Bilvaskeanlegg

Om bilvaskeanlegg

De fleste bilvaskemaskiner finnes på bensinstasjoner. I tillegg tilbys bileiere vask av forskjellig slag i et ukjent antall ”bakgårdsanlegg”. Bilverksteder, bussgarasjer og lignende har ofte egne opplegg for automatisk eller manuell vask.

Her omtales automatiske bilvaskemaskiner og manuelle selvvaskeanlegg som er offentlig tilgjengelige. Teksten bygger i stor grad på erfaringer fra prøvetaking og analyser av Legionella i vaskeanlegg på bensinstasjoner i Norge, utført på initiativ fra Bensinstasjonskomiteen i Norsk Petroleumsinstitutt, og risikovurderinger som Statoil (nå Equinor) har gjennomført på bakgrunn av erfaringene fra denne undersøkelsen.

Automatiske bilvaskemaskiner

Vaskeprosedyre

Det finnes flere leverandører av bilvaskemaskiner på markedet, og de tekniske løsningene er til dels forskjellige. En typisk bilvask i en automatisk maskin kan bestå av følgende:

Risiko for legionellaspredning

Ved analyser av vann fra ulike deler av vaskeprosessen har man funnet legionellabakterier i et mindre antall av prøvene. Funnene gir indikasjoner på at buffertanker og resirkuleringsanlegg, samt vannledninger fra disse og fram til dysene, er mest utsatt for vekst.

Resirkulering av vann ved maskinvask var langt mer vanlig tidligere. Det er i dag få anlegg som benytter dette, og resirkuleringsanleggene vil sannsynligvis forsvinne blant annet fordi de gir luktproblemer. Bedre vokstyper gjør at varmvoksing også vil kunne fases ut uten at den beskyttende effekten for kjøretøyet forringes. Behovet for lunkent vann vil dermed bli mindre.

Dannelse av aerosoler er spesielt knyttet til de deler av prosessen som foregår ved høyt trykk, men det vil også kunne bli dannet aerosoler ved starten av tørkeprosessen (luftblåsing). Personer inne i kjøretøyet vil være beskyttet ved at dører og vinduer må holdes lukket, og motoren skal være avslått. Det vil normalt være liten spredning av aerosoler ut til omgivelsene når dørene i vaskehallen er lukket, men noe slipper ut når dørene åpnes.

Manuell selvvask

Vaskeprogram

Manuell selvvask foregår ofte utendørs. Det finnes forskjellige opplegg og leverandører av utstyr. Et selvvaskanlegg kan typisk bestå av følgende:

Risiko for legionellaspredning

Ved analyser av vann fra ulike deler av vaskeprosessen har man funnet legionellabakterier i et mindre antall av prøvene. Funnene gir indikasjoner på at oppleggene for frostsikring, transport av varmt vann fra buffertank til høytrykkspistol og varmvoksing er mest utsatt for legionellavekst.

Ved frostsikring sirkuleres oppvarmet vann via en tank til de ulike pistolene, og en liten del av det resirkulerte vannet vil bli spredt som aerosol når høytrykkspistoler brukes. I et selvvaskanlegg vil aerosoldannelsen være betydelig når høytrykksspyling foregår, og den som vasker og andre som oppholder seg i omgivelsene rundt vaskeområdet, vil i stor grad være eksponert.

Forebyggende tiltak

Risikovurdering

Tiltak for å hindre mikrobiologisk vekst i selvvaskanlegg er spesielt viktig pga. den betydelige dannelsen av aerosoler slike anlegg medfører, og eksponeringsfaren.

Det bør gjennomføres vurderinger av hvilke komponenter i vaskeanlegget som representerer fare for vekst og spredning av legionellabakterier. Alle deler av vaskeanlegget hvor vanntemperaturen er mellom 20 og 50 ˚C hele eller store deler av tiden bør vurderes med tanke på mulig legionellavekst, spesielt steder der det erfaringsmessig vil kunne dannes belegg (slimete overflate) på innsiden av tanker og slanger/rør. Det bør tas månedlige prøver for mikrobiologisk analyse som grunnlag for risikovurdering og fastsettelse av rengjørings- og desinfeksjonsrutiner. Bruk av analyser er nærmere omtalt i Mikrobiologiske analyser.

Rengjøring og desinfeksjon

Prosedyrer for rengjøring og desinfeksjon må foreligge skriftlig.

Skriftlige prosedyrer og frekvens for rengjøring og desinfeksjon/varmebehandling bør utarbeides på grunnlag av risikovurderingene.

Rengjøring har til hensikt å fjerne mest mulig av belegg og slam der legionellabakterier kan vokse. Komponentene må alltid rengjøres før de desinfiseres, ellers vil desinfiseringen ikke ha den tiltenkte effekten.

Komponenter der sannsynligheten for legionellavekst anses å være reell, må rengjøres og desinfiseres minst hver 6. måned. I visse tilfeller vil grundig rengjøring/spyling være tilstrekkelig. Regelmessige mikrobiologiske analyser vil kunne gi grunnlag for å vurdere om dette er nok, eller om komponentene i tillegg med desinfiseres.

Tanker og beholdere må rengjøres slik at slamansamlinger også fjernes. Slanger og dyser må behandles av hensyn til faren for spredning av bakterier via aerosoler. Det er viktig å huske at dersom forholdene er gunstige for legionellavekst ett sted, så må alle slanger/rør og dyser hvor vannet passerer etterpå, også rengjøres og desinfiseres samtidig med det påviste mulige vekststedet. Erfaringsmessig vil det kunne være bakterievekst i slanger og dyser selv om det ikke er registrert vekst i tanker.

Rengjøring og desinfeksjon bør skje etter anvisning fra leverandør av vaskeanlegget, og bør inngå som en del av serviceavtalen. Desinfeksjonsmidler som benyttes ved forebygging av legionellavekst, og rutiner for varmebehandling, er beskrevet andre steder i veilederen, jfr. innholdsfortegnelsen. Det finnes flere firma som har erfaring med forebyggende behandling av bla. kjøletårn.

Andre tiltak

De fleste bilvaskemaskiner og selvvaskanlegg er ikke teknisk forberedt for rengjøring og varmebehandling eller desinfeksjon. Anleggene må gjennomgås med tanke på hvilke tiltak som må/kan gjennomføres, både driftsmessig og teknisk, for å forebygge mikrobiologisk vekst. Bl.a. må det legges til rette for at varmebehandling eller desinfeksjon kan utføres rutinemessig. Dette er forhold som leverandørene av slike anlegg bør ta hensyn til i sin produktutvikling.  Bruk av ikke-oksiderende biocider som benyttes innen metallbearbeiding må også vurderes.

Der det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig rengjøring av kritiske komponenter, kan det være aktuelt med regelmessig utskifting av disse. Dette kan for eksempel være slanger og dyser. Frekvensen for utskifting av slike komponenter må, på samme måte som for rengjøring/desinfeksjon, inngå i de skriftlige prosedyrene.

For å hindre spredning av aerosoler bør all maskinvask foregå med lukkede dører.

Resirkuleringsanlegg for frostsikring må bare benyttes om vinteren, så lenge det er nødvendig pga. lave temperaturer.

Beskrivelsen av det forebyggende arbeidet mot legionellasmitte må inngå i virksomhetens internkontroll. Tilfredsstillende internkontroll innebærer at det også skal foreligge dokumentasjon av gjennomførte forebyggende tiltak hva gjelder rengjøring, desinfeksjon, tekniske endringer, analyser osv.