Undersøkelse for smittsomme sykdommer hos asylsøkere, nyankomne flyktninger og innvandrere
Artikkel
|Oppdatert
Basert på opprinnelsesland og risikogruppe bør nyankomne tilbys undersøkelse for visse infeksjonssykdommer, i tillegg til den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen. Undersøkelse og behandling for infeksjonssykdommer anses som nødvendig helsehjelp. Prøveresultatene vil ikke få negativ betydning ved søknad om opphold i Norge.
Alle nyankomne til Norge bør tilbys undersøkelse for visse infeksjonssykdommer hvis disse er vanligere i hjemlandet enn i Norge, hvis de tilhører en risikogruppe eller dersom sykehistorie, symptomer eller plager tilsier det.
Før man tester bør man, som alltid ellers, vurdere nytteverdien og mulighet for å gi tilbakemelding til den som er testet samt oppfølging av prøveresultatet.
Helsedirektoratet anbefaler i sin Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente at kommunene tre måneder etter ankomst til landet tilbyr en helseundersøkelse til alle i disse gruppene for å kartlegge helsetilstand og eventuelle behov for psykisk og/eller somatisk oppfølging. Helsedirektoratet har utarbeidet et skjema som anbefales brukt som hjelpemiddel.
Tuberkulose
Alle asylsøkere og flyktninger, samt alle nyankomne fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal være mer enn tre måneder i Norge, skal undersøkes for tuberkulose.
Hiv, hepatitt B og C og syfilis
I helseundersøkelsen ved tre måneder er det særlig aktuelt å tilby test for hivinfeksjon, hepatitt B, hepatitt C og for voksne; syfilis. Grunner til dette er:
- Disse kroniske sykdommene gir vanligvis ingen eller få symptomer og kan vanligvis kun avdekkes ved rutineundersøkelse
- Tidlig diagnostikk er vesentlig for å
- kunne tilby effektiv behandling som hindrer videreutvikling- og alvorlig forløp av sykdom
- iverksette nødvendige smitteverntiltak
Undersøkelser basert på forekomst i fødelandet
Undersøkelser bør tilbys personer som er født i land med høy forekomst av de aktuelle infeksjonssykdommene, samt personer som tilhører en risikogruppe og personer som har en kjent eksponering eller symptomer som tilsier testing.
Se veiledning til helsepersonell for vurdering om hvorvidt test bør tilbys:
Tester basert på tilhørighet i en risikogruppe
Personer som tilhører en av følgende grupper bør tilbys test for hivinfeksjon, syfilis og hepatitt B og C uavhengig av hvilket land de kommer fra.
- menn som har sex med menn
- personer som tar stoff med sprøyter
- sexarbeidere
- personer utsatt for seksuelle overgrep/voldtekt
- mottakere av blod/blodprodukter i eget hjemland
Undersøkelse for andre sykdommer
Risikoen for smittsomme sykdommer øker der mange mennesker lever tett, som for eksempel ved asylmottak. Det er størst risiko for å bli smittet av luftveisinfeksjoner og mage-tarminfeksjoner (diaré). Beboere ved asylmottak og lignende typer innkvarteringer i Norge smittes av de samme bakteriene og virusene som sirkulerer i den øvrige befolkningen.
Barnesykdommer
Barnesykdommer som meslinger og røde hunder er svært smittsomme, og vaksinasjonsdekningen varierer hos nyankomne. Siden det er høy vaksinasjonsdekning i Norge, representerer denne situasjonen svært liten fare for utbrudd i den norske befolkningen.
Difteri
Difteri er endemisk i mange land i Asia, Afrika, Sør-Stillehavet, Midtøsten, Øst-Europa, Haiti og Den dominikanske republikk. Importerte tilfeller av huddifteri i Norge kan forekomme blant nyankomne fra endemiske områder. Flere europeiske land har siden sommeren 2022 varslet om en økning av antall personer med huddifteri og enkelte tilfeller av halsdifteri blant asylsøkere og flyktninger. Tilfeller av hud-difteri har også vært påvist ved asylmottak i Norge. Det bør være ekstra årvåkenhet og lav terskel for å undersøke flyktninger og asylsøkere med betente sår, sår som ikke vil gro eller sår hals i kombinasjon med feber. Mistanken om difteri øker hvis personen i tillegg har vært i kontakt med noen som har fått påvist difteri.
Nyankomne som ikke er vaksinert mot difteri bør få tilbud om difteriholdig vaksine i henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger. Se Vaksinasjonshåndbokas kapittel: Vaksinasjon av flyktninger og asylsøkere
Luftveis- og diarésykdommer
Utbrudd av vanlige luftveis- og diarésykdommer forekommer med jevne mellomrom i asylmottak nasjonalt og internasjonalt. Utover enkelte utbrudd av skabb, har Folkehelseinstituttet blitt varslet om få utbrudd av smittsomme sykdommer i norske asylmottak.
Ved symptomer eller plager kan det være aktuelt å undersøke for andre infeksjoner, avhengig av reiseanamnese, og sykehistorie.
Antibiotikaresistens
FHI anbefaler ikke generell screening av flyktninger eller asylsøkere for resistente mikrober, dersom de ikke skal behandles i norske helseinstitusjoner. Dette gjelder både MRSA, VRE, KPB og ESBL-holdige bakterier.
Særlige forhold ved innleggelse i helseinstitusjoner
Personer som ikke overføres fra annet sykehus i utlandet utenfor Norden, men som oppsøker helsetjenesten, screenes i henhold til eksisterende veiledere om håndtering av resistente mikrober.
Personer som legges inn i norske helseinstitusjoner fra helseinstitusjoner i utlandet utenfor Norden, bør screenes for resistente mikrober.>> Anbefalt screening for resistente mikrober hos pasienter overflyttet fra utlandet
Rett til hjelp og rådgivning ved testing
Det er viktig at det informeres om at prøveresultatene ikke vil få negativ betydning ved søknad om opphold i Norge. Det er også viktig å informere om at det for de fleste allmenfarlige smittsomme sykdommer, inkludert hivinfeksjon, gis gratis medisiner etter blåreseptforskriften. Det skal da heller ikke skal betales egenandel for testing eller oppfølging. Det skal alltid understrekes at testing for hiv eller andre infeksjoner, bortsett fra tuberkulose, er frivillig men også et viktig helsetjenestetilbud.
Den enkelte asylsøker/nyankomne innvandrer skal få rådgivning om hva testen innebærer før prøven tas. Testsituasjonen skal følges av rådgivning og informasjon om behandlingsmuligheter, smitteveier og smitteforebyggende atferd. Hivpositive må sikres psykososial oppfølging og må få informasjon om nettverkstilbud som finnes for denne pasientgruppen. Personer med hivinfeksjon må sikres fortsatt støtte og medisinsk oppfølging ved flytting.
Undersøkelse, behandling og oppfølging av infeksjonsmedisinske sykdommer regnes som nødvendig helsehjelp. Personer med allmennfarlige smittsomme sykdommer skal gis personlig smittevernveiledning, jamfør smittevernloven §2-1, og det skal iverksettes nødvendig behandling og eventuell smitteoppsporing. Ved medisinske behov henvises personen til videre undersøkelser ved sykehus. Det at pasienten kan være smitteførende skal ikke forsinke nødvendig helsehjelp.
Det er utarbeidet informasjonsmateriell om enkelte infeksjoner på flere språk.
Meldingsrutiner
Legen som har rekvirert en prøve har ved positive funn ansvar for eventuell MSIS-melding til Folkehelseinstituttet, med kopi til kommuneoverlegen.
