Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Alt om kosthold og ernæring

67 treff
  1. International interesse for nordiske forslag til endringer i Nutri-Score

    International interesse for nordiske forslag til endringer i Nutri-Score

    Oppdatert

    Nutri-Score rangerer alle matvarer etter ernæringsmessig kvalitet fra A til E og brukes i flere europeiske land. Sunnere matvarer får en mørkegrønn A, mens de minst sunne får en mørkorange E. Merket har også begynt å dukke opp på noen importerte produkter i Norge.
    Forskningsfunn
    Her ser vi Anna Amberntsson peker på Nutri-Score merke på to importerte matvarer
  2. Norkost 4 - nasjonal kostholdsundersøkelse

    Norkost 4 - nasjonal kostholdsundersøkelse

    Oppdatert

    Målet med undersøkelsen er å finne ut mer om våre spisevaner og sammenhenger mellom kosthold og helse.
    Artikkel
    Spising.jpg
  3. Bryr norske forbrukere seg om bærekraft når de handler mat?

    Bryr norske forbrukere seg om bærekraft når de handler mat?

    Oppdatert

    37 % mener eget matforbruk er bærekraftig, men smak, kvalitet og pris er likevel det som teller mest når vi skal fylle handlekurven.
    Forskningsfunn
    Handlekurv i en dagligvarebutikk
  4. Begrense markedsføring rettet mot barn (indikator 23)

    Begrense markedsføring rettet mot barn (indikator 23)

    Oppdatert

    Indikatoren beskriver følgende: Politiske strategier for å begrense markedsføring rettet mot barn av mat og drikke som har høyt innhold av mettet fett, transfettsyrer, tilsatt sukker eller salt.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD)
    ncd-topp.png
  5. Begrense mettet fett (indikator 21)

    Begrense mettet fett (indikator 21)

    Oppdatert

    Indikatoren beskriver følgende: Innføring av nasjonale strategier for å begrense mettet fett og praktisk talt eliminere industrifremstilt transfett fra matvarer.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD)
    ncd-topp.png
  6. Barn i familier med lav inntekt og utdanning får oftere usunn mat og mer tid foran tv

    Barn i familier med lav inntekt og utdanning får oftere usunn mat og mer tid foran tv

    Oppdatert

    Barn fra familier med lav inntekt og utdanningsgrad blir oftere utsatt for usunne vaner, noe som kan få konsekvenser for helsen deres. Det viser ny forskning fra to forskningsprosjekt ved FHI.
    Forskningsfunn
    Mor og datter sitter i sofaen og ser på tv
  7. Skulemat

    Skulemat

    Oppdatert

    Senter for evaluering av folkehelsetiltak har sidan 2020 hatt ulike forskingsaktivitetar på skulemat. Senteret har gjennomført nasjonale kartleggingar, effektevalueringar og uttesting av konkrete ordningar.
    Artikkel
    Lunsjboks. Bilde.
  8. Kosthold

    Kosthold

    Oppdatert

    Generelt har både barn og voksne et variert kosthold med grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, men det er for få som spiser nok av disse matvarene.
    Folkehelserapporten
    illustrasjon kosthold
  9. Matvalgene våre kan bedre både helse, klima og miljø

    Matvalgene våre kan bedre både helse, klima og miljø

    Oppdatert

    Mat som er bra for helsa er ofte også bra for klima og miljø. Men hvordan kan vi endre kostholdet i en mer klima- og miljøvennlig retning?
    Forskningsfunn
  10. NewTools årskonferanse 2023

    NewTools årskonferanse 2023

    Oppdatert

    NewTools-prosjektet er nå halvveis i prosjektperioden. På årskonferanse 6. desember 2023 ble resultater og bredden i aktiviteter og forskning fra ulike aktører vist frem.
    Artikkel
    Paneldebatten på årskonferansen
  11. Saltinntak (indikator 8)

    Saltinntak (indikator 8)

    Oppdatert

    Indikatoren beskriver følgende: Gjennomsnittlig saltinntak (natriumklorid) per dag målt i gram hos personer alder 18 år og eldre.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD)
    ncd-topp.png
  12. Få fylker og kommuner ser på kosthold i sammenheng med klima og bærekraft

    Få fylker og kommuner ser på kosthold i sammenheng med klima og bærekraft

    Oppdatert

    En fersk kartlegging viser at få fylker og kommuner legger stor vekt på bærekraft og klima i arbeidet med kosthold.
    Forskningsfunn
    En person legger mat på en tallerken.
  13. Kartlegging av hvordan fylker og kommuner arbeider for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold

    Kartlegging av hvordan fylker og kommuner arbeider for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold

    Oppdatert

    Kostholdets betydning for bærekraft og klima har fått økt oppmerksomhet de senere årene, og det er i stor grad sammenfall mellom et sunt og et bærekraftig og klimavennlig kosthold.  Hva gjøres med dette i fylker og kommuner?
    Rapport
    Rapportens forside. Bilde
  14. Gratis skulefrukt viste ingen positiv effekt på skuleprestasjonar

    Gratis skulefrukt viste ingen positiv effekt på skuleprestasjonar

    Oppdatert

    Då FHI-forskarar utførte undersøkingar på skuleprestasjonar kunne dei ikkje stadfeste at elevar som fekk gratis skulefrukt presterte betre på nasjonale prøvar. Tendensen var heller at skulane der elevane fekk gratis frukt hadde ei dårlegare utvikling i tiltaksperioden.
    Forskningsfunn
    Forskjellig frukt samlet. Bilde
  15. Mange norske ungdommer drikker mye energidrikk

    Mange norske ungdommer drikker mye energidrikk

    Oppdatert

    Både hvor mange unge som drikker energidrikker og hvor ofte de drikker det har økt i tidsperioden 2017-2023, spesielt fra 2019. Dette er bekymringsfullt fordi energidrikker inneholder mye koffein som øker risikoen både for dårlig søvn og andre negative helseeffekter.
    Forskningsfunn
    Illustrasjon av ungdommer som drikker energidrikk
  16. Barn og unges inntak av koffein –    anbefalinger for et overvåkningsprogram

    Barn og unges inntak av koffein –    anbefalinger for et overvåkningsprogram

    Oppdatert

    Folkehelseinstituttet (FHI) ble av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bedt om å vurdere hvordan myndighetene på en hensiktsmessig måte kan følge med på utviklingen i forbruket av matvarer med koffein, inkludert energidrikker, blant barn og unge.
    Notat
    Barn og unges inntak av koffein  – anbefalinger for et overvåkningsprogram
  17. Bruk av energidrikker i aldersgruppen 10-18 år

    Bruk av energidrikker i aldersgruppen 10-18 år

    Oppdatert

    Både andelen unge som drikker energidrikker og hvor ofte de drikker det har økt i tidsperioden 2017-2022. Økningen har særlig tiltatt fra 2019.
    Rapport
    Forside rapport om energidrikk blant barn og unge 2023
  18. Makronæringsstoffinntak og vektøkning i graviditeten, fødselsutfall og barns helse

    Makronæringsstoffinntak og vektøkning i graviditeten, fødselsutfall og barns helse

    Oppdatert

    Betydning av inntaksmønsteret av makro-næringsstoffene (fett, protein og karbohydrater) og betydning for blant annet vektutviklingen under svangerskapet.
    Prosjekt
  19. Koffein og koffeinholdige drikker

    Koffein og koffeinholdige drikker

    Oppdatert

    Hva er koffein og hvordan påvirker stoffet helsen vår? Hvilke kilder til koffein har vi, og hvor mye koffein tåler vi å få i oss – som enkeltinntak og daglig inntak?
    Artikkel
    Både mørk og lys sjokolade, kakao, filterkaffe, espresso, energidrikk, svart te og sjokolademelk inneholder koffein som kan ha en helseeffekt
  20. MoBa, Den norske mor, far og barn-undersøkelsen

    MoBa, Den norske mor, far og barn-undersøkelsen

    Oppdatert

    Den norske mor, far og barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble også invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var inkludert.
    Prosjekt
  21. Matomgivelser- hva er det og hvorfor er det viktig?

    Matomgivelser- hva er det og hvorfor er det viktig?

    Oppdatert

    • 05.05.2023
    • 09:00 - 10:00
    • Webinar
    • Strømmes: se egen lenke
    • Foredragsholder: Liv Elin Torheim, Maria Uldahl, Mina Gerhardsen, Aina Marie Lien og Ole Berg
    I forbindelse med rapporten «Metoder og indikatorer for kartlegging og overvåkning av matomgivelser i Norge» inviterer vi til et webinar. Her kan du høre på forskere fra FHI, samt representanter fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, NorgesGruppen og Helsedirektoratet som vil snakke om dette temaet.
    Arrangement
  22. Kostholdet i graviditeten og risikoen for kreft hos barnet

    Kostholdet i graviditeten og risikoen for kreft hos barnet

    Oppdatert

    Vi vil legge sammen data fra to kohorter, hvilket for første gang vil gi mulighet for å undersøke sammenhengen mellom mors kostvaner og barnets risiko for å utvikle kreft.
    Prosjekt
  23. Har restriktive tiltak gjennom pandemien hatt konsekvenser for unges kosthold og spisevaner?

    Har restriktive tiltak gjennom pandemien hatt konsekvenser for unges kosthold og spisevaner?

    Oppdatert

    Strenge tiltak for å begrense smitte under covid-19 pandemien medførte store endringer i hverdagen til norske barn og unge både på skolen og i fritiden. Målet med denne undersøkelsen var å finne ut om ungdom endret kosthold og spisevaner under pandemien.
    Notat
    Har restriktive tiltak gjennom pandemien hatt konsekvenser for unges kosthold og spisevaner?
  24. Metoder og indikatorer for kartlegging og overvåkning av matomgivelser i Norge

    Metoder og indikatorer for kartlegging og overvåkning av matomgivelser i Norge

    Oppdatert

    Rapporten beskriver hva begrepet "matomgivelser" innebærer samt muligheter for og forslag til kartlegging og overvåkning av matomgivelser i Norge.
    Rapport
  25. Lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt

    Lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt

    Oppdatert

    Usunt kosthold er knyttet til flere helseutfordringer, mens et sunt og balansert kosthold derimot virker helsefremmende og kan forebygge ikke-smittsomme sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.
    Forskningsfunn
    kvinne med full handlevogn på butikken