Bruk av legemidler til behandling og forebygging av influensa

Antiviralia til behandling av influensa 

Behandling av influensasykdom med antivirale legemidler kan forkorte sykdomsforløpet, redusere risiko for sykehusinnleggelse og død. Sykehus, sykehjem og apotek bør normalt ha antivirale legemidler tilgjengelig i vintersesongen. 

Antiviralia kan tilbys influensasyke i tråd med gjeldende preparatomtale, uavhengig av vaksinasjonsstatus. Slik behandling er særlig aktuell for personer i risikogruppene, som i hovedsak er de samme som anbefales influensavaksine.  

Ved mistanke om influensa bør behandlingen startes så snart som mulig.  Best effekt har man ved oppstart innen 48 timer etter debut av influensasymptomer. Pasienter som er så syke at de legges inn i sykehus, bør alltid vurderes for antivirale legemidler, selv senere i sykdomsforløpet. 

Vurdering av lege er tilstrekkelig for oppstart av behandling. Spesielle smittevernhensyn, som manglende mulighet til å isolere den influensasyke, bør tas med i vurderingen. Ved sammenfallende utbrudd av influensa og covid-19 og usikkerhet om diagnosen, kan selvtest for SARS-CoV-2 vurderes før oppstart av behandling. Influensadiagnosen bør verifiseres med prøve analysert hos medisinsk mikrobiologisk laboratorium ved behandlingsstart. Man skal ikke vente på laboratoriesvar dersom dette forsinker oppstart av behandlingen.   

Antivirale legemidler til forebygging av influensa  

Enkelte antivirale legemidler kan også benyttes for å forebygge influensa ved utbrudd i nærmiljøet, for eksempel i helseinstitusjoner, eller etter kjent smitteeksponering. Forebyggende behandling vurderes av lege, og i henhold til preparatomtale for legemiddelet. 

De ulike typene antiviralia 

Alle antiviralia mot influensa er reseptpliktige legemidler. 

• Oseltamivir kapsler er tilgjengelig fra apotek. 
• Zanamivir infusjonsløsning (Dectova) er imidlertid godkjent for bruk i Norge til behandling av pasienter i sykehus hvor man enten mistenker resistens mot andre aktuelle antiviralia, eller hvor behandling med andre antiviralia ikke er hensiktsmessig, for eksempel ved behov for intravenøs behandling. 
• Baloxavirmarboksil tabletter er godkjent for behandling av ukomplisert influensa og for profylakse etter eksponering hos pasienter fra 1 år og eldre, men dette legemiddelet er for tiden ikke markedsført i Norge.
• Amantadin og rimantadin brukes i noen land til behandling av influensa, men er ikke godkjent for bruk mot influensa i Norge. Influensavirus har gjennom flere år vært resistente mot adamantaner. 

Resistens mot antivirale legemidler 

Resistens mot antivirale legemidler overvåkes nøye, også i Norge. Prøver som referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet mottar i influensaovervåkingen undersøkes for resistens mot de ulike typene influensaantiviralia. Resultater for løpende overvåking av resistensforekomst publiseres i FHIs ukerapporter om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner. I tillegg publiseres resultatene i instituttets års- og sesongoversikter, samt i årsrapportene til RAVN (register for resistensovervåking av virus i Norge).  

Folkehelseinstituttet informerer helsetjenesten om eventuell utbredelse av resistente influensavirus. 

Ved mistanke om behandlingssvikt eller behov for langvarig behandling med antiviralia, særlig hos immunsupprimerte, kan en prøve til referanselaboratoriet ved FHI avdekke eventuell resistensutvikling.  

Resistente virus kan spre seg og det er viktig å oppdage resistente influensastammer tidlig. Dette var situasjonen i 2007/08 da resistente influensa A(H1N1)-virus spredte seg globalt og fullstendig overtok dominansen. Etter pandemien i 2009 er H1N1 virus igjen sensitive for behandling med oseltamivir.