Informasjon og råd ved mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse
Artikkel
|Oppdatert
Enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn og unge har smittsom hjernehinnebetennelse. Sykdommen kan opptre som hjernehinnebetennelse (meningitt), blodforgiftning (sepsis), eller som en kombinasjon av de to formene. Oppdagelse av tidlige sykdomstegn og rask behandling er avgjørende for utfallet.
Hjernehinnebetennelse og blodforgiftning
Det som på folkemunne kalles «smittsom hjernehinnebetennelse» er en alvorlig sykdom som kan ha dødelig utgang. Sykdommen kan opptre som hjernehinnebetennelse (meningitt), blodforgiftning (sepsis), eller som en kombinasjon av de to formene. Begge former er alvorlige, men blodforgiftningsformen er særlig alvorlig og kan utvikle seg dramatisk i løpet av få timer. Det er også andre bakterietyper enn meningokokkbakterien som kan gi alvorlig hjernehinnebetennelse eller blodforgiftning hos barn og unge. Symptomene som er beskrevet her kan man se ved mange ulike sykdommer – men utslettet som er beskrevet er spesielt for meningokokksykdom. Utslettet begynner med ganske små prikker og blir ikke borte når du trykker på det med et glass (se bilde i avsnitt om utslett).
Småbarn, ungdom og eldre er mest utsatt
De siste ti årene har det årlig vært rapportert 16-26 tilfeller av alvorlig meningokokksykdom her i landet. Alle aldersgrupper kan få sykdommen, men små barn, ungdom og eldre blir oftest rammet. Sykdomstilfeller forekommer årlig blant ungdom som deltar i russefeiring.
Bakterier og sykdom
Meningokokksykdom forårsakes av meningokokkbakterier. Friske personer kan ha meningokokker i halsen uten å vite om det, og kan smitte andre. Dette kalles bærerskap og er vanligst blant ungdom og unge voksne. De færreste av de som blir smittet med meningokokkbakterier vil utvikle sykdom. Hos noen få kan bakteriene komme over i blodet. Bakteriene slår seg da ofte ned på hinnene rundt hjernen og gir hjernehinnebetennelse. Andre ganger kan bakteriene formere seg i blodet og skade andre viktige organer (blodforgiftning).
Sykdommen kan utvikle seg svært raskt, og kan i verste fall være livstruende dersom den syke ikke får rask behandling; om lag 10 prosent dør av sykdommen. Gjennomgått sykdom kan også gi følgetilstander hos omtrent en tredjedel av pasientene, som for eksempel tap av hørsel og syn, hjerneskader og epilepsi, arrdannelser i hud eller amputasjon av deler av arm/ben.
Følg tilstanden til syke barn og unge nøye
Feber (mer enn 38 ºC målt i endetarmen) er vanlig hos barn, og er oftest ufarlig. Barn får høyere temperatur enn voksne, og feberen stiger raskere. Barn under seks måneder har ikke utviklet god regulering av kroppstemperaturen, og kan derfor være alvorlig syke uten å ha feber. Vurder derfor alltid barnets allmenntilstand i tillegg til feber. Kontakt lege hvis et barn under tre måneder har feber. I begynnelsen av en febersykdom er det nesten umulig å si sikkert hva som er årsaken. Derfor er det viktig å følge med jevnlig og se etter om den syke får andre symptomer. Ved feber av uklar årsak hos barn/ungdom bør en se til den syke minst hver fjerde time. Det betyr at en foresatt bør stå opp om natta for å undersøke slik det er beskrevet i denne brosjyren. Sett på vekkerklokka. En slik nattlig sjekk vil kunne avdekke en eventuell forverring flere timer før det ellers ville blitt oppdaget om morgenen. Se spesielt etter utslett og vær spesielt oppmerksom på brekninger eller forverring av allmenntilstanden. En såpass nøye og krevende oppfølging som anbefales her er aktuell i begynnelsen av en sykdom så lenge tilstanden er uavklart. Det er spesielt viktig det første sykdomsdøgnet.
Er den syke uvanlig slapp og medtatt?
Alle blir slappe når de har feber. De som kjenner den syke, vet best hvordan han/hun pleier å være under en vanlig feberepisode. Har for eksempel han/hun fått i seg nok å drikke? Hvis du er utrygg og synes at dette er mer enn en «vanlig» feber, bør du kontakte lege. Den som har meningokokksykdom er ofte sløv, og kan være vanskelig å få kontakt med. Dette er et alvorlig symptom.
Har den syke kastet opp?
Kombinasjonen av feber og oppkast skal tas alvorlig. Hvis en som har feber også kaster opp, bør du ta kontakt med lege, i alle fall dersom du ikke vet at det dreier seg om en vanlig omgangssyke.
Er den syke stiv i nakken?
Nakkestivhet kan være et tegn på hjernehinnebetennelse, og det anbefales å undersøke for dette. Du undersøker små barn ved å legge en hånd under bakhodet, og løfte hodet når barnet ligger på ryggen og slapper helt av. Større barn, ungdom og voksne kan undersøkes ved å be dem se på navlen, legge haka på brystet eller sette seg opp i senga og legge haka på knærne. Større barn vil også fortelle at hodepinen blir forverret når de forsøker å legge pannen mot knærne. Er den syke stiv i nakken, skal du straks ta kontakt med lege. De minste barna blir ikke alltid stive i nakken.
Har den syke utslett?
Fire av fem som blir syke med meningokokkbakterien får et karakteristisk utslett. Bakteriene forårsaker små bloduttredelser under huden. Bloduttredelsene ser ut som små, røde eller lilla prikker. De sitter ofte på ben eller armer, men kan sitte over hele kroppen. Trykk et vanlig, rent drikkeglass mot en av prikkene og se på den gjennom glasset. Hvis prikken fortsatt er der kan dette være et tegn på meningokokksykdom. Da skal du øyeblikkelig ringe legevakt og fortelle om utslettet. Hvis det ikke er mulig å få kontakt med lege, skal du ta direkte kontakt med 113. Husk at det ikke alltid er et slikt utslett ved meningokokksykdom, og at hjernehinnebetennelse kan skyldes andre bakterier som ikke gir slikt utslett.
Er barnet irritabelt?
Små barn kan ikke fortelle hvor syke de føler seg. De foresatte må vurdere tilstanden. Spedbarn blir ikke alltid nakkestive. I tillegg til de symptomene som er beskrevet over, kan irritabilitet, matvegring, sløvhet og dårlig øyekontakt være tegn på alvorlig sykdom hos små barn.
Tiltak i nærmiljøet
Ved et tilfelle av meningokokksykdom vil det som oftest bli gjort tiltak i nærmiljøet for å unngå at flere blir syke. Det er vanlig å tilby behandling med en enkeltdose antibiotika til nærkontaktene til den syke. Dette kalles bærerskapsutrydding. Formålet er å hindre at friske bærere av bakterien selv blir syke eller smitter nye personer. Nærkontakter kan være andre familiemedlemmer, kjærester, og evt. andre barn i samme barnehageavdeling eller skoleklasse. Vanligvis informeres nærmiljøet, for eksempel barnehagen eller klassen. Det kan også være aktuelt med vaksinasjon av nærkontakter som har mottatt bærerskapsutrydding med antibiotika.
Vaksiner mot ulike typer meningokokkbakterier
Det er flere varianter av meningokokkbakterien som kan gi alvorlig sykdom. De vanligste gruppene på verdensbasis er A, B, C, W og Y. Det finnes kombinasjonsvaksiner mot meningokokkgruppene A, C, W og Y der en dose gir beskyttelse mot alle fire gruppene (to doser til enkelte risikogrupper). I tillegg finnes vaksiner mot gruppe B der det er nødvendig med to eller tre doser for å gi tilstrekkelig beskyttelse. I Norge anbefales meningokokkvaksine til personer med risiko for smitte og sykdom. Meningokokkvaksine er ikke inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet.
Omtrent to uker etter vaksinasjon vil mer enn 85 % av de vaksinerte ha beskyttende antistoffer mot de meningokokkvariantene vaksinen beskytter mot. Beskyttelsen varer i flere år.
Mer informasjon om meningokokksykdom og de ulike vaksinene mot meningokokksykdom:
