ble glemt under intervjuet. Her er fremgangsmåten:
- Den eller de personene i pasientens husholdning som står for matinnkjøpene, åpner nettbanken (eller kontakter banken sin på annen måte) og noterer opplysninger om dato, butikk og beløp for alle innkjøp av mat som kan ha blitt konsumert i inkubasjonsperioden for sykdommen. Hvis pasienten har spist ved et serveringssted, noteres dato, beløp og navnet på serveringstedet.
- Med samtykke fra pasienten tar utbruddsgruppen ved Folkehelseinstituttet kontakt med butikkjeden eller filialen der innkjøpet skjedde, med spørsmål om å få utlevert detaljerte opplysninger om hvilke varer som ble innkjøpt for de aktuelle beløpene på de datoene pasienten angir. Eventuelt kan pasienten ta kontakt selv. Serveringssteder kontaktes på samme måte: De vil kunne gi opplysninger om hvile råvarer og ingredienser som ble brukt i de forskjellige rettene pasienten har spist, også pynt og garnityr. Hverken utbruddsgruppen eller butikkjeden/serveringsstedet trenger opplysninger om kortkode, og butikkjeden får ikke opplyst navnet til pasienten, noe det heller ikke er behov for. Det hele foregår anonymt. Når det gjelder mat kjøpt i butikk, er opplysningene man får på denne måten de samme som på en kassalapp.
- Sammen med pasienten går utbruddsgruppen gjennom opplysningene for å bringe på det rene hvilke av varene på listen pasienten kan ha spist i tiden før sykdommen startet.
Denne metoden bidro til at økologisk spekepølse ble identifisert som smittekilde i et utbrudd av E. coli-infeksjon i Danmark, der minst 20 ble syke, de fleste barn. Dette ga en langt mer presis tilbakesporing enn pasientene selv kunne huske: Ingen av foreldrene hadde nevnt dette produktet under pilotintervjuet (Ethelberg et al. Eurosurveillance 12 (22), 2007).
Opplysninger fra nettbanken om hvilke butikker eller serveringssteder der pasienten kjøpte mat, og på hvilke datoer dette skjedde, kan i seg selv være av betydning ved oppklaringen av enkelte utbrudd, uten at det er nødvendig med detaljert informasjon om hvilke varer som ble kjøpt.
Innsamling og behandling av denne typen data må alltid utføres i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter. Folkehelseinstituttet har etablert rutiner som sikrer dette.
F Taushetsplikt - informert samtykke
Alle opplysninger om personer, friske som syke, er strengt fortrolige og er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Helsemyndighetene og Mattilsynet har begge et selvstendig ansvar for at opplysninger om personer og fortrolig informasjon om virksomheter blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i henhold til gjeldende bestemmelser.
Ved lokale utbrudd har kommuneoverlegen ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientenes fastleger. Det er fastlegene som har pasientenes fortrolighet, og som derfor bør sørge for at den enkelte pasient er gjort kjent med diagnosen, og deretter spørre om pasientens samtykke til intervju. I saker som haster og der Mattilsynets lokale avdeling etter gjentatte forsøk ikke oppnår kontakt med kommuneoverlegen, kan Folkehelseinstituttet, Fylkesmann eller ordfører anmodes om bistand til å opprette denne kontakten. Folkehelseinstituttet skal uansett varsles i slike tilfeller (avsnitt 5.1).
Ved nasjonale utbrudd har Folkehelseinstituttet ansvaret for å innhente informert samtykke (avsnitt 14.5.5), vanligvis ved hjelp av kommuneoverlegene. Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommuneoverlegen eller Folkehelseinstituttet ta direkte kontakt med pasienten, pasientens foreldre eller andre pårørende, uten først å kontakte primærlegen (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften § 2-6).
Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde (avsnitt 4.7). Også slike opplysninger er underlagt taushetsplikt, men Mattilsynet skal varsle kommuneoverlegen om denne typen henvendelser, som beskrevet i avsnitt 5.1.
Under oppklaringen av et utbrudd har Mattilsynet ansvaret for å intervjue personell som håndterer næringsmidler eller dyr, og etablere kontakt med impliserte virksomheter. Informasjon innhentet på denne måten er også taushetsbelagt. Det er viktig at man i dette arbeidet tar tilbørlig hensyn til personvernet; opplysninger om enkeltpersoner er konfidensielle.
G Eksempler
Det som tidligere het Næringsmiddelkontrollen i Trondheim oppklarte to landsomfattende utbrudd av salmonellose ved hjelp av detaljerte pilotintervjuer av utvalgte pasienter, etterfulgt av bakteriologiske undersøkelser av mistenkte næringsmidler som ble identifisert ved hjelp av intervjuene:
Pepperutbruddet i 1982
I 1982 ble mange nordmenn rammet av Salmonella Oranienburg-infeksjon. Pilotintervjuene kunne ikke avsløre noen enkeltprodukter som var felles for pasientene, men nærmere analyse av spørreskjemaene avdekket at de fleste hadde spist hjemmelagete farsevarer av kjøtt eller fisk. Laboratorieanalyser påviste bakterien i svart pepper, en felles ingrediens i farsevarene (Gustavsen & Breen. Am J Epidemiol 1984; 119: 806-12).
Sjokoladeutbruddet i 1987
I løpet av senvinteren 1987 registrerte Nasjonalt referanselaboratoriet for enteropatogene bakterier ved Folkehelseinstituttet en tydelig økning i antall tilsendte bakterieisolater av Salmonella Typhimurium. En påfallende stor andel av disse bakteriene var fra barn som ikke hadde reist utenlands forut for sykdommen. Epidemiologiske markøranalyser viste at isolatene hadde flere karakteristiske egenskaper, blant annet en særegen fagtype og plasmidprofil. Siden bakterier med disse egenskapene ble mottatt fra de fleste av landets fylker, antok man at det pågikk et landsomfattende utbrudd med en felles smittekilde, trolig et næringsmiddel som ble distribuert over hele landet. Løsningen ble funnet ved Næringsmiddeltilsynet i Trondheim som gjennomførte grundige pilotintervjuer av foreldrene til åtte barn med bakteriologisk verifisert infeksjon. Sammenstilling av de åtte kostholdsanamnesene viste at 13 matvarer var spist av minst fire av pasientene. Samtlige 13 varer ble straks kjøpt inn fra forretninger navngitt under intervjuene. Fra ca. 200 undersøkte prøver ble S. Typhimurium isolert fra sjokoladeprodukter fremstilt ved en fabrikk i Trondheim. Dagen etter ble publikum advart i massemedia, og det ble nedlagt landsomfattende omsetningsforbud for de aktuelle produktene. I løpet av påfølgende helg ble all sjokolade produsert ved fabrikken systematisk fjernet fra ca. 13 500 utsalgssteder over hele landet. Utbruddet, som antagelig rammet over tusen personer, avtok deretter raskt. Epidemiologiske markøranalyser viste at bakteriene isolert fra sjokoladen hadde samme sjeldne egenskaper som utbruddsstammen. Ved undersøkelse av stammesamlingen ved Referanselaboratoriet ble de samme egenskapene gjenfunnet hos S. Typhimurium isolert i forbindelse med årvisse epizootier blant brettfugl på etterjulsvinteren. Undersøkelsen konkluderte med at kontaminasjon fra viltlevende fugler var en sannsynlig årsak til utbruddet. (Kapperud G. Gustavsen S, Hellesnes I et al. J Clin Microbiol 1990; 28:2597-2601).