Om klamydia
Artikkel
|Oppdatert
Klamydia er en infeksjon (kjønnssykdom) som smitter fra person til person under vaginalt og analt samleie. Infeksjonen kan gi helseplager, inkludert redusert fruktbarhet hos kvinner. Klamydia kan behandles. Da er riktig bruk av antibiotika viktig. Bruk av kondom beskytter mot sykdommen.
Kondombruk, målrettet testing i risikogrupper, smittesporing og antibiotikabehandling, også av partner, er viktige tiltak for å bekjempe spredningen av infeksjonen og forebygge komplikasjoner av sykdommen.
Med "klamydia" menes infeksjon med bakterien Chlamydia trachomatis i kjønnsorganene. Infeksjonen kan sitte i urinrør og endetarm samt i livmorhals og eggledere hos kvinner og i bitestiklene hos menn.
Klamydia er en vanlig seksuelt overført infeksjon, spesielt blant seksuelt aktive under 25 år. Studier viser at cirka én av 20 i denne aldersgruppen til enhver tid har klamydia.
Smittemåte
Klamydia smitter ved seksuell kontakt via slimhinner i kjønnsorganer eller endetarmen.
Bakterien kan også overføres gjennom munnsex, men slik smitte spiller trolig liten rolle i smittespredningen.
Barn kan bli smittet av mor under fødselen. Den nyfødte kan da få en øyeinfeksjon (konjunktivitt) etter 5-12 dager, eller i sjeldne tilfeller lungebetennelse som oppstår 1-3 måneder etter fødselen. Voksne kan også få øyeinfeksjon etter kontakt med genitalt sekret.
Symptomer og forløp
Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstid) er 5-14 dager.
Mange av de som smittes av klamydia har lite eller ingen symptomer.
Kvinner kan få symptomer i form av utflod fra skjeden og småblødninger mellom menstruasjonene. Menn kan få utflod fra urinrøret, hyppig vannlating og betennelse i bitestikkelen. I 60-80 prosent av tilfellene vil imidlertid ikke infeksjon i kjønnsorganene gi klare symptomer.
Det foreligger få studier som beskriver det naturlige forløpet av klamydia, men trolig vil infeksjonen gå over av selv i løpet av ett til to år.
Hvis infeksjonen ikke behandles, vil den hos noen få kunne spre seg til egglederne og gi en bekkeninfeksjon, noe som senere kan føre til økt risiko for graviditet utenfor livmoren og nedsatt fruktbarhet hos kvinner.
Påvisning av klamydia - diagnostikk
Klamydia kan påvises i urinprøve eller i prøve fra urinrør, vagina/ livmorhals, endetarm eller øye. I dag brukes det en analysemetode som tester for DNA fra bakterien.
Urinprøve og selvtatte penselprøver er enkelt og nyttig ved rutineundersøkelser hos personer som ikke har symptomer. Urinprøve bør tas minst én time etter siste vannlating og av første porsjon 10-15 ml av urinen.
Man kan teste seg for klamydia på helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjeneste, hos fastlege eller på poliklinikker for seksuelt overførbare infeksjoner. Både test og eventuelt påfølgende behandling er gratis.
Det er også mulig å bestille klamydiatest via internett, og utføre prøvetaking selv (urinprøve eller vaginalpensel). Pasienten sender/leverer da prøven til lege/helsestasjon eller direkte til laboratoriet for analyse. Det er kun noen få steder i landet som har dette tilbudet, så de fleste må derfor oppsøke lege eller ungdomshelsestasjon for å få tatt prøve. Flere private aktører og apotek tilbyr tester, men dette er ikke gratis og tilbyderne har varierende grad av oppfølging.
Forekomst og statistikk
Klamydiasituasjonen i Norge overvåkes ved at laboratoriene rapporterer kjønn, fødselsdato, bostedskommune, prøvemateriale og dato for prøvesvar/mottak av prøve for hvert tilfelle av klamydia.
Folkehelseinstituttet publiserer årlig aktuell statistikk for klamydia.
Behandling
Klamydia behandles med antibiotika. I dag er standardbehandling én ukes kur. Det er viktig å ikke ha samleie den uka behandling foregår og inntil fast partner er ferdigbehandlet. Kontrollprøve er da ikke nødvendig (unntak gravide).
I smittevernloven er klamydia definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden dekker derfor utgifter til legeundersøkelse, behandling og kontroll, og man slipper å betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smittesporing.
Forebygging
Kondom beskytter hvis det blir brukt riktig. Personer som er under 25 år, anbefales å teste seg etter hvert partnerskifte.
Aktiv smittesporing er et viktig forebyggende tiltak. Det innebærer at når en person er smittet, bør seksualpartnere de siste seks - tolv månedene undersøkes. Dette kan skje ved at pasienten oppgir navn på partnere, og at legen/helsestasjonen inviterer disse til undersøkelse. Pasienten kan også selv oppfordre partner/e til å la seg undersøke. Smittede partnere kan så ta kontakt med andre personer som kan befinne seg i smittekjeden.
Siden klamydia kan forløpe uten symptomer i lang tid, kanskje år, behøver ikke nyoppdaget klamydia å bety utroskap.
Mer informasjon om klamydia finnes i Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok:
