Siste nytt til deg som er med i UngVoksen

Opplysningene vi samler inn i dette forskningsprosjektet, gir en enestående mulighet til å studere konsekvensene av koronapandemien.

Den store fordelen ligger i muligheten til å samle inn detaljert informasjon som ikke dekkes i nasjonale registre. Å kombinere spørreskjemadata, registerdata og blodprøver fra samme person, gir unike forskningsmuligheter.

Den pågående forskningen og publisering av forskningsfunn er mulig takket være innsatsen til dere som er deltakere i:

• Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)
• Den norske influensaundersøkelsen (NorFlu)
• Seniorkohorten
• UngVoksen 

Tusen takk for at dere setter av tid til å besvare spørreskjemaer og stor takk til dere som har tatt blodprøver i en eller flere runder. I dette nyhetsbrevet har vi gleden av å informere om pågående arbeid og forskningsresultater.

Neste spørreskjema sendes ut i slutten av november 2023 og vi håper dere har mulighet til å sette av tid til å svare.

Forskningsfunn om blødningsforstyrrelser

Gjennom det siste halvannet året har det vært mye oppmerksomhet i media om blødningsforstyrrelser hos kvinner etter koronavaksinasjon. Vi har stilt mange spørsmål om blødningsforstyrrelser til dere som deltar i undersøkelsene våre. Takket være deres svar, har vi vært i stand til å undersøke om det er en sammenheng mellom koronavaksinasjon og blødningsforstyrrelser eller ikke. Til sammen tre studier er blitt publisert om blødningsforstyrrelser i ulike aldersgrupper. Forskningsfunnene har fått stor omtale i media, både i Norge og internasjonalt og har bidratt med viktig informasjon til Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) som evaluerer mulige bivirkninger etter vaksinasjon.

Blødningsforstyrrelser rapporteres i alle aldre fra 12-83 år i kohortene.

I en tidligere studie har vi dokumentert hvordan et stort utvalg kvinner svarte da de ble spurt om uventet underlivsblødning kort tid etter vaksinasjon.  Menstruasjonsforstyrrelser er svært vanlig forekommende, men er ikke tidligere blitt rapportert etter vaksinasjon. Meldingene om menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon var derfor uventede.  I våre undersøkelser fant vi at både jenter i alderen 12-15 år (MoBa-kohorten), og unge kvinner fra 18-30 år (UngVoksen kohorten), hadde høyere risiko for menstruasjonsforstyrrelser etter de fikk koronavaksine enn de hadde før vaksinasjon. Vi vet ikke hvorfor koronavaksinene ser ut til å øke forekomsten av menstruasjonsforstyrrelser (særlig kraftigere blødninger). For de fleste er forandringene kortvarige.

Resultatene basert på kvinnenes svar har vært en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når Europeiske legemiddelmyndigheter førte opp kraftige menstruasjonsblødninger som en bivirkning av mRNA korona vaksinene.

Du kan lese mer om denne endringen her:

• Kraftige menstruasjonsblødninger føres opp som bivirkning av koronavaksiner (Direktoratet for medisinske produkter)

Vi finner også høy forekomst av uventet underlivsblødning i tiden etter koronavaksine hos kvinner som ikke menstruerer. Til sammen ble 22 000 kvinner i Seniorkohorten og MoBa, som svarte at de ikke menstruerte på grunn av overgangsalder eller hormonbruk, spurt om de hadde opplevd uventet underlivsblødning i 2021 (året de aller fleste fikk sin første koronavaksine). En stor andel av kvinnene rapporterte at blødningen hadde oppstått etter koronavaksinasjon.

Du kan lese mer om undersøkelsen her:

• Underlivsblødning etter koronavaksinasjon hos kvinner som ikke menstruerer

Kohortdeltakere rapporterer om senfølger etter covid-19  

For de fleste er covid-19 en relativt mild sykdom som går over, men noen får plager som varer utover den akutte fasen. Vi har over tid spurt dere om langvarig utmattelse i spørreskjemaene, for å få mer kunnskap om årsaker til senfølger etter covid-19 (såkalt long covid).

En rekke studier fra Norge og andre land viser at rundt 15-20 % av alle som ble smittet av de tidlige virusvariantene av SARS-CoV-2 i 2020 og 2021 opplevde symptomer i lang tid etterpå. Ved analyse av data fra spørreskjemaene som dere deltakere har svart på fant vi at 13,6 % i Den norske mor, far og barn- undersøkelsen (MoBa) rapporterte at de var plaget av utmattelse 12 måneder etter koronainfeksjon. I tillegg ble det rapportert om vedvarende symptomer fra luftveiene, endringer i smaks- eller luktesans, og symptomer som hjernetåke, dårligere hukommelse og svimmelhet.

Mange ble smittet av omikronvarianten i 2022. I månedene før denne varianten spredte seg i Norge hadde store deler av befolkningen blitt vaksinert mot SARS-CoV-2. I tiden etter omikronbølgen har vi samlet inn mer informasjon om symptomer fra deltakere i NorFlu, MoBa, UngVoksen og Seniorkohorten. Foreløpige resultater kan tyde på at langvarige plager er sjeldnere etter infeksjon med omikron enn etter infeksjon med de første SARS-CoV-2 variantene som kom. Vi undersøker nå hvordan faktorer som alder, tidligere covid-19 sykdom, hvor syk man var, og vaksinasjon kan påvirke hvor plaget man blir med langvarige symptomer.

Årsaker til senfølger etter covid-19

For å få mer kunnskap om årsaker til senfølger etter covid-19 (såkalt long covid), gjennomfører vi nå analyser av blodprøver fra 300 kohortdeltakere. Vi vil sammenlikne prøvene som ble tatt av deltakerne før koronasmitte våren 2020 med blodprøver som ble tatt av de samme 300 deltakerne i 2023.   

Formålet er å undersøke om prosesser i kroppen kan forutsi utviklingen av langvarig covid. I samarbeid med Oslo Universitetssykehus vil vi analysere blodprøver for å se på endringer i signalstoffer som regulerer immunforsvaret for å forsøke å forstå mer om de nevrologiske symptomene (som hjernetåke) etter koronainfeksjon.

Individuelle forskjeller i immunresponser

Under koronapandemien har vi erfart at vaksiner ble produsert og distribuert svært raskt. Dette har muliggjort god beskyttelse av befolkningen mot covid-19. Likevel vet vi fortsatt lite om hvordan individuelle forskjeller påvirker vaksinerespons og bivirkninger hos den enkelte vaksinerte. Blodprøvene som er samlet inn fra flere av dere brukes til å finne ut mer om hvordan immunsystemet reagerer etter vaksinasjon eller etter infeksjon. Helt siden vi begynte å samle inn blodprøver våren 2020, har vi undersøkt antistoffnivåer mot SARS-CoV-2 viruset i samarbeid med Oslo Universitetssykehus. Antistoffer hindrer eller begrenser viruset i å infisere celler i luftveiene. Vi studerer i tillegg andre deler av immunforsvaret blant annet immunceller som dreper virusinfiserte celler, og som er viktig for å begrense alvorlighetsgrad av sykdom.

Gode immunresponser hos eldre etter 2 og 3 doser

Hos eldre i alderen 65-83 år har vi funnet gode immunresponser hos de fleste etter 2 doser med vaksine, og enda bedre etter 3 doser. Vi finner gode immunresponser også hos deltakere som har kroniske sykdommer og svekket helse.

Selv om de fleste eldre utviklet gode immunresponser etter vaksinering, var det individuelle forskjeller. Noen personer fikk veldig gode immunresponser og andre fikk lavere nivåer. Ved bruk av avanserte dybdeanalyser studerer vi nå hva som skiller immunresponsene hos disse personene fra hverandre. Slike studier kan bidra til fremtidig differensiert (gruppetilpasset) vaksinerådgivning.

Vi holder også på å analysere prøver etter 4 og 5 vaksinedoser. Undersøkelsen vil bidra med informasjon om hvor godt eldre personer er beskyttet mot de nyeste virusvariantene, og vil være en del av kunnskapsgrunnlaget som kan føre til nye vaksineanbefalinger spesielt rettet mot denne gruppen.

Blodprøver fra kohortene benyttes i stort EU-prosjekt

Blodprøver samlet inn i UngVoksen kohorten blir benyttet i et stort EU-prosjekt i samarbeid med Oslo Universitetssykehus. I dette prosjektet sammenlikner vi prøver fra deltakere i UngVoksen tatt før og etter vaksinering. Dette gjør vi for å forstå hva slags immunresponser vaksinene gir.

Her  kan du se FHI forsker Siri Mjaaland fortelle mer om pågående studier:

Immunitet hos barn og voksne, våren og høsten 2022 

Tidlig i pandemien i 2020 og tidlig 2021, så vi at nesten ingen av NorFlu familiene vi tok blodprøve av hadde antistoffer mot SARS-CoV-2. Våren og høsten 2022 tok vi nye blodprøver av 80 NorFlu familier fra Oslo-området.

I de nye blodprøvene fant vi at nesten alle barna mellom 8-12 år hadde antistoffer mot omikronvarianten (97%). Derimot hadde foreldre, samt søsken over 12 år, et annet antistoffmønster som gjenspeilet at de fleste var vaksinert mot korona, og at mange i tillegg hadde vært utsatt for omikronsmitte. Noen barn og voksne hadde dessuten også antistoffer mot virusvariantene før omikron (som alfa og deltavariantene).

Her kan du se FHI forsker Anna H. Robertson fortelle mer om pågående studier:

Hvorfor spør vi om hodepineplager

Mange av dere har svart på detaljerte spørsmål om hodepineplager i løpet av pandemien. Spørsmålssettet er utarbeidet i samarbeid med hodepinespesialister ved Haukeland universitetssykehus. Svært mange oppgir at de har vært plaget med hodepine i løpet av det siste året, og forekomsten er høyere for kvinner enn for menn. I pågående analyser forsøker vi å kartlegge om koronainfeksjon og koronavaksinasjon påvirker risikoen for å utvikle hodepine. Når analysene er ferdigstilt vil resultatene publiseres i vitenskapelig tidsskrift og på FHI sine nettsider.

Andre nyheter fra prosjektet

• Framover planlegger vi å sende ut spørreskjema to ganger i året (vår og høst)
• I 2024 planlegger vi å invitere noen av dere til å delta i fokusgrupper. Vi ønsker tilbakemelding og innspill på spørreskjemaene og ser fram til å høre fra dere som svarer på skjemaene. Det er selvsagt frivillig å delta i fokusgrupper.

Referanser

Forskningsfunn om blødningsforstyrrelser inngår i kunnskapsgrunnlaget til den Europeiske Legemiddelmyndigheten. Studiene er publisert i Vaccine:

• Menstrual disturbances in 12- to 15-year-old girls after one dose of COVID-19 Comirnaty vaccine: Population-based cohort study in Norway, hentet fra https://doi.org/10.1016/j.vaccine.2022.11.068
• Heavy bleeding and other menstrual disturbances in young women after COVID-19 vaccination, hentet fra https://doi.org/10.1016/j.vaccine.2023.06.088

Underlivsblødning etter koronavaksinasjon hos kvinner som ikke menstruerer. Studien er publisert i Science Advances:

• Unexpected vaginal bleeding and COVID-19 vaccination in non-menstruating women, hentet fra https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adg1391

Beskrivelse av Seniorkohorten og immunresponser hos eldre etter 2. og 3 dose. Lancet Healthy Longevity :

• Determinants of humoral and cellular immune responses to three doses of mRNA SARS-CoV-2 vaccines in older adults: a longitudinal cohort study, hentet fra https://doi.org/10.1016/S2666-7568(23)00055-7

Tusen takk for at du har svart på spørreskjema om korona!

FHI har sendt spørreskjemaer til omtrent 100.000 deltakere i disse fire befolkningsundersøkelsene, som til sammen inkluderer deltakere fra 6 til 80 år:

• Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)
• Den norske influensaundersøkelsen (NorFlu)
• Seniorkohorten
• UngVoksen  

Siden våren 2020 har svært mange deltakere svart jevnlig på spørreskjemaer. Mange tusen har også møtt opp til blodprøver ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og flere hundre deltakere har møtt til gjentatte blodprøver. Vi er veldig takknemlig og imponert over hvor mange av dere som bidrar over så lang tid. Det svært verdifulle datamaterialet vi nå sitter med hadde aldri vært mulig uten denne fantastiske innsatsen.

Om spørreskjemaene - hvorfor spør vi som vi gjør?

Hvorfor stiller vi spørsmål om for eksempel menstruasjonsplager, hodepine, psykisk helse, forverring av kroniske lidelser og utmattelse? Vi spør om dette for å undersøke om sykdommene/plagene kan ha en sammenheng med koronainfeksjon og/eller vaksinasjon. Siden årsaker til symptomer kan være mange, spør vi derfor også om andre typer sykdom i tillegg til korona (kreft, f.eks.) Vi stiller spørsmålene til alle deltakere i alle aldersgrupper. Svarene brukes blant annet til å sammenligne de samme symptomene og plagene hos personer som har hatt korona og hos personer som ikke hatt korona for å undersøke blant annet risiko for long covid og andre langvarige plager.

Hvor ofte og hvor lenge skal vi fortsette med spørreskjemaene?

Utover høsten og vinteren 2022/2023 planlegger vi å sende ut 4 spørreskjemaer til, det første i september. Hvor ofte eller hvor lenge vi skal holde på er avhengig av pandemiens utvikling. Informasjonen vi får gjennom spørreskjemaene vil fortsatt være viktig for oppfølging av vaksinasjonsprogrammet og for å studere konsekvenser av sykdom (som long covid).

Kan koronavaksinasjon påvirke menstruasjon?

Vi fortsetter å se på menstruasjonsforstyrrelser og blødningsforstyrrelser etter infeksjon og vaksinasjon i ulike aldersgrupper. Statens legemiddelverk har mottatt mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser og uventede underlivsblødninger etter koronavaksinering. Blødningsforstyrrelser er svært vanlig hos kvinner i fruktbar (fertil) alder og kan ha ulike årsaker. Vi har funnet at det er økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner etter at de ble vaksinert mot korona. Dette kan dere lese mer om her:  

• Koronavaksinasjon kan påvirke menstruasjonen

Denne studien har skapt stor interesse i fagmiljø innenlands og utenlands. Funnene våre er blant annet benyttet i legemiddelovervåkingen av koronavaksinen hos både Statens legemiddelverk og Det europeiske legemiddelkontorets komité for legemiddelovervåking (PRAC).

Beskyttelse mot sykdom etter oppfriskningsdose

Under pandemien har vi har spurt dere mye om koronatesting. Ettersom anbefalingen tidligere i år gikk bort fra PCR–testing og over til hjemmetesting, er opplysningene dere har gitt om dette svært nyttig for å beregne effekt av oppfriskningsdosen (3. vaksinedose) samt vurdere behovet for ytterligere boosterdoser. Vi har brukt svarene fra 85.000 deltakere og de viste at beskyttelsen var bedre mot kraftigere sykdom (omtrent 80 % beskyttelse like etter vaksinasjon), enn mot mildere sykdom. Jo lengre tid siden man tok dose 3 jo dårligere var effekten. Effekten forsvant noe raskere hos personer over 60 år sammenlignet med personer under 50 år. 

To vaksinedoser gir gode immunresponser hos eldre

Blodprøvene vi har samlet inn viser at voksne i aldersgruppen 65–80 år har gode immunresponser mot SARS–CoV–2 etter 2. dose. De aller fleste i denne aldersgruppen lager antistoffer, og vi ser at nivåene er høyere hos personer vaksinert med Moderna-vaksinen sammenlignet med personer vaksinert med Pfizer- vaksinen, men antistoffnivåene avtar over tid hos personer i begge disse gruppene. Hos personer med kronisk sykdom kan antistoffnivåene være noe lavere, spesielt i individer som går på enkelte sykdomsdempende medikamenter. Antistoffer binder seg til viruspartikkelen, og hindrer dermed infeksjon. Imidlertid endrer viruset seg over tid. Det betyr at antistoffene som lages etter vaksinasjon etter hvert binder dårligere til den nye virusvarianten, og dermed kan man bli smittet av virus selv om man er vaksinert. For noen grupper er det derfor anbefalt å ta oppfriskningsdoser, slik at nye gode antistoffer dannes og dermed kan hindre smitte. I tillegg til antistoffer lages også såkalte T–celle–responser etter vaksinasjon. Disse cellene demper sykdomsforløpet og kvitter seg med koronaviruset og er derfor viktig for å bekjempe alvorlig covid–19–sykdom. Sammenlignet med antistoffene er det mye som tyder på at T–celleresponsene er mer langvarige.

Funn etter omikronutbruddet på Aker Brygge

Omikronvarianten dukket opp i Norge i forbindelse med et juleselskap på Aker Brygge i november 2021. Forskere ved FHI og Oslo universitetssykehus utførte immunundersøkelser av blodprøver fra personer som ble smittet i dette utbruddet og sammenlignet disse prøvene med blodprøver fra deltakere i UngVoksen–studien som hadde vært smittet med deltavarianten. Resultatene fra studien viser at koronavaksinen beskytter mot alvorlig sykdom ved omikronvarianten, også når vaksineantistoffene ikke lenger er effektive. Les mer om studien her.

Hvorfor gjentatte blodprøver i kohortene?

Noen av deltakerne mellom 6–82 år har blitt invitert til blodprøvetaking, og en del har avgitt blod til prosjektet flere ganger. Vi gjør dette for å måle immunstatus og se om denne endrer seg over tid, for å vurdere behov for vaksinasjon og boosterdose i alle aldersgrupper.

Vi vil fortsette med å ta blodprøver høsten 2022 og våren 2023. Det har vært spesielt viktig å analysere blodprøvene til de eldre for å vurdere behovet for ytterligere boosterdoser. I NorFlu–studien har vi mulighet til å se på effekt av koronainfeksjoner og vaksine hos familier, og spesielt hos barn. Per juni 2021 var det svært få av NorFlu–barna og deres søsken som hadde antistoffer mot SARS–CoV–2 (5/295, dvs. 1,7 %), noe som tyder på at få var smittet på dette tidspunktet. Vi tar nå oppfølgingsprøver av disse NorFlu–familiene, siden mange har blitt smittet og/eller vaksinert i mellomtiden, for å se på hvordan immunresponsen har endret seg.