Hopp til innhold

Smitte fra dyr – forekomst og risiko

Publisert

sau og barn
Line Vold, Folkehelseinstituttet

Både kjæledyr, fugler, pinnsvin i hagen og husdyr kan være en kilde til smitte med forskjellige mikroorganismer. De fleste sykdommene kan forebygges med god håndvask etter kontakt med dyr eller besøk i fjøs.


Hopp til innhold

Zoonoser er sykdommer som under normale forhold kan smitte fra andre virveldyr til mennesker ved direkte kontakt med dyrene, indirekte via for eksempel mat og vann, eller via vektorer som blant annet levende insekter og skogflått.

Antakelig har de fleste smittsomme sykdommer hos mennesker opprinnelig kommet fra dyr. Noen smittestoff har så forandret seg og tilpasset seg et liv i mennesket og begynt å smitte mellom mennesker. Det betyr at nye sykdommer kan oppstå hos mennesker ved smitte fra dyr.

Hunder, katter og kaniner

Det finnes en million hunder og katter i norske hjem. Hunder og katter beriker livet for mange mennesker. Det er mye hygge og positive opplevelser knyttet til dyrehold, og mange barn har også glede av mindre kjæledyr, som for eksempel kanin. Kjæledyrene kan imidlertid også være bærere av smittestoffer som kan overføres til oss mennesker. De fleste kan forebygges ved håndvask. Under omtales i hovedsak noen av smittestoffene som forekommer hos hunder i Norge. Hunder i utlandet og hunder som importeres til Norge kan ha andre sykdommer som kan smitte til mennesker og kun noen av disse omtales under.

Dersom du er uheldig og blir bitt av hund eller katt, så kontakt lege for vurdering av såret. Både hunder og katter har bakterier i munnhulen som kan gi alvorlige infeksjoner. For mer informasjon om bittskader se lenke nederst i artikkelen.

Bakterier

Hunder og katter kan være en kilde til infeksjon med bakterien campylobacter som gir diaré hos mennesker. Diarésykdommen kan være ledsaget av feber og influensalignende symptomer, og i svært få tilfeller alvorligere sykdom. Bakterien overføres vanligvis via mat eller ikke-desinfisert drikkevann, men kan også smitte direkte fra dyr til mennesker. Bakterien er vanligst hos valper og kattunger.

Katte-klor eller bitt kan gi infeksjon med bakterien Bartonella henselae og opphav til ”cat-scratch-disease”. Sykdommen kan gi langvarig feber, som hos de fleste vil gå over av seg selv. Behandling er ofte ikke nødvendig, men dette bør vurderes av lege. Bakterien er sjelden hos norske katter.

Leptospira interrogans er en bakterie som kan smitte fra dyr til mennesker. Sykdommen Leptospirose er sjelden hos hunder i Norge, men forekommer sporadisk, ofte som følge av at hunden har blitt smittet i utlandet. Bakterien skilles ut i urinen og smitte til mennesker oppstår som regel ved at slimhinner eller sår i huden kommer i kontakt med vann forurenset med urin fra dyr.

Sopp

Ringorm er ikke en orm, men en soppinfeksjon som finnes hos en rekke norske dyr. Noen typer kan smitte til mennesker, blant annet ringorm som finnes hos katter og hunder. Barn er særlig mottakelige for smitte av noen av disse typene. Klassisk infeksjon hos mennesker gir røde ringformede dannelser i huden, derav navnet ringorm.

Parasitter

Katter er hovedvert for en encellet parasitt som kalles Toxoplasma gondii. Når katten smittes for første gang kan den i en kortere periode skille ut store mengder av parasitten i avføringen. Som regel gjennomgår katten denne infeksjonen i ung alder. Dermed er det i hovedsak kattunger og unge katter som er smitteførende. Parasitten kan gi alvorlige problemer dersom man smittes for første gang i graviditeten, eller dersom man har nedsatt immunforsvar. Førstegangs smitte i svangerskapet kan føre til spontanabort, tidlig død, misdannelser og senskader hos barnet dersom sykdommen ikke behandles i tide. Smitte skjer stort sett via mat, spesielt dårlig varmebehandlet saue- og svinekjøtt, samt farse og kjøttdeigprodukter. Smitte kan også skje ved kontakt med katteavføring. Gravide bør derfor ikke tømme kattekassen. God håndvask etter kontakt med katt, etter arbeid med jord samt etter håndtering av rått kjøtt forebygger smitte.

Andre parasitter som i sjeldne tilfeller kan smitte fra norske hunder og katter er hundens (Toxocara canis) og kattens (Toxocara cati) spolorm. Infeksjon gir vanligvis ingen eller lite symptomer, og larvene vil vanligvis forsvinne av seg selv uten behandling. I sjeldne tilfeller kan larven følge blodårene og vandre inn i indre organer. Dette kan gi ulike symptomer, avhengig av hvor parasitten vandrer. Disse parasittene smitter stort sett ikke ved direkte kontakt, ettersom parasittene trenger et modningsstadium i hundens eller kattens avføring eller i jorda før de er smittsomme. Man bør derfor fjerne synlig avføring fra hund og katt for eksempel fra barnas sandkasse, eller fra områder der barna leker. Ormebehandling av hunder og katter er, i tillegg til håndvask etter for eksempel lek i sandkasse, et effektivt forebyggende tiltak.

Pelsmidd (Cheyletiella) finner man fra tid til annen hos norske hunder, katter og kaniner. Pelsmidd kan gå over på mennesker dersom man er i nær kontakt med dyret, men kan ikke etablere seg hos mennesker og smitte fra person til person. Parasitten kan gi kløe og irritasjon i form av små røde flekker (bitt) på armer og ben, samt den øvre delen av kroppen. Særlig barn er utsatt for bitt. Dyr med midd trenger ikke se syke ut. For pelsmidd er det ikke tilstrekkelig å vaske seg på hendene for å bli kvitt problemet. Man må ta kjæledyret sitt til veterinæren og få det behandlet.

For mer om disse sykdommene hos menneske, se Smittevernveilederen.

Geiter, sauer, kuer, griser og fjørfe

Norske gårdsdyr har lav forekomst av smittsomme sykdommer. Vi har for eksempel ikke Salmonella på gårdsdyr i Norge. Her omtales bare de smittsomme sykdommene vi regner det er en mulig risiko for å smittes med ved besøk på norske gårder. De fleste sykdommene kan forebygges med god håndhygiene, som håndvask etter besøk i fjøs og kontakt med dyr.

Les artikkelen «Barn og voksne på gårdsbesøk» for mer informasjon om forholdsregler ved gårdsbesøk.

Bakterier

Campylobacter og E. coli bakterier smitter vanligvis via mat, men kan også smitte direkte ved kontakt med dyr som skiller ut bakteriene. De gir diarésykdom hos mennesker, og kan i sjeldne tilfeller gi alvorligere sykdom. E. coli bakterier finnes normalt i tarmen både hos dyr og mennesker. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige. Noen få typer av E. coli kan gi diaré og kan produsere giftstoffer som angriper nyrene, særlig hos barn. Disse giftproduserende E. coli bakteriene har mange navn, og når de opptrer hos dyr kalles de gjerne VTEC eller STEC, mens når de opptrer hos mennesker kalles de vanligvis EHEC. Giftproduserende E. coli finnes i norske drøvtyggere som storfe og sau, men er sjeldne. Blant gårdsdyrene finnes Campylobacter både hos norske drøvtyggere, hos norske fjørfe og hos norske griser. Dyrene blir som regel ikke syke av disse bakteriene. Diareer som skyldes Campylobacter eller EHEC bakterier går vanligvis over av seg selv uten behandling. Et effektivt forebyggende tiltak mot begge disse bakteriene er håndvask etter kontakt med dyr og før måltider. EHEC kan også smitte gjennom upasteurisert melk og man bør derfor unngå å drikke/smake på slik melk eller mat laget av slik melk.

Listeriabakterier finnes vidt utbredt i miljøet, og kan forårsake en sykdom kalt listeriose - både hos dyr og mennesker. I den norske dyrebestanden er det først og fremst småfe som blir syke med listeriose, oftest i form av hjernehinnebetennelse. Infeksjon med listeria kan også forårsake abort hos sau. Det er sjelden bakterien forårsaker sykdom hos mennesker, selv når man har fått i seg store mengder av bakterien. Hos gravide som smittes kan konsekvensen for fosteret være alvorlige selv om bakterien ikke gir alvorlig sykdom hos mor. Listeriose er først og fremst et problem for de med dårlig immunforsvar og gravide. Antall bakterier som skal til for å gi sykdom er høy. Listeriose hos mennesker kan gi hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Listeriose smitter først og fremst via matvarer og kan smitte via upasteurisert melk. Dyr som har listeriose har imidlertid vært rapportert å kunne smitte mennesker direkte, f.eks. dersom man hjelper til ved lamming. Gravide kvinner bør ikke delta i fødselshjelp eller ved aborter hos småfe.

Sopp

Sopparter som kan smitte fra dyr til mennesker finnes hovedsakelig hos hund, katt og gnagere, men påvises fra tid til annen også hos storfe og kalles «storfeets ringorm».

Virus

Munnskurv finnes hos norske småfe, og er infeksjon med et virus som er beslektet med koppeviruset. Dyrene som er angrepet har røde områder omkring munnvikene og oppover neseborene, som utvikler seg til blemmer og væskende sår. Etterhvert dannes vortelignende utvekster og skorper som ofte sprekker og blør. Munnskurv kan smitte til mennesker og kalles da sauekopper. Sauekopper gir virusbyller på de områdene som har vært i kontakt med dyrene, og typisk ses dette på hender og armer. Byllene kan bli flere centimeter store, og man kan få forstørrede lymfeknuter og feber. Byllene forsvinner av seg selv uten behandling. Infeksjonen er vanligst hos slakteriarbeidere og andre som er i kontakt med småfe.

Parasitter

Cryptosporidium er vanlig forekommende hos drøvtyggere, og kan også forekomme hos andre dyrearter. Infeksjon med Cryptosporidium kan gi diaré hos mennesker. For å unngå smitte er det viktig å ha god håndhygiene etter besøk i fjøs og kontakt med dyr. Diaréen går som regel over av seg selv hos personer med normalt immunforsvar og den trenger ikke behandles. Hos personer med nedsatt immunforsvar kan det være behov for behandling.

Giardia kan forekomme hos gårdsdyr. Enkelte typer av Giardia kan smitte fra dyr og gi sykdom hos mennesker. Parasitten kan gi infeksjon uten symptomer, men infeksjon kan også føre til langvarig diaré. Infeksjonen kan behandles.

Sau er mellomvert for Toxoplasma gondii. Infeksjon hos drektige søyer kan føre til abort eller svakfødte fostre. Toxoplasma-cyster kan være tilstede i fosterhinner dersom søya ble smittet i drektigheten. Gravide kvinner bør ikke delta i fødselshjelp eller ved aborter hos småfe.

Høns kan være plaget med hønsemidd (Dermanyssus gallinae). Hønsemidd kan av og til stikke mennesker, men kan ikke etablere seg hos oss. Det vil variere fra person til person hvor plagsomme disse stikkene er. Noen merker det knapt mens andre får tydelige "insektstikkmerker" med kraftig hudirritasjon og kløe. Høner som har hønsemidd vil ofte se syke ut. Man forebygger stikk ved å behandle hønene som har denne parasitten.

For mer om disse sykdommene hos menneske, se Smittevernveilederen.

Burfugler og eksotiske dyr

De vanligste burfuglene her til lands tilhører papegøyefamilien. Burfugl kan være bærere av flere sykdommer som kan smitte til menneske. Også mer uvanlige dyr som slanger, skilpadder og andre reptiler kan overføre sykdom til mennesker.

Bakterier

Burfugler som papegøyer og undulater kan være bærere av bakterien Clamydia psittaci som hos mennesker kan gi papegøyesyke. Dette er en sjelden sykdom hos mennesker. Papegøyesyke kalles også ornitose eller psittakose. Mennesker smittes ved å puste inn smittestoff ved nærkontakt med smittet fugl eller deres avføring. Fuglene trenger ikke å ha symptomer på sykdom. Mennesker kan ha ulike symptomer på infeksjon. Ofte får de som blir syke influensalignende symptomer, som kan følges av lungebetennelse, og da typisk med langvarig tørrhoste. Smitte mellom mennesker er ikke vanlig. Behandlingen er antibiotika. Hvis fuglen din antas å være smittekilden skal også den behandles med antibiotika.

Burfugl kan, som andre fugler, være utskillere av bakteriene Campylobacter og Salmonella. Vi vet lite om forekomst av disse bakteriene blant norske burfugler. Infeksjon med Salmonella og Campylobacter forårsaker diaré hos mennesker, i sjeldne tilfeller fulgt av alvorligere sykdom. Håndvask etter kontakt med fuglen og spesielt etter rengjøring av buret forebygger smitte.

Det er tillatt med 19 ulike reptilarter i Norge, men amfibier er forbudt å holde som kjæledyr. Reptiler og amfibier har vist seg å være hyppige bærere av bakterier som kan smitte til mennesker og forårsake sykdom, spesielt Salmonella. Det er utarbeidet egne råd for å forebygge smitte fra reptiler til mennesker:

Hvordan forebygge smitte fra reptiler til mennesker (Folkehelseinstituttet)

For mer om disse sykdommene hos menneske, se Smittevernveilederen.

Småfugl, pinnsvin og andre ville dyr i Norge

Mange nordmenn mater småfuglene vinterstid. I Norge er småfugler som samles på fuglebrettene en viktig kilde til Salmonellainfeksjon, og infeksjon med slike småfuglvarianter ses særlig hos barn. Når fuglene samles på fuglebrettene, kan de også overføre smitte til hverandre.

For å forebygge smitte fra småfugl er det viktig med:

  • God håndvask, ikke minst etter håndtering av fuglebrett og før måltider. Håndvask hos barn etter at de har vært ute og lekt, spesielt dersom de har lekt ved fuglebrettet.
  • Unngå å etablere fôringsplasser for fugl i nærheten av der små barn leker og i barnehager. Bakken under fuglebrettene kan lett bli forurenset av fugleavføring som kan inneholde Salmonella-bakterier.
  • Regelmessig rengjøring av fuglebrett og annet fôringsutstyr kan redusere smittepresset. Rengjøring bør gjøres utendørs og med hansker. Best er det å erstatte fuglebrettene med fôringsautomater, frøposer eller annet fôr som kan henges opp, for slik å redusere smittepresset mellom fuglene og dermed også smitte til mennesker.
  • Unngå at det samler seg store mengder fuglefrø på bakken.
  • Katter som går ute og har kontakt med småfugl, kan også bli smittet og kan føre smitten videre. Det er derfor viktig å minne om generelt god håndhygiene også ved omgang med kjæledyr.

Salmonella-smitte fra pinnsvin forekommer oftest på høsten. Mange mennesker synes det er trivelig å legge ut mat til pinnsvin som ferdes i hagen, men strengt tatt har ikke dyrene behov for å bli fôret. Pinnsvin tiltrekkes av maten og legger ofte igjen avføring både på plenen, i kjøkkenhagen og under frukttrærne der nedfallsfrukten ligger. Dermed kan de smitte både mennesker, hunder og katter.

For å forebygge smitte fra pinnsvin er det viktig med:

  • Generell god håndvask, ikke minst hos barn etter at de har vært ute og lekt, samt før måltider.
  • Unngå å etablere fôringsplasser for pinnsvin i nærheten av der små barn leker. Det er viktig å huske at både matskålene pinnsvinene har brukt, og bakken rundt stedet der maten er satt ut, kan bli forurenset av pinnsvinavføring som kan inneholde Salmonella-bakterier. Barna bør derfor holdes unna slike områder.
  • Nedfallsfrukt og grønnsaker fra kjøkkenhagen bør vaskes grundig.

For mer om disse sykdommene hos menneske, se Smittevernveilederen.