Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Alt om Senter for sykdomsbyrde

35 treff
  1. Dødeligheten tilbake til nivået før pandemien

    Dødeligheten tilbake til nivået før pandemien

    Sist endret

    Etter perioder med høy dødelighet under covid-19 pandemien, var dødeligheten i Norge i 2024 innenfor forventet nivå. Det viser nye beregninger fra Folkehelseinstituttet.
    Nyhet
    Illustrasjon av generell befolkning
  2. Framskrivninger av helseutgifter: Demens, hjerneslag og diabetes øker mest

    Framskrivninger av helseutgifter: Demens, hjerneslag og diabetes øker mest

    Sist endret

    Demens, hjerneslag og diabetes er sykdommene som er framskrevet til å koste samfunnet mest fremover. Det viser en ny studie gjort av forskere fra Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og University of Washington, publisert i tidsskriftet BMC Medicine.
    Forskningsfunn
  3. Overvåkning av totaldødelighet

    Overvåkning av totaldødelighet

    Sist endret

    FHI overvåker totaldødeligheten i den norske befolkningen. I tillegg til egen overvåkning deltar Folkehelseinstituttet i European monitoring of excess mortality for public health action (EuroMOMO) som overvåker dødeligheten i flere europeiske land.
    Artikkel
  4. Norsk sykdomsbyrdeprosjekt: Sosioøkonomisk og geografisk variasjon i dødelighet, dødsårsaker, risikofaktorer og sykelighet

    Norsk sykdomsbyrdeprosjekt: Sosioøkonomisk og geografisk variasjon i dødelighet, dødsårsaker, risikofaktorer og sykelighet

    Sist endret

    Målet er å gi en oversikt over befolkningens dødelighet, sykelighet og risikofaktorer som påvirker disse.
    Prosjekt
  5. Hva er sykdomsbyrde?

    Hva er sykdomsbyrde?

    Sist endret

    Sykdomsbyrdeberegninger gir en samlet oversikt over folkehelsen ved å beskrive hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning gjennom for tidlig død og tid levd med helsetap.
    Artikkel
    Dette er et bilde av en folkemengde i en gate.
  6. Framskrivinger til 2050: Dette kan øke levealderen med 4 år

    Framskrivinger til 2050: Dette kan øke levealderen med 4 år

    Sist endret

    Den betydelige økningen i forventet levealder vi har sett de siste tretti årene vil trolig avta. Samtidig er det et stort potensial for å øke levealderen ytterligere dersom vi lykkes med å redusere viktige risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer frem mot 2050.
    Forskningsfunn
    Illustrasjon som viser økende graf med et eldre par med stokk på toppen av grafene. Bilde.
  7. Sykdomsbyrde i framtiden

    Sykdomsbyrde i framtiden

    Sist endret

    Denne siden presenterer hovedresultatene for sykdomsbyrde i Norge frem mot 2050. Sykdomsbyrde er et mål på det samlede helsetapet i en befolkning, både det som skyldes for tidlig død, og det som skyldes at deler av befolkningen lever med sykdommer og skader.
    Artikkel
    Stetoskop over kardiogram. Bilde.
  8. Sykdomsbyrde i Norge

    Sykdomsbyrde i Norge

    Sist endret

    Her presenteres hovedresultatene for sykdomsbyrde i Norge i 2021, etter kjønn og alder. Sykdomsbyrde er et mål på det samlede helsetapet i en befolkning, både det som skyldes for tidlig død, og det som skyldes at deler av befolkningen lever med sykdommer og skader.
    Artikkel
    To personer med ryggen til kamera i fokus, i en folkemengde. Foto.
  9. Fylkesvise resultater om sykdomsbyrde

    Fylkesvise resultater om sykdomsbyrde

    Sist endret

    På denne siden kan du laste ned fylkesvise oversikter over hovedresultatene fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD), med tall for året 2021.
    Artikkel
    Steinrøys og fjell. Bilde
  10. Vi lever lenger og har fått flere leveår med god helse

    Vi lever lenger og har fått flere leveår med god helse

    Sist endret

    Siden 1990 har dødeligheten falt dramatisk og levealderen økt. Antall forventede leveår med god helse har også økt, både for menn og kvinner.
    Forskningsfunn
    Illustrasjon av helse og jordkloden.Bilde.
  11. Kvinner lider, menn dør - klare kjønnsforskjeller i sykdomsbyrde

    Kvinner lider, menn dør - klare kjønnsforskjeller i sykdomsbyrde

    Sist endret

    Det er klare kjønnsforskjeller i hva som forårsaker sykdomsbyrde blant menn og kvinner, totalt og gjennom livet. Menn har flere tapte leveår, mens kvinner har dårligere helse gjennom hele voksenlivet.
    Forskningsfunn
    Figur som viser de ti største årsakene til antall tapte leveår (YLL) per 100 000 i 2019 for menn og kvinner, alle aldre. Kilde: Global Burden of Disease prosjektet (GBD2019). Bilde.
  12. Overdødelighet på 5,6 prosent i 2023

    Overdødelighet på 5,6 prosent i 2023

    Sist endret

    FHI beregner at det var en overdødelighet på 5,6 prosent i 2023. Overdødeligheten er omtrent halvert sammenlignet med 2022.
    Nyhet
  13. Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020-2023

    Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020-2023

    Sist endret

    Vi beregner at det var en overdødelighet på 5,6 prosent i 2023 (uke 1 til og med uke 52). Dette tilsvarer 2 313 flere dødsfall enn forventet. De fleste av disse ekstra dødsfallene var i aldersgruppen 65 år og eldre.
    Rapport
    Forside på rapport om dødelighet under koronapandemien 2020-2023
  14. Fortsatt geografiske ulikheter i for tidlig dødelighet i Europa

    Fortsatt geografiske ulikheter i for tidlig dødelighet i Europa

    Sist endret

    Tross nedgang i nesten alle delregioner i Europa, består geografiske ulikheter i for tidlig dødelighet av alle årsaker, både innad i og mellom EØS-landene. Ulikhetene er knyttet til sosioøkonomiske faktorer. Det viser en ny studie fra forskere ved FHI.
    Forskningsfunn
    Kart som viser land i Europa omfattet av studien
  15. Publikasjoner fra Senter for sykdomsbyrde

    Publikasjoner fra Senter for sykdomsbyrde

    Sist endret

    Oversikt over publikasjoner av forskere ved Senter for sykdomsbyrde.
    Artikkel
  16. Medarbeidere

    Medarbeidere

    Sist endret

    Liste over faste medarbeidere ved senteret.
    Artikkel
  17. Om senteret

    Om senteret

    Sist endret

    Senter for sykdomsbyrde har som hovedmål å gi en samlet oversikt over folkehelsen i Norge, i dag og i framtiden.
    Artikkel
  18. 262030: Norwegian Burden of Disease Study 2017-2019: regional and socioeconomic patterns in Norway and Nordic comparison studies

    262030: Norwegian Burden of Disease Study 2017-2019: regional and socioeconomic patterns in Norway and Nordic comparison studies

    Sist endret

    Sykdomsbyrdeprosjektet ved Folkehelseinstituttet er nå etablert som et Senter for sykdomsbyrde.
    Prosjekt
  19. Oslo verst på transportstøy i Norden

    Oslo verst på transportstøy i Norden

    Sist endret

    Helsetapet som følgje av støy frå vegtrafikk og jernbane er høgare i Oslo enn både i Stockholm, Helsingfors og København. Det viser ein samanliknande studie av helsetap som følgje av transportstøy i hovudstadene i Norden. Forskarane bak studien finn også at helsetapet av støy er større eller i same storleiksorden som helsetapet som følgje av svevestøv.
    Forskningsfunn
    Illustrasjon av jente som holder seg for ørene i et støyfullt miljø
  20. Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020-2022

    Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020-2022

    Sist endret

    Overdødeligheten i Norden under pandemien er lav i et internasjonalt perspektiv. For pandemiårene samlet er overdødeligheten i Norge på 5,2 prosent, og dette er på nivå med de andre nordiske landene.
    Rapport
    Forside dødelighet under koronapandemien.PNG
  21. Hva koster ulike sykdommer i helsevesenet?

    Hva koster ulike sykdommer i helsevesenet?

    Sist endret

    Ny studie har vurdert kostnadene for 144 sykdommer. Demens og psykisk helse er blant sykdommene som koster mest.
    Forskningsfunn
    Kalkulator og stetoskop
  22. Norsk sykdomsbyrdeprosjekt: Risikofaktorprosjekt

    Norsk sykdomsbyrdeprosjekt: Risikofaktorprosjekt

    Sist endret

    Folkehelseinstituttet etablerer nå et norsk sykdomsbyrdeprosjekt som har som mål å gi en oversikt over befolkningens dødelighet, sykelighet og risikofaktorer som påvirker disse.
    Prosjekt
  23. Mindre helseforskjeller mellom fylkene

    Mindre helseforskjeller mellom fylkene

    Sist endret

    Helseforskjellene mellom fylkene er redusert fra 1990 til 2019. De sosioøkonomiske forskjellene i helse har en lengre vei å gå.
    Forskningsfunn
    Fylkesvise forskjeller.jpg
  24. Framtidens utfordringer for folkehelsen

    Framtidens utfordringer for folkehelsen

    I denne temautgaven av Folkehelserapporten kan du lese om sykdomsbyrde, bruk av helse- og omsorgstjenester og smittsomme sykdommer i framtiden.
    Rapport
  25. Sykdomsbyrde analyser: prevalens, helseutgifter, helsetjenestebruk og komorbiditet

    Sykdomsbyrde analyser: prevalens, helseutgifter, helsetjenestebruk og komorbiditet

    Sist endret

    Prosjektet skal gi en oversikt over befolkningens sykdomsbyrde.
    Prosjekt