Overvåkingssystemet for influensa
Artikkel
|Sist endret
Folkehelseinstituttet overvåker influensasituasjonen i Norge gjennom hele året, og bidrar med informasjon og virus til internasjonal influensaovervåking og kommende sesongs vaksiner.
Overvåkingen gir oversikt over omfanget og alvorligheten av influensautbrudd i Norge. Kartleggingen av influensasykdom og influensavirus i primær- og spesialisthelsetjenesten gir informasjon om utbredelsen og nivået av influensa i Norge. I tillegg undersøkes befolkningens immunitet mot de forskjellige virusvariantene.
Overvåkingen av influensa pågår året rundt, men intensiveres i influensasesongen, det vil si fra uke 40 om høsten til uke 20 om våren. Resultatene sammenfattes i en ukerapport som publiseres hver torsdag gjennom hele influensasesongen.
De ulike delene av overvåkingssystemet er omtalt nærmere under.
Influensalignende sykdom
Opplysninger om influensalignende sykdom hentes fra overvåkingssystemet NorSyss. Informasjon herfra bidrar til å vurdere omfang og utbredelse av influensautbrudd nasjonalt og på fylkesnivå. Eksempelkartet under viser prosentvis andel og nivå av influensalignende sykdom i fylkene.
Tallene fra NorSyss reflekterer andelen legebesøk for influensalignende sykdom (R80 i kodeverket ICPC-2) i primærhelsetjenesten. Diagnosen settes av legen, baserer seg på symptomer som muskelsmerter, hoste, feber og generell sykdomsfølelse, og vil som oftest ikke være bekreftet med laboratorieundersøkelse. I tillegg til dem som går til lege, vil det også være mange som har influensa uten å søke hjelp. Systemet angir derfor ikke antall influensasyke i befolkningen, men viser trender i intensitet og når utbruddet starter og slutter. Det vil fange opp signaler om at en større eller mindre epidemi er under utvikling, slik at helsevesenet og publikum kan vite om det sirkulerer smitte som gir influensalignende symptomer i området der de bor. Data fra NorSyss må sammenholdes med den virologiske overvåkingen for å gi en best mulig forståelse av situasjonen.
Utbrudd i helseinstitusjoner
Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i helseinstitusjoner er varslingspliktige til FHI. De fleste varslene gjelder lokale utbrudd av influensa i sykehjem. Dette er en del av primærhelsetjenesten som ikke inngår i andre overvåkingssystemer, og informasjonen som fremkommer i varslene kompletterer derfor de øvrige komponentene i overvåkingssystemet for influensa. Det belyser spesielt hvordan eldre personer i institusjon rammes av influensavirus en gitt sesong.
Laboratoriebasert virusovervåking
Influensalaboratoriet ved FHI er landets nasjonale referanselaboratorium for influensa og World Health Organization (WHO) National Influenza Centre (NIC). Data for prøvesvar for influensa kommer fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) sin laboratoriedatabase ved FHI.
Ved hjelp av laboratorieundersøkelser overvåkes hvilke virus som sirkulerer i Norge gjennom hele året. Dette skjer ved hjelp av:
- samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, mikrobiologiske laboratorier og et frivillig nettverk av leger – fyrtårnleger (se avsnitt under). Disse sender inn nese- / halsprøver og kliniske informasjoner fra pasienter med akutte luftveissymptomer (ARI). Prøvene testes for aktuelle luftveisvirus ved utvalgte fyrtårnlaboratorier og med molekylærbiologiske tester, sekvensering, virusdyrking og andre metoder ved Influensalaboratoriet ved FHI.
- samarbeid mellom FHI og landets medisinsk mikrobiologiske regionlaboratoriene. Laboratoriene sender ukentlig et utvalg prøver med influensavirus til instituttet for overvåkingsformål, mens alle laboratoriesvar hentes til referanselaboratoriet fra MSIS laboratoriedatabasen.
- samarbeid i WHOs og ECDCs internasjonale nettverk for overvåking og respons. FHI deler data og virus, og får internasjonale virus- og overvåkingsdata, deltar i harmonisering og utvikling av overvåking og beredskap regionalt og globalt og har tilgang til viktige ressurser for å løse de nasjonale oppgavene.
Fyrtårnsystemet/sentinelovervåking
Et større antall fastleger/allmennpraktiserende leger i Norge bidrar til overvåkingen av luftveisvirus ved å prøveta pasienter med klinisk akutt luftveisinfeksjon og sende prøvene til influensalaboratoriet ved FHI eller utvalgte fyrtårnlaboratorier. Disse legene kaller vi «fyrtårnleger» og slik sentinelbasert overvåking er internasjonalt anerkjent som pålitelig for å kartlegge forekomst av sykdom og de ulike virusene. Det tilstrebes at den geografiske sammensetningen av fyrtårnleger representerer landet som helhet og befolkningstettheten. Analyserende laboratorium kan være FHI eller et samarbeidende laboratorium som her kalles «fyrtårnlaboratorium». Fürst medisinske laboratorium er det av fyrtårnlaboratoriene FHI samarbeider med som har flest fyrtårnleger som rekvirenter, og de har opprettet en forenklet digital fyrtårnløsning for fyrtårnlegene.
Nese- / halspenselprøver fra et utvalg av pasienter med akutt luftveissykdom sendes til FHI eller fyrtårnlaboratoriet der de blir analysert for influensavirus og andre respiratoriske virus. Systemet er etter pandemien styrket til å integrere analyse for flere av de hyppigste luftveisvirusene, ikke bare influensa eller SARS-CoV-2. Påvisning og karakterisering skjer ved genteknologiske metoder og virusdyrking, og er en del av den globale overvåkingen av influensa, covid-19 og andre luftveisvirus. På grunnlag av slike analyseresultater bestemmes WHO bl.a. sammensetningen av neste sesongs influensavaksine, og norske virus er sammen med virus fra andre land aktuelle kandidater til å bli vaksinevirus.
Det er ingen utgifter forbundet med å være fyrtårnlege. I starten av hver influensasesong mottar fyrtårnlegene som bruker FHI prøvetakingsutstyr, remisse og frankerte konvolutter for 5-10 prøvetakninger. Andre fyrtårnlaboratorier sørger for prøvetakingsutstyr til sine rekvirenter. Utstyr blir supplert fortløpende etter som prøver sendes inn. Fyrtårnlegen mottar svarbrev for den enkelte prøve med svar på om prøven var SARS-CoV-2 eller influensapositiv og hvilken type og subtype/linje samt påvisning av eventuelle andre luftveisvirus. Alle påvisninger av influensa og SARS-CoV helgenomsekvenseres og inkluderes i den internasjonale virusovervåking. Et utvalg prøver undersøkes også for resistens mot antivirale medikamenter. Hele året igjennom rapporterer influensalaboratoriet overvåkingsdata til WHO og det europeiske influensaovervåkingsnettverket, EISN, samt til kolleger i Norge og utenlands. Videre legger vi jevnlig (ukentlig i sesongen) ut informasjon i instituttets luftveisukerapport. Det er behov for flere fyrtårnleger mange steder i landet. Ta kontakt med oss om du er interessert i å delta i overvåkingen: NIC-Norway@fhi.no |
Overvåking av immunstatus
Årlig utføres en seroepidemiologisk undersøkelse som skal vise nivået av beskyttende antistoff mot aktuelle (sirkulerende) influensavirus i den norske befolkning. Slike seroepidemiologiske undersøkelser har blitt gjennomført siden 1976. Blodprøver fra et geografisk og aldersmessig representativt utvalg av den norske befolkning samles inn på sensommeren og undersøkes for antistoffer mot virus som er i den kommende sesongs influensavaksine samt de fra forrige sesong. I tillegg kan også andre nye aktuelle influensavirus som kan tenkes å sirkulere neste influensasesong inkluderes i undersøkelsen.
- Kartleggingen gir nærmere opplysninger blant annet om: Befolkningens immunitet mot virus som sirkulerte forrige influensasesong og hvilke aldersgrupper som særlig var angrepet.
- Nivået av beskyttende antistoff i befolkningen mot influensavirus som forventes å sirkulere kommende sesong og om noen aldersgrupper kan være spesielt utsatt for infeksjon
Resultatene av den seroepidemiologiske undersøkelsen blir også lagt fram for WHO når neste sesongs influensavaksine skal fastsettes.
Alvorlig influensa
Influensautbruddenes alvorlighetsgrad vurderes ut fra forekomsten og omfanget av sykehusinnleggelser, intensivinnleggelser og dødsfall knyttet til influensa Informasjon om dette hentes fra flere ulike kilder og omtales under.
Sykehusinnleggelser
Overvåkingen av sykehusinnleggelser med luftveisinfeksjoner er midlertidig basert på data rapportert til meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) sin laboratoriedatabase. Denne inneholder alle mikrobiologiske prøvesvar rapportert fra medisinske laboratorier i Norge. For influensa brukes rekvirentinformasjon registrert for hver prøve for å identifisere prøver tatt fra pasienter som var innlagt på sykehus på prøvetakingstidspunktet.
Intensivinnleggelser
FHI har mottatt data om influensarelaterte intensivinnleggelser fra Norsk intensiv register siden 2016/2017. Flertallet av landets intensivavdelingen rapporterer ukentlig til Norsk intensivregister om antall mistenkte (ICD-10-kode J11) og bekreftede (ICD-10-kode J10) influensapasienter innlagt i intensivavdeling. Overvåkingen gir informasjon over hvor mange i Norge som blir så syke av influensa at de trenger intensivbehandling. Systemet er fortsatt under utvikling.
Dødsfall
Overvåking av dødsfall assosiert med influensa baserer seg på tall fra Dødsårsaksregisteret, og defineres som dødsfall hvor diagnosekode for influensa (ICD-10 J9-11) er satt som underliggende eller medvirkende dødsårsak på dødsattesten.
I tillegg overvåker FHI totaldødeligheten i den norske befolkningen, blant annet som et supplement til influensaovervåkingen. I tillegg til egen overvåking deltar Folkehelseinstituttet i European monitoring of excess mortality for public health action (EuroMOMO), som overvåker dødeligheten i flere europeiske land. Antall døde per uke hentes fra Folkeregisteret, mens befolkningsgrunnlaget er hentet fra SSBs statistikkbank, tabell 07459. Dødsfallene som inngår, er alle som er registrert i Folkeregisteret som død.
Internasjonal overvåking og rapportering til Verdens helseorganisasjon (WHO)
FHI har status som WHO Nasjonalt influensasenter og er nasjonal representant for virusovervåking i European Influenza Surveillance Network (EISN) som koordineres av det europeiske smittevernsenteret ECDC. Gjennom WHOs influensaarbeid bidrar FHI til å sikre en løpende oversikt over den globale utbredelsen av influensavirus. På grunnlag av denne oversikten kan det vurderes hvilke varianter som kan anbefales for vaksineproduksjon neste sesong.
Folkehelseinstituttet bidrar til internasjonal overvåking og respons med følgende:
- Epidemiologiske data fra sykdomsovervåkingen
- Ukentlige rapporter (i sesongen) om laboratorieverifiserte tilfeller. Data fra virusovervåkingen oppsummeres og rapporteres løpende til ECDC og WHO.
- Rask innsendelse av virusstammer til WHO Collaborating Centres, og deling av virussekvenser og andre data.
- Viruskarakterisering og resistensbestemmelse
- Data til EuroMOMO som overvåker totaldødelighet i Europa