Informasjon til deg som har m-kopper, tror du er smittet eller har vært i kontakt med en syk
Artikkel
|Oppdatert
Denne artikkelen inneholder råd og informasjon om hva du bør gjøre hvis du har fått påvist m-kopper, tror du er smittet eller har vært i nær kontakt med en person som har m-kopper.
Hvis du har fått påvist m-kopper, bør du unngå nær kontakt med andre, inkludert seksuell kontakt, fra du får symptomer til du ikke lenger er smittsom. Dekk til utslett med klær eller plaster. Bruk munnbind hvis du skal til lege/helsevesenet. Unngå å reise med fly dersom du er syk med m-kopper. Ut over dette kan du leve tilnærmet som normalt.
Dersom du har mye utslett eller luftveissymptomer bør du isolere deg inntil du ikke lenger kan smitte andre.
Hvis du bor med personer som er spesielt utsatt for alvorlig sykdom, for eksempel små barn (under 6 år), gravide eller personer med nedsatt immunforsvar, bør du vurdere å oppholde deg et annet sted om mulig. Hvis det ikke er mulig bør du holde avstand, oppholde deg på eget rom og tørke over baderom/kjøkken etter bruk.
Hvis du har arbeid som krever spesielt tett kontakt med andre eller som arbeider med personer med høy risiko for alvorlig sykdom, bør du sykmeldes av legen din.
For de fleste varer sykdommen i to og fire uker.
For de aller fleste er sykdommen relativt mild og går over av seg selv. Vaksinerte får som regel mildere symptomer enn uvaksinerte. De fleste trenger ingen behandling ut over eventuelt symptomlindring som febernedsettende eller smertestillende. Noen få kan bli alvorlig syke. De med nedsatt immunforsvar, gravide og små barn er mest utsatt for alvorlig sykdom. Svært få dør av m-kopper, under et stort utbrudd i 2022 var dødeligheten 0,1% i Europa.
Du kan smitte andre fra de første symptomene kommer til skorpene er falt av og det har kommet ny, hel hud under. Siden viruset kan påvises i sæd i flere uker, anbefales det å bruke kondom i 12 uker etter at du er blitt frisk.
- Opphold deg og sov på eget rom hvis du bor sammen med andre, særlig hvis du bor med personer som har risiko for alvorlig sykdom.
- Rengjør badet etter bruk, særlig hvis du deler det med andre. Bruk eget bad hvis du har mulighet til det.
- Bruk egne håndklær og toalettartikler.
- Vær nøye med håndhygiene. Vask hendene med såpe og vann (ev. hånddesinfeksjon) etter kontakt med sår- og kroppsvæsker, klær, håndklær og sengetøy eller overflater som kan være forurenset av sår- og/eller kroppsvæsker.
- Unngå at utslettet kommer i kontakt med møbler som sofa og stoler. Du kan for eksempel legge et laken eller lignende over møbler ved behov.
- Håndter og vask tøy selv. Tøyet bør vaskes på minst 60°C hvis mulig.
- Kast avfall fra sårstell i en søppelpose som knyttes og legges i en ny pose før den kastes som vanlig avfall.
- Kontakt lege hvis du trenger helsehjelp og bruk munnbind når du besøker helsevesenet.
- Bruk kondom i 12 uker etter du er blitt frisk.
- Rengjør rom og klær når du er blitt frisk.
- Unngå tett kontakt med dyr – de kan bli smittet. Ved mistanke om smitte til dyr, kontakt veterinær, og varsle Mattilsynet.
- Man bør unngå å reise med fly dersom man er syk med m-kopper.
M-kopper er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven. Det betyr at helsepersonell har plikt til å spore opp nærkontakter, og du må bidra til dette. Målet er å forhindre videre smitte. Du kan gi beskjed til nærkontaktene selv, eller helsepersonell kan gjøre det. Helsepersonell har taushetsplikt og vil ikke oppgi navnet ditt.
Nærkontakter er personer som har vært i kontakt med en m-kopper-syk person.
Nærkontakter deles i to grupper: høy risiko og annen risiko, avhengig av hvor tett kontakt man har hatt. Det er primært nærkontakter med høy risiko som blir smittet. Man kan bli smittet selv om man er vaksinert mot m-kopper.
Høy risiko omfatter primært seksualpartnere og husstandsmedlemmer, men også andre som har hatt direkte kontakt med utslett mot slimhinner eller skadet hud (eksem, sår e.l.).
Annen risiko omfatter kortvarig, direkte kontakt med m-kopperutslett mot hel hud. Indirekte kontakt, for eksempel kontakt med forurensede gjenstander eller klær regnes også som «annen risiko». En svært sjelden gang kan viruset smitte gjennom dråper (hosting/nysing), og hvis man har sittet tett på en syk person over flere timer kan man bli definert som nærkontakt.
Du vil få beskjed etter at smittesporing er gjennomført. Noen smittede gir selv beskjed til nærkontaktene og da får du vite det fra den som er syk. Andre blir kontaktet av helsepersonell som har gjort smittesporing. Helsepersonell har taushetsplikt, og i de tilfellene vil man ikke få vite hvem man har vært i kontakt medDu kan som regel leve som normalt og trenger ikke karantene eller sykmelding. Du bør følge med på om du utvikler symptomer på m-kopper (feber, utslett, ømme muskler, vondt i halsen, hovne og ømme lymfeknuter) i 21 dager etter eksponering. Hvis du får symptomer bør du unngå direkte kontakt med andre, og kontakte lege for time til undersøkelse og eventuelt testing.
Hvis du er høyrisiko-nærkontakt og har arbeid som krever særlig nær kontakt med personer med risiko for alvorlig sykdom, bør du få tilpassede arbeidsoppgaver om mulig. Du kan ikke donere blod eller annet biologisk materiale i denne perioden.
Du kan som regel leve som normalt og trenger ikke karantene eller sykmelding. Du bør følge med på om du utvikler symptomer på m-kopper (feber, utslett, ømme muskler, vondt i halsen, hovne og ømme lymfeknuter) i 21 dager etter eksponering. Hvis du får symptomer bør du unngå direkte kontakt med andre, og kontakte lege for time til undersøkelse og eventuelt testing. Hvis du er høyrisiko-nærkontakt og har arbeid som krever særlig nær kontakt med personer med risiko for alvorlig sykdom, bør du få tilpassede arbeidsoppgaver om mulig. Du kan ikke donere blod eller annet biologisk materiale i denne perioden.
Du bør ringe legekontoret eller legevakten og si at du mistenker at du har blitt smittet. De vil sannsynligvis stille noen spørsmål om bakgrunnen for mistanken din, og så sette opp en time til undersøkelse om nødvendig.
Det finnes ikke hurtigtester du kan ta selv. Hvis du mistenker m-kopper, vil legen undersøke deg og vurdere om du skal testes. Det er viktig å bli undersøkt av lege fordi flere andre sykdommer kan ha lignende symptomer.
M-kopper kan som regel påvises først etter at symptomene har startet. Derfor testes vanligvis kun personer med symptomer. En sjelden gang kan m-kopper påvises i halsen én til to dager før man blir syk, men det er ikke anbefalt å teste før man eventuelt får symptomer.
Den største virusmengden finnes i utslettet. Det anbefales derfor å ta prøve fra en blemme, et sår eller en skorpe. Ved kun luftveissymptomer og ingen utslett, kan man ta prøve fra halsen. Halsprøven er litt mindre sensitiv, så vis den er negativ bør man ta ny prøve fra utslett dersom det kommer. Noen har kun noen utslett rektalt, da kan prøven tas derfra.
Ikke alle som utsettes for smitte (eksponert) blir syke. De som blir syke utvikler som regel sykdomstegn etter 6-13 dager, men for noen kan det ta alt fra fem til 21 dager. Blir du syk mer enn 21 dager etter eksponering, er det ikke m-kopper.