Middle East respiratory syndrome (MERS)
Artikkel
|Oppdatert
Middle East respiratory syndrome (MERS) er en alvorlig luftveisinfeksjon som siden 2012 er påvist hos mennesker i flere land i Midtøsten med høyest forekomst i Saudi-Arabia. Dromedarer er smittekilden. Det er hittil ikke påvist tilfeller av MERS i Norge.
Historikk og forekomst
Middle East respiratory syndrom (MERS) er en alvorlig luftveisinfeksjon forårsaket av MERS-koronavirus (MERS-CoV). Viruset ble første gang påvist ved et laboratorium i Nederland i september 2012. Prøven som ble testet kom fra en avdød person i Saudi-Arabia. Siden den gang har sykdomstilfeller blitt rapportert fra en rekke land i Midtøsten. Etter dette har viruset blitt påvist i en rekke land i Midtøsten. I noen tilfeller har også smittede enkeltpersoner reist og forårsaket videre smitte på helseinstitusjoner, også utenfor Midtøsten.
Det er siden 2012 blitt registrert over 2600 laboratoriebekreftede tilfeller av MERS hvorav ca. en tredjedel har dødd. Tilfellene er fra 27 ulike land. Oppdaterte tall finnes på WHOs temaside om MERS.
Flertallet av sykdomstilfellene er påvist i Saudi-Arabia, de fleste hos personer som har vært i kontakt med dromedarer. Viruset kan en sjelden gang smitte til hustandsmedlemmer, men vedvarende smitte mellom mennesker er ikke rapportert. Noen ganger kan viruset spre seg fra smittede til personer i helseinstitusjoner og forårsake utbrudd. Noen tilfeller av MERS har blitt påvist i land i Europa, Afrika, Asia og Amerika etter reise til Midtøsten. Et reiserelatert tilfelle førte til et større sykehusutbrudd av MERS i Sør-Korea i 2015 med 186 tilfeller hvorav 38 døde.
Om MERS-koronavirus og smittekilde
Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som vanligvis gir luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom som lungebetennelse og i noen tilfeller forårsake dødsfall, slik som MERS. MERS-koronaviruset ble for første gang oppdaget i 2012. Flaggermus antas å være det naturlige reservoaret for viruset. Dromedarer kan smittes av viruset og er smittekilden for mennesker. Med unntak av alpakka og lama tyder undersøkelser hos andre husdyr på at disse kun unntaksvis har vært i kontakt med viruset.
Smittemåte
MERS er en zoonose, det vil si en sykdom som kan smitte fra dyr til menneske. Mennesker kan noen ganger smittes av viruset gjennom direkte eller indirekte kontakt med syke dromedarer. Under visse omstendigheter (f.eks. helseinstitusjon eller husholdninger) kan viruset noen ganger smitte fra person til person. Man antar at dråpesmitte er den viktigste smittemåten mellom mennesker, men andre smittemåter kan ikke utelukkes. Det er så langt ikke sett vedvarende smitte mellom mennesker i samfunnet, noe som kan forklare at sykdommen ikke har fått en større spredning Smitteoppsporinger rundt MERS-tilfeller som har returnert med fly til land utenfor Midtøsten, har så langt ikke vist at viruset har blitt overført til andre passasjerer.
Inkubasjonstid
Tiden fra smitte til man blir syk er et sted mellom 2-14 dager, median inkubasjonstid er 5-6 dager.
Sykdommen og symptomer
MERS-CoV-infeksjon kan gi alt fra mild til alvorlig sykdom og kan også føre til dødsfall. Det er også rapportert om flere asymptomatiske tilfeller som er oppdaget under smittesporing. Det er flest alvorlige tilfeller som fanges opp av overvåkingssystemene. Såkalte sekundærtilfeller (personer smittet av andre syke personer) får oftere milde symptomer sammenliknet med primærtilfellene.
Symptomer på MERS kan være feber, hoste og pusteproblemer. Kvalme, oppkast og diaré kan også forekomme. Blant de alvorlig syke kan det forekomme komplikasjoner som akutt lungesviktsyndrom (ARDS), perikarditt (betennelse i hjertesekken), organsvikter og disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).
Det er en overvekt av menn blant dem som får påvist MERS-viruset. Sykdommen er rapportert i alle aldersgrupper med flest tilfeller blant middelaldrende personer. Svært mange av dem som får diagnosen har grunnsykdommer.
Diagnostikk
Folkehelseinstituttets referanselaboratorium for koronavirus med utbruddspotensiale har diagnostikk for påvisning av MERS-koronaviruset fra luftveisprøver. Se egen sak om påvisningsmetoder og prøvetaking.
Forebygging
Det finnes ingen godkjent vaksine mot MERS, men flere vaksiner er under utprøving.
Det anbefales særlig å unngå kontakt med dromedarer og å ikke innta utilstrekkelig varmebehandlet melk, kjøtt, blod eller urin fra disse dyrene. Som ved alle infeksjoner er god håndhygiene et viktig forebyggende tiltak også når det gjelder MERS. Man bør ellers forsøke å unngå nærkontakt med personer med akutt luftveissykdom når man oppholder seg i Midtøsten.
Når bør man søke legehjelp?
Rask legehjelp er viktig hvis man blir syk. Hvis man har vært på reise til Midtøsten eller vært i kontakt med MERS-pasienter de siste 14 dagene og får feber, hoste, pusteproblemer eller brystsmerter bør man kontakte lege. Det anbefales telefonisk kontakt med legen før man kommer til undersøkelse. Pasienter som er innlagt i sykehus med symptomer på alvorlig lungesykdom, og som har vært i Midtøsten de siste 14 dagene, skal testes for blant annet MERS-koronaviruset og andre mulige infeksjoner. Leger bør være oppmerksomme på at andre symptomer også kan forekomme, spesielt blant pasienter som går på immunsupprimerende behandling.
Behandling
Det finnes ingen spesifikk behandling mot MERS, men flere legemidler er under utprøving. Støttebehandling benyttes. Ved pusteproblemer kan respiratorbehandling være nødvendig.
Reiseråd
Verdens helseorganisasjon fraråder ikke reise til Midtøsten. Se egen artikkel med reiseråd.
Lenker til internasjonale nettsider
- Verdens helseorganisasjon (WHO). Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-CoV) (engelsk)
- European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) Det europeiske smittevernsenteret ECDC - Det europeiske smittevernsenterets sider om MERS-CoV (engelsk)
