FHI logo

Siste om skadedyr

204 treff
  1. Fruktfluer

    Fruktfluer

    Oppdatert

    Fruktfluer kommer ofte inn i hus om høsten. De kan opptre i store mengder om de får formert seg på gjærende frukt, skvetter i tomflasker, søppel og liknende. I visse næringsmiddelvirksomheter kan de være et stort problem.
    Skadedyrhåndboka
    Fruktflue
  2. Flaggermus

    Flaggermus

    Oppdatert

    Flaggermus (Chiroptera) er de eneste pattedyrene som aktivt kan fly. Vingenes bæreflate består av en tynn flygehud mellom forbeina, bakbeina og halen.
    Skadedyrhåndboka
    Flaggermus
  3. Sommerfuglmygg

    Sommerfuglmygg

    Oppdatert

    Sommerfuglmygg minner litt om små sommerfugler. Larvene kan leve i fuktig organisk materiale som dannes i sluk og avløp, mens voksne kan sees på kjøkken og baderom. Hvis de finnes i store mengder, kan dette tyde på alvorlig kloakk- eller avløpslekkasje.
    Skadedyrhåndboka
    Sommerfuglmygg
  4. Klegg

    Klegg

    Oppdatert

    Klegg er plagsomme for mennesker og dyr pga. deres smertefulle bitt. På varme og solfylte sommerdager kan disse fluene ødelegge for rekreasjon og turisme, og de kan skape stress i husdyrbestander på beite.
    Skadedyrhåndboka
    Klegg
  5. Husflue i boligområder

    Husflue i boligområder

    Oppdatert

    I Norge finnes husflue stort sett i tilknytning til gårdsbruk der de formerer seg i husdyrgjødsel. I sommermånedene med høy temperatur kan antall husfluer bli enormt, og fluene blir en sann plageånd som også sprer seg til omkringliggende boligområder.
    Skadedyrhåndboka
    Husflue
  6. Humle- og vepsebolflue

    Humle- og vepsebolflue

    Oppdatert

    Larvene til de to artene humlebolflue og vepsebolflue kan leve i vepse- og humlebol i hus. Larvene kan legge ut på vandring vekk fra bolene og derfor påtreffes innendørs. De gjør ingen materiell skade og fjernes enkelt ved å plukke eller støvsuge dem opp.
    Skadedyrhåndboka
    Humlebolflue
  7. Gressflue

    Gressflue

    Oppdatert

    Gressfluer er små, gulsvarte fluer som om høsten kan opptre i enorme ansamlinger nær høye hus.
    Skadedyrhåndboka
    Gressflue
  8. Foreldrebrev ved hodeluskampanjer høst og vår

    Foreldrebrev ved hodeluskampanjer høst og vår

    Oppdatert

    De årlige hodeluskampanjene er overtatt av Helsedirektoratet. Informasjon i forbindelse med hodeluskampanjen finnes nå på Helsenorge.
    Informasjonsark
  9. Fjærmygg

    Fjærmygg

    Oppdatert

    Fjærmygg er harmløse skapninger i motsetning til blodsugende stikkemygg. Navnet har de fått på grunn av hannenes store, buskete, fjærformete antenner. Fjærmygg kan opptre i stort antall både som voksne eller larver, og kan da forårsake problemer for oss mennesker.
    Skadedyrhåndboka
    Fjærmygg
  10. Kronisk Lyme borreliose: epidemiologi, klinikk og laboratoriefunn

    Kronisk Lyme borreliose: epidemiologi, klinikk og laboratoriefunn

    Oppdatert

    I denne studien vil vi kartlegge prevalensen av kronisk Lyme borreliose i Norge, kartlegge kliniske karakteristika hos pasienter, og lete etter flåttoverførbare agens.
    Prosjekt
  11. Bremser

    Bremser

    Oppdatert

    Bremser er en type fluer som har larveutvikling inne i levende pattedyr. Larvene kan utvikle seg i hud, nese, svelg, hals eller tarmkanalen. Bremser er til stor plage for sine vertsdyr, og i noen få tilfeller har det også blitt funnet larver i mennesker i Norge.
    Skadedyrhåndboka
    Reinbrems
  12. Spyfluer - blå spyfluer

    Spyfluer - blå spyfluer

    Oppdatert

    De blå spyfluene er viktige skadedyr innen matforedlingsindustrien. Fluene er nært knyttet til dødt og råtnende dyremateriale.
    Skadedyrhåndboka
    Blå spyfluer
  13. Appelsinflue

    Appelsinflue

    Oppdatert

    Appelsinflue kommer jevnlig til Norge som larver i appelsiner og annen importert frukt. Den kan imidlertid ikke etablere seg hos oss på grunn av for kalde vintre og er derfor ikke noe alvorlig skadedyr.
    Skadedyrhåndboka
    Appelsinflue
  14. Tusenbein

    Tusenbein

    Oppdatert

    Tusenbein (Diplopoda) kan forville seg inn i boliger. Der gjør de ingen skade, og kjemisk bekjempning er unødvendig. I stedet kan man fjerne dem ved støvsuging, eller ganske enkelt feie dem opp og kaste dem ut igjen.
    Skadedyrhåndboka
    Tusenbein
  15. Trips

    Trips

    Oppdatert

    Trips (Thysanoptera) kan noen ganger opptre innendørs. De kommer da fra potteplanter, eller som svermende trips utenfra. De gjør ingen skade på huset, men noen er planteskadegjørere. Av og til kan trips også stikke mennesker.
    Skadedyrhåndboka
    Veiledere_liggende_Skadedyr.png
  16. Taglormer

    Taglormer

    Oppdatert

    Taglormer (Nematomorpha) ser ut som lange buktende sytråder. De kan av og til finnes i drikkevannsbrønner, men de er helt ufarlige for mennesker.
    Skadedyrhåndboka
    Hårormer/taglormer
  17. Støvlus

    Støvlus

    Oppdatert

    Støvlus (Psocoptera) er få millimeterstore insekter som ofte er vingeløse. De er meget vanlige innendørs og de finnes i matvarer og på steder med høy fuktighet.
    Skadedyrhåndboka
    Brun støvlus
  18. Spretthaler

    Spretthaler

    Oppdatert

    Spretthaler (Collembola) er små leddyr som er nære slektninger av insektene. Navnet har de fått fordi de har en springgaffel på undersiden av kroppen som de kan hoppe med når de blir skremt. De fleste spretthaler lever i jorda og er viktige nedbrytere av plantemateriale
    Skadedyrhåndboka
    Spretthale
  19. Støvlus - smalvinget styltestøvlus

    Støvlus - smalvinget styltestøvlus

    Oppdatert

    Smalvinget styltestøvlus er ganske vanlig innendørs i Norge. De klarer seg i noe tørrere miljøer enn mange av de andre støvlusartene, men man finner dem oftest i lavt antall. I de aller fleste tilfeller vil man ikke merke at de er til stede.
    Skadedyrhåndboka
    Veiledere_liggende_Skadedyr.png
  20. Skolopendere

    Skolopendere

    Oppdatert

    Det er ikke uvanlig at skolopendere (Chilopoda) forviller seg innendørs. Siden de ikke gjør noe skade på boliger, anses de ikke som skadedyr. For å fjerne skolopendere, kan man feie dem opp og kaste dem ut igjen. Kjemisk bekjempelse av skolopendere er unødvendig.
    Skadedyrhåndboka
    Skolopender
  21. Saksedyr

    Saksedyr

    Oppdatert

    Vi har tre arter av saksedyr i Norge. Bare vanlig saksedyr er plagsomt for mennesker ved at det kommer inn i hus. Saksedyr er helt ufarlige, og gjør ingen skade på mennesker eller bygninger.
    Skadedyrhåndboka
    Saksedyr
  22. Børstetusenbein

    Børstetusenbein

    Oppdatert

    Børstetusenbein er en liten tusenbeinart som kan forekomme innendørs. Arten har et særpreget utseende, men er ikke et skadedyr og bekjempelse er dermed unødvendig.
    Skadedyrhåndboka
    Børstetusenbein
  23. Hussiriss

    Hussiriss

    Oppdatert

    Hussiriss er opprinnelig et tropisk ørkendyr som er helt avhengig av mennesket for å kunne leve så langt nord som Norge. Hussiriss lager en sterkt gnissende lyd som kan være plagsom og vanskelig å lokalisere innendørs.
    Skadedyrhåndboka
    Hussiriss
  24. Gulløyne

    Gulløyne

    Oppdatert

    Innendørs om vinteren eller våren dukker det av og til opp mellomstore lysegrønne eller brune, litt trege insekter. De kan finnes i hus og hytter. Dette er de harmløse gulløynene (Chrysopidae) som er blitt forstyrret i vinterdvalen eller som våkner opp fra den.
    Skadedyrhåndboka
    Gulløye
  25. Fugleloppe

    Fugleloppe

    Oppdatert

    Fugleloppe, som også kalles hønseloppe, er den vanligste loppearten som biter mennesker i Norge. Det er mest vanlig å bli bitt av fugleloppe om våren. Det er ikke farlig å bli bitt av selv om bittet kan være smertefullt og klø i etterkant.
    Skadedyrhåndboka
    Fugleloppe/hønseloppe