Informasjon om vaksine mot m-kopper

Vaksine før man utsettes for smitte (primær preventiv vaksinasjon, PPV)

Forebyggende vaksinasjon (primær preventiv vaksinasjon, PPV) tilbys til personer som har økt risiko for smitte med m-kopper.

Grupper som er aktuelle for primær preventiv vaksine, PPV, mot m-kopper:

• Menn eller transpersoner som har sex med menn OG selvrapportert risikoatferd (f.eks. nye eller flere seksualpartnere)
• Sexarbeidere
• Helsepersonell og andre som i sitt arbeid forventes å komme i reell smittefarlig nærkontakt med pasienter med m-kopper
• Laboratoriepersonell som arbeider med levende apekoppevirus (nøytralisasjonstest, cellekultur etc.)

Vaksine etter mulig smitte (posteksponeringsvaksinasjon, PEPV)

Vaksinen blir tilbudt til personer etter mulig smitte (posteksponeringsvaksinasjon, PEPV), for eksempel etter nær kontakt med personer som har fått påvist m-kopper. PEPV blir tilbudt etter en vurdering av lege basert på risiko for smitte, avhengig av typen kontakt, tid som har gått siden tett kontakt med den smittede samt om man har risiko for alvorlig sykdom. Personer som har høy sannsynlighet for smitte (f.eks. seksualkontakter og husstandsmedlemmer) kan vaksineres innen de første fire dagene etter mulig smitte for å redusere risiko for sykdomsutvikling.

Personer som har vært utsatt for smitte og som har større risiko for å utvikle alvorlig sykdom (små barn, gravide og personer med immunsvikt), kan få tilbud om vaksine til og med dag 14 etter å ha vært utsatt for smitte, for å redusere risiko for alvorlig sykdom etter individuell vurdering av lege. Se også tabell 1 i kapittelet om vaksine mot m-kopper i Vaksinasjonshåndboka.

Bruken av vaksinene blir kontinuerlig vurdert av Folkehelseinstituttet. Det kan derfor bli aktuelt med endringer i hvem som blir anbefalt vaksinasjon og prioritering av disse.

Tilbud om primær preventiv vaksinasjon, PPV

Om du er i målgruppen for vaksinasjon, bør du undersøke hvordan registrering og tilbud for vaksinasjon er organisert i din kommune.

Noen helseforetak vil kunne tilby vaksine for personer med hiv eller brukere av hiv-prep. Om du tilhører denne gruppen kan du spørre der du vanligvis følges opp.

Når du møter opp til vaksinasjon, må du ha med gyldig ID. Vaksinasjonen vil dokumenteres i journalen din og registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK.

Tilbud om vaksine til posteksponeringsvaksinasjon, PEPV 

Når en person får påvist m-kopper vil lege starte smittesporing og kartlegge nærkontakter. Ved smittesporing informerer ikke legen om identiteten til personen som har fått påvist smitte. Personer som har blitt utsatt for smitte kan få tilbud om vaksinasjon avhengig av type nærkontakt, tid som har gått siden kontakten og individuell risiko for alvorlig sykdom.

Vaksinasjonen vil dokumenteres i journal og registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK, og vil være tilgjengelig når du logger deg inn på Helsenorge.no.

Slik gis vaksine til primær preventiv vaksinasjon, PPV

Vaksinen kan settes enten i underhuden (subkutant) eller i det ytterste hudlaget (intradermalt) på overarmen. Dersom vaksinen settes i underhuden settes en full dose (ett hetteglass á 0,5 ml). Dersom vaksinen settes i det ytterste hudlaget, bruker man redusert (fraksjonert) volum på vaksinen (0,1 ml). Dette kan benyttes dersom det er flere personer som skal vaksineres samtidig. Det vil da dannes en liten blære i huden som forsvinner etter 5-10 minutter.

• To doser med 28 dagers mellomrom.
  • Vaksinen vil ha effekt også om andre dose gis senere enn 28 dager.  
• Personer som får påvist m-kopper etter første dose, skal ikke ha andre dose. 

Slik gis vaksine til posteksponeringsvaksinasjon, PEPV

• Ved posteksponeringsvaksinasjon benyttes alltid full dose vaksine (0,5 ml)
• Vaksinedosen settes i underhuden (subkutant).
• Personer som har vedvarende risiko for smitte og som fortsatt er symptomfrie etter 28 dager, får tilbud om en andre dose.
• Personer som får påvist m-kopper etter første dose, skal ikke ha andre dose.

Effekt av primær preventiv vaksinasjon, PPV

Varighet og grad av beskyttelse etter én dose er foreløpig ukjent. Det forventes et mildere sykdomsforløp hvis man blir smittet etter første dose, men man kan sannsynligvis likevel smitte andre. Beskyttelsen vil være bedre og vare lenger etter andre dose. Antistoffene, som er en målbar indikator på beskyttelse, når toppen cirka to uker etter andre dose.

Vi antar at vaksinen beskytter godt mot alvorlig sykdom én til to uker etter at den andre dosen er satt. Det har imidlertid kommet flere internasjonale rapporter som tilsier at vaksinerte kan smittes og smitte videre, selv om de får milde symptomer. Det er derfor viktig å teste seg ved symptomer og følge øvrige smittevernråd, selv om man er vaksinert.

Effekten av vaksinen avtar sannsynligvis over tid. Behovet og eventuelt tidspunkt for en oppfriskningsdose er ikke avklart.

Effekt av posteksponeringsvaksinasjon, PEPV

Det er antatt at vaksinen kan hindre sykdom dersom den gis 0-4 dager etter nærkontakt med en smittet. Dersom den gis 5-14 dager etter nærkontakt, kan den trolig hindre utvikling av alvorlig sykdom. Dette er basert på dyrestudier. Dersom man får symptomer på m-kopper til tross for PEPV, kan man sannsynligvis smitte andre selv om symptomene er milde.

De vanligste bivirkningene er:

• Smerte, rødhet, ømhet, hevelse, kløe på og rundt innstikkstedet (svært vanlig, forventet hos >1/10)
• Generelle reaksjoner som muskelsmerter, hodepine, kvalme og slapphet (svært vanlig, forventet hos >1/10)
• Misfarging av hud, blåmerker, varmefølelse og kul ved innstikkstedet (vanlig, forventet hos ≥1/100 til <1/10)
• Leddsmerter og feber (vanlig, ≥1/100 til <1/10)

De fleste bivirkningene går over av seg selv uten behandling og innen en uke etter vaksinasjon, men arrdannelse og varige pigmentforandringer i huden kan forekomme.

Antakelig vil vaksinen gi hyppigere, kraftigere og langvarige lokale bivirkninger når den gis intradermalt, særlig etter andre dose.

Personer med atopisk eksem har økt risiko for bivirkninger og kan få forverring av eksem. 

En fullstendig liste over kjente bivirkninger finnes i preparatomtalen (SPC, ema.europa.eu).

Har du tatt vaksine mot mpox i utlandet bør du få vaksinasjonen etter-registrert i det norske vaksineregisteret SYSVAK. Fastleger, kommunehelsetjeneste og privat helsetjeneste kan hjelpe deg med det. Folkehelseinstituttet kan ikke etter-registrere vaksiner.

Dersom du har fått PEPV i utlandet, kan du få tilbud om dose to i Norge hvis du er utsatt for vedvarende smitterisiko og kan dokumentere vaksinasjonen fra utlandet. Kontakt lege eller vaksinasjonskontor i Norge for vurdering av videre vaksinasjon.  

Det er usikkert om tidligere koppevaksinasjon alene gir beskyttelse mot m-kopper, og hvor lenge en slik beskyttelse eventuelt varer.

Vaksine mot m-kopper gis uavhengig av tidligere koppevaksine.

Vaksine kan vurderes for helsepersonell og andre som er særlig utsatt for smitte gjennom sitt arbeid, som for eksempel personell på teststasjoner eller som jobber direkte med pasienter med m-kopper innlagt på sykehus.

Helsepersonell som undersøker og behandler smittede eller har stor sannsynlighet for å komme i tett kontakt med smittede personer, anbefales å følge råd om smitteverntiltak i helsetjenesten. Helsepersonell som er nærkontakter, kan som andre tilbys vaksine etter individuell vurdering.

Ansatte i helsetjenesten som har risiko for komplikasjoner ved infeksjon med apekoppevirus, som gravide og ansatte med immunsvikt, anbefales å ikke delta i behandling av personer med mulig, sannsynlig eller bekreftet m-kopper.

Vaksinen er godkjent for bruk fra og med 12 år. Imidlertid er det vist tilfredsstillende sikkerhet ved bruk av liknende vaksiner mot andre sykdommer hos yngre barn og spedbarn. Vaksinen skal kun gis i underhudsvevet (0,5 ml subkutant) til personer under 18 år.

Barn under 12 år bør bare vaksineres dersom de har vært utsatt for smitte og etter individuell vurdering av behandlende lege i samråd med FHI. Det er ikke rapportert om uventede hendelser knyttet til vaksinasjon av barn.

Det er begrenset data på bruk av denne typen vaksiner hos gravide og ammende. Gravide har økt risiko for alvorlig forløp av m-kopper, og sykdommen kan smitte over til fosteret. Risikoen er trolig høyere mot slutten av svangerskapet. Gravide som har vært utsatt for smitte kan vaksineres etter en nøye vurdering av nytte og risiko. Ammende kan vaksineres. 

Personer skal ikke vaksineres dersom de har:

• Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen. Vaksinen inneholder spormengder av kyllingprotein, benzonase, gentamicin og ciprofloksacin, og personer med kjent allergi mot disse stoffene skal ikke ha vaksinen.
• Infeksjonssykdom med feber over 38 °C.

Det er ikke behov for vaksinasjon etter tidligere gjennomgått infeksjon med m-kopper.

Personer med symptomer på m-kopper skal ikke vaksineres.

Dersom det kommer en kraftig lokalreaksjon på første dose og denne vedvarer frem til andre dose etter planen skal settes, anbefales det at andre dose utsettes inntil lokalreaksjonen har gått tilbake. Du bør i så fall gi beskjed til vaksinasjonsstedet i god tid (noen dager) før andre dose så de kan planlegge ut fra dette.

Personer som har tendens til overdreven arrdannelse (keloid) bør ikke vaksineres i huden (intrakutant), men få tilbud om vaksinasjon i underhudsvevet (subkutant) med full dose (0,5 mL).

Vaksinen som er tilgjengelig i Norge heter Imvanex, og var utviklet som beredskapsvaksine mot kopper. Vaksinen er en tredjegenerasjons koppevaksine og består av levende virus som er svekket i så stor grad at det ikke lenger har evnen til å formere seg i kroppens celler. Ettersom m-kopper skyldes et virus som er beslektet med koppeviruset, vil koppevaksiner trolig ha effekt også mot m-kopper, men det er fortsatt begrenset erfaring med bruk av vaksinen. To doser gir sannsynlig god beskyttelse mot alvorlig sykdom, og lavere risiko for smitte. Det har imidlertid kommet flere rapporter som tilsier at vaksinerte kan smittes og smitte videre, men det ser ut til at de får mildere symptomer. Å teste seg ved symptomer og følge andre smittevernråd er derfor fortsatt viktig, selv om man er vaksinert.

Vaksinen er i utgangspunktet utviklet og godkjent for injeksjon i underhuden (subkutant), men i forbindelse med utbruddet i 2022 ble det åpnet for å også injisere vaksinen i det ytterste hudlaget (intradermalt). Dette muliggjorde vaksinasjon for flere personer i en situasjon hvor det var begrenset tilgang på vaksiner globalt. Når man setter vaksiner i det ytterste hudlaget blir immunresponsen kraftigere, og derfor kan man bruke lavere volum, slik som man kjenner fra noen andre vaksiner (for eksempel BCG-vaksinen). Norge har nå mottatt flere doser av vaksinen, og det er derfor nå mulig å tilby vaksinen subkutant framfor kun intradermalt.