Hopp til innhold

Undersøkelse for smittsomme sykdommer hos asylsøkere og nyankomne innvandrere

Publisert

helsesystem 720 bredde.jpg

Basert på opprinnelsesland og risikogruppe bør nyankomne tilbys undersøkelse for visse infeksjonssykdommer, i tillegg til den obligatorisk tuberkuloseundersøkelsen. Undersøkelse og behandling for infeksjonssykdommer anses som nødvendig helsehjelp. Prøveresultatene vil ikke få negativ betydning ved søknad om opphold i Norge.



Alle asylsøkere og flyktninger, samt alle nyankomne fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal være mer enn tre måneder i Norge, skal undersøkes for tuberkulose. Lenke til flytskjema:

I tillegg bør nyankomne tilbys undersøkelse for visse infeksjonssykdommer hvis disse er vanligere i hjemlandet enn i Norge, hvis de tilhører en risikogruppe eller dersom sykehistorie, symptomer eller plager tilsier det.

Før man tester bør man, som alltid ellers, vurdere nytteverdien og mulighet for å gi tilbakemelding til den som er testet samt oppfølging av prøveresultatet.

Helsedirektoratet anbefaler i sin Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente at kommunene tre måneder etter ankomst til landet tilbyr en helseundersøkelse til alle i disse gruppene for å kartlegge helsetilstand og eventuelle behov for psykisk og/eller somatisk oppfølging. Helsedirektoratet har utarbeidet et skjema som anbefales brukt som hjelpemiddel.

Hiv, hepatitt B og C og syfilis

I helseundersøkelsen ved tre måneder er det særlig aktuelt å tilby test for hivinfeksjon, hepatitt B, hepatitt C og for voksne; syfilis. Grunner til dette er:

  • Disse kroniske sykdommene gir vanligvis ingen eller få symptomer og kan vanligvis kun avdekkes ved rutineundersøkelse
  • Tidlig diagnostikk er vesentlig for å kunne tilby effektiv behandling som hindrer videreutvikling av sykdom
  • Diagnostisering av disse sykdommene vil redusere risikoen for smitteoverføring til andre, og nødvendige smitteverntiltak kan igangsettes

Testing bør tilbys personer som er født i land med høy forekomst av de aktuelle infeksjonssykdommene samt personer som tilhører en risikogruppe og personer som har en kjent eksponering eller symptomer som tilsier testing.

Tester basert på forekomst i fødelandet

Folkehelsinstituttet har utarbeidet en liste over hvilke undersøkelser som bør tilbys, basert på forekomsten i fødelandet:

Tester basert på tilhørighet i en risikogruppe

Personer som tilhører en av følgende grupper bør tilbys test for hivinfeksjon, syfilis og hepatitt B og C uavhengig av hvilket land de kommer fra.

  • menn som har sex med menn
  • personer som tar stoff med sprøyter
  • sexarbeidere
  • personer utsatt for seksuelle overgrep/voldtekt
  • blodproduktmottakere

Undersøkelse for andre sykdommer

Ved symptomer eller plager kan det også være aktuelt å undersøke for andre infeksjoner. Avhengig av symptomer og sykehistorie kan det blant annet være aktuelt å ta prøve for tarmparasitter, tarmpatogene bakterier, malaria og schistosomiasis.  

Undersøkelser ved aktuelle symptomer:

Smittestoff

Materiale

Laboratoriemetode

Tarmparasitter

Avføringsprøve / blod

Mikroskopi / eosinfile leukocytter

Tarmpatogener

Avføringsprøve

Dyrking evt. PCR

Malaria

Blodutstryk

Mikroskopi

Urinveisinfeksjon

Urinprøve

Urinstix

Schistosomiasis

Urinprøve

Urinstix (blod)

 

Test for MRSA bør bare tas på klinisk indikasjon eller som ledd i gjeldende screeninganbefalinger. Undersøkelse for MRSA bør gjøres dersom innleggelse i helseinstitusjon er planlagt eller sannsynlig (for eksempel ved graviditet) og dersom den nyankomne de

t siste året har arbeidet eller fått behandling på helseinstitusjon i utlandet eller vært i flyktningeleir. Det tas da dyrkningsprøve fra nese, hals og perineum.

Rett til hjelp og rådgivning ved testing

Det er viktig at det informeres om at prøveresultatene ikke vil få negativ betydning ved søknad om opphold i Norge. Det er også viktig å informere om at det for de fleste sykdommer (også hivinfeksjon) gis gratis medisiner, og at det ikke skal betales egenandel for testing eller oppfølging. Det skal alltid understrekes at testing for hiv eller andre infeksjoner, bortsett fra tuberkulose, er frivillig, slik at ingen kan testes mot sin vilje.

Den enkelte asylsøker /nyankomne innvandrer skal få rådgivning om hva testen innebærer før prøven tas. Testesituasjonen skal følges av rådgivning og informasjon om behandlingsmuligheter, smitteveier og smitteforebyggende atferd. Hivpositive må sikres psykososial oppfølging og må få informasjon om nettverkstilbud som finnes for denne pasientgruppen. Personer med hivinfeksjon må sikres fortsatt støtte og medisinsk oppfølging ved flytting.

Undersøkelse, behandling og oppfølging av infeksjonsmedisinske sykdommer regnes som nødvendig helsehjelp. Personer med allmennfarlige smittsomme sykdommer skal gis personlig smittevernveiledning, jamfør smittevernloven §2-1, og det skal iverksettes nødvendig behandling og eventuell smitteoppsporing. Ved medisinske behov henvises personen til videre undersøkelser ved sykehus. Det at pasienten kan være smitteførende skal ikke forsinke nødvendig helsehjelp.

Meldingsrutiner

Legen som har rekvirert en prøve har ved positive funn ansvar for eventuell MSIS-melding til Folkehelseinstituttet, med kopi til kommuneoverlegen.