Håndtering av døde
Publisert
Håndtering av døde medfører like stor smittefare som håndtering av levende pasienter med viral hemoragisk febersykdom (VHF) (1;2)
Personer som dør med mistenkt eller bekreftet VHF, bør håndteres med samme smitteverntiltak og bruk av personlig verneutstyr som levende pasienter. Håndteringen av den døde bør utføres av helsepersonell som har kunnskap om smittevern og erfaring i korrekt bruk av personlig verneutstyr.
Det er viktig å følge kravene i forskrift om transport, håndtering og emballering av lik, samt gravferd (3).
Håndtering, emballering av lik, samt gravferd
All håndtering av døde bør utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte. Det samme gjelder selve gravferden og nedlegging i grav/kremasjon. VHF er definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer (4) og klassifisert i smitterisikogruppe 4 (arbeidstilsynet.no), og er så alvorlige at ekstra forsiktighet må utvises ved håndteringen av den den døde. Eksponering for kroppsvæsker bør reduseres til et minimum og det bør være helsepersonell som legger den døde i væsketett likpose og i kisten (5-7).
Anbefalinger (2;5-8):
- Håndtering av den døde bør begrenses til et minimum og planlegges med hensyn til nødvendig utstyr som skal benyttes. Færrest mulig personer bør delta i håndteringen.
- Personell som håndterer den døde bør bruke personlig verneutstyr som for levende pasient.
- Vask av den døde og religiøse vaskeseremonier bør unngås.
- Obduksjon bør ikke gjennomføres hvis ikke strengt tatt nødvendig for diagnostikk. Hvis det skal gjennomføres bør det utføres i luftsmitteisolat med trenet personell.
- Balsamering bør unngås.
- Invasivt medisinsk utstyr (for eksempel kanyler/katetre, endotrakealtuber, implantater) bør ikke fjernes.
- Den døde plasseres i en væsketett og lufttett likpose som forsegles og desinfiseres utvendig med egnet desinfeksjonsmiddel godkjent av Direktoratet for medisinske produkter (9).
- Likposen plasseres i en kiste som forsegles.
- Alt avfall håndteres som smittefarlig avfall.
- Rom og utstyr desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel godkjent av Direktoratet for medisinske produkter (9) i henhold til lokale rutiner for luftsmitteisolering.
- Tekstiler kastes eller sendes til vask som smittetøy.
- Lik og kisten til liket skal være merket med avdødes navn, fødselsdato og dødsdato. Når det foreligger særlig smittefare ved transport, håndtering og emballering av lik, skal kisten være merket i henhold til retningslinjer (under oppdatering) som Helsedirektoratet gir (3).
- Begravelsesbyrået må få informasjon om forholdsregler mot smitte.
- Videre håndtering av kiste og kremering eller begravelse må avtales og bør utføres i samråd med smittevernpersonell ved det aktuelle sykehuset og kommunelegen.
- Kremering av den døde anbefales. Kommunestyret kan vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd, herunder bestemme tvungen kremasjon av avdød person ved spesiell smittefare (10).
Transport av lik
Transport av lik skal foregå slik at overføring av smitte fra liket ikke finner sted (3).
- Lik skal transporteres i kiste eller midlertidig transportkiste. Lik/kiste skal transporteres med varsomhet og ikke utsettes for rystelser, høy temperatur, større endringer i lufttrykk eller andre ytre påkjenninger som kan medføre søl og lekkasje av væske eller gass.
- Transporten skal foregå uten unødvendige opphold underveis.
Dødsfall i sykehus
Sykehus bør følge lokale rutiner for håndtering av døde som har vært luftsmitteisolert og som har mistenkt eller bekreftet VHF, jfr. institusjonens infeksjonskontrollprogram (11).
Dødsfall i hjemmet
Om den smittede dør hjemme, bør håndtering og klargjøring av den døde utføres av helsepersonell som har kunnskap om smittevern og erfaring i korrekt bruk av anbefalt personlig verneutstyr. Kommunelegen har ansvar for å påse at smittevern blir ivaretatt når dødsfall skjer i hjemmet (10).
Gravferdsetatene
Kremering av den døde anbefales, begravelse kun i spesielle tilfeller der kremering ikke kan utføres (6;7). Ifølge gravplassforskriften §33 (12) skal helsepersonell operere ut pacemakere og tilsvarende implantater før kremasjon. Dette på grunn av fare for skade på krematoriene. En rapport fra Vestfold krematorium (gravplasskultur.no), på oppdrag fra Barne- og Familiedepartementet, konkluderer med at det ikke er en umiddelbar fare for at kremering av pacemakere kan gjøre skade på det krematorietekniske utstyret.
Departementet har hjemmel i gravplassforskrifta § 39 til å dispensere fra krav i forskriften. Ifølge rundskriv Nr: Q-05/2022 fra Barne- og familiedepartementet (regjeringen.no) kan krematorium søke om dispensasjon fra kravet om dette. Dispensasjonen vil gjelde det enkelte krematorium. Krematoriet har ansvar for å informere gravplasstyresmakter, gravferdsbyrå og helseinstitusjoner de har kontakt med om dispensasjonen.