Overvåkingssystemer innen smittevern - oversikt

Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS)

MSIS skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer og dermed legge grunnlaget for å:

• beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold,
• oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer
• gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak,
• evaluere virkninger av smitteverntiltak og
• drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker. 

Tuberkuloseregisteret var fram til 1.1.2015 et eget helseregister, men er nå en del av MSIS-registeret. Formålet med tuberkuloseovervåkingen er å overvåke forekomsten av tuberkulose og kvalitetssikre tidlig diagnostikk og effektiv behandling av pasienter med tuberkulose. På denne måten reduseres mulighetene for smitteoverføring og resistensutvikling i Norge.

Mer om:  Meldingssystem for smittsomme sykdommer - MSIS

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS)

NOIS skal gi oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av antibiotika i sykehus og sykehjem, samt bidra til forebygging av slike infeksjoner og riktig bruk av antibiotika. NOIS består av to moduler:

• Prevalensundersøkelser av noen hyppig forekommende helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av antibiotika i sykehus og sykehjem på noen utvalgte dager i året. 
• Kontinuerlig overvåking av infeksjoner i operasjonsområder etter noen utvalgte kirurgiske inngrep.

Mer om: Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 

Overvåking av influensa

FHI overvåker omfanget og alvorligheten av influensa i Norge. Les mer i artikkelen Overvåkingssystemet for influensa.

Andelen legebesøk for influensalignende sykdom i Norge hentes fra Sykdomspulsen. Disse dataene brukes til stadfesting av når influensasesongen er i gang, omfanget, samt gradering av intensiteten. I utbruddsvurderingen sammenholdes data om influensalignende sykdom med funn fra den virologiske overvåkingen.

Virologisk overvåking gjøres ved influensalaboratoriet ved FHI, som er landets nasjonale referanselaboratorium for influensa og World Health Organization (WHO) National Influenza Centre (NIC). FHI mottar og analyserer virusprøver som er tatt fra pasienter med klinisk influensa hos utvalgte legekontor og legevakter («fyrtårnleger»). Virusfunn i fyrtårnprøvene komplementerer rapporterte laboratoriedata og speiler forekomsten av influensalignende sykdom i primærhelsetjenesten. I tillegg får FHI ukentlig rapportert funn av influensa fra alle medisinsk-mikrobiologiske laboratorier i Norge, som også sender et utvalg av prøver med påvist virus. I overvåkingen inngår omfattende laboratorieundersøkelser av influensavirus, blant annet viruskarakteristika som genetiske undergrupperinger, resistens mot antiviralia, antigene egenskaper og virulensmarkører, samt befolkningens immunitet mot de forskjellige virusvariantene.

Overvåkingen av alvorlig influensa i influensasesongen viser hvor mange med influensa som er innlagt i sykehus og intensivavdelinger, samt om det forekommer overdødelighet i befolkningen. Disse dataene er viktige for å kunne vurdere utbruddenes alvorlighetsgrad.

Den virologiske overvåkingen løper gjennom hele året. Overvåkingen av omfang og alvorlighet av influensabegrenser seg til influensasesongen, det vil si fra uke 40 til og med uke 20 påfølgende år. Resultatene fra overvåkingen sammenfattes i statistikksiden: Influensasesongen i Norge 2019-2020. Ukerapporter, som publiseres ukentlig gjennom hele influensasesongen.

Den samlede vurderingen av de ulike dataene danner basis for Folkehelseinstituttets rådgivning med tanke på forebygging i form av vaksine, håndtering og behandling av influensa. Dette finnes på temasiden Sesonginfluensa. I tillegg bidrar Folkehelseinstituttet til internasjonal overvåking og respons ved å dele epidemiologiske og virologiske data, samt virusstammer. Dette er bidragsytende til WHOs arbeid med utarbeidelse av nye influensavaksiner og til at nye virus kan oppdages og varsles hurtig.

Det norske syndromiske overvåkingssystemet (NorSyss)

NorSyss ble etablert i 2014 for å oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer, gi tidlige varsler og sammenligne nivåer av sykdom. Systemet overvåker konsultasjoner og hjemmebesøk med spesifikke diagnoser registrert av allmennleger (fastleger) og legevakt over hele Norge. Systemet er nasjonalt, omfattende, passivt, registerbasert og opererer året rundt.

Dataene i NorSyss kommer fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), et system som håndterer refusjonskrav fra helsepersonell og institusjoner til den norske staten. KUHR eies av Helsedirektoratet og opererer innenfor Det norske primærhelsetjenesteregisteret, som inneholder data fra kommunene om personer som har søkt om, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester. Opptaksbefolkningen omfatter alle innbyggere.

KUHR samler inn data om årsaker til helsekonsultasjoner ved bruk av ICPC-2-koder (International Classification of Primary Care), et klassifikasjonssystem utviklet av World Organization of Family Doctors for å fange opp og organisere klinisk informasjon i primærhelsetjenesten. Diagnoser i allmennpraksis og legevakt baseres på pasientenes symptomer, og blir vanligvis ikke bekreftet gjennom laboratorietesting eller kvalitetssikret.

Fastleger rapporterer ofte ikke hver uke, noe som påvirker aktualiteten og fullstendigheten av data, spesielt de siste 3–4 ukene. Derfor benytter NorSyss andelen konsultasjoner, i stedet for det absolutte antallet konsultasjoner, for de diagnosekodene som overvåkes. Resultatene kan være vanskelige å tolke i ferietider, under storskala epidemier og andre større hendelser som fører til store svingninger i antall konsultasjoner på grunn av endret helsesøkende atferd.

NorSyss inneholder over 100 ICPC-2-koder og brukes blant annet til overvåking av sesonginfluensa.

Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

SYSVAK er et landsomfattende elektronisk vaksinasjonsregister som holder oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og over vaksinasjonsdekningen i landet. Innsamlede opplysninger til SYSVAK skal bidra til å:

• holde oversikt over vaksinasjonsstatus for den enkelte og sørge for at alle barn får tilbud om vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet
• holde oversikt over vaksinasjonsdekningen i den norske befolkningen for de sykdommer som det vaksineres mot, både på nasjonalt, fylkes- og kommunenivå
• legge grunnlag for forskning på effekt av vaksiner i program.

Mer om: Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)

NORM er et nasjonalt helseregister som ble startet i 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens og formelt opprettet i 2003 med Folkehelseinstituttet som databehandlingsansvarlig. Mikrobiologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF er databehandler og har ansvar for drift av registeret og rapportering av resultatene. Formålet med NORM er å:

• innsamle og behandle data om mikrobeisolaters resistens mot antibiotika for å kartlegge forekomst og utbredelse av resistens mot antibiotika og belyse endringer over tid.
• drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om årsaker til mikrobers utvikling av resistens mot antibiotika, med den hensikt å fremme og utvikle kvaliteten i forebyggende tiltak mot antibiotikaresistens og helsehjelp som tilbys og ytes mot infeksjonssykdommer.
• bidra til å skaffe grunnlag for å gi befolkningen og lokal, regional og sentral helseforvaltning og helsetjeneste råd og informasjon om tiltak som kan forebygge utvikling av resistens mot antimikrobielle midler.
• gi norske myndigheter grunnlag for å bidra til internasjonal statistikk på nærmere avgrensede områder.  

Mer om: Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober, Universitetssykehuset Nord-Norge

Resistensovervåkning av virus i Norge (RAVN)

RAVN ble etablert i 2014 og er et nasjonalt register for overvåkning av antiviral resistens. RAVN følger samme forskrift som NORM (Resistensregisterforskriften), og de to registrene har tilsvarende formål for innsamling og behandling av data om resistens mot henholdsvis antibiotika og antiviralia.

RAVN inkluderer overvåkning av antiviral resistens hos influensavirus, hiv, hepatitt B virus (HBV), hepatitt C virus (HCV), cytomegalovirus (CMV) og herpes simplex-virus (HSV).

Mer om: Resistensovervåkning av virus i Norge

Laboratorieovervåking av virale infeksjoner, klamydia og Mycoplasma pneumoniae infeksjoner

Et frivillig, laboratoriebasert overvåkingssystem av virale infeksjoner og Mycoplasma pneumoniae eksistert i perioden 1975-2018. I denne overvåkingen rapporterte mikrobiologiske laboratorier månedlig til Folkehelseinstituttet om antall pasienter som er testet positiv for disse infeksjonene. Per 2018 deltok 17 av de 21 diagnostiserende laboratorier  i landet i denne overvåkingen. Laboratoriedataene innsendes før den 15. i etterfølgende måned og dataene sammenstilles i en rapport. 

Folkehelseinstituttet sendte deltakende laboratorier og andre månedlige og årlige rapporter, samt publiserte tabellene på internett. Tjenesten på internett ble tatt ned i 2022.