Hepatitt C – informasjon til befolkningen
Artikkel
|Oppdatert
Hepatitt C er en virusinfeksjon som kan gi leverbetennelse og påfølgende leverskade. Ikke alle blir syke etter å ha blitt smittet med viruset. Det finnes effektiv, kortvarig og trygg behandling som gjør at de aller fleste som er smittet med viruset blir friske.
Ytterligere informasjon til befolkningen:
Informasjon om hepatitt C til helsepersonell:
Slik smitter hepatitt C
Hepatitt C smitter ved kontakt med infisert blod. Viruset kan også smitte seksuelt, men risikoen er lav. Smitte med hepatitt C-viruset skyldes derfor ofte:
- Deling av utstyr for injisering eller sniffing av rusmidler, som sprøyter, kokekar, skyllevann, filter og snifferør.
- Overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel.
- Forurensede blodprodukter (som ikke er undersøkt/testet for smitte).
- Behandling (inkludert tannbehandling) med ikke-sterile kirurgiske instrumenter.
- Stikkuhell med sprøyter eller kirurgiske instrumenter.
- Annen blodkontakt, som for eksempel ved felles bruk av barbersaker eller tannbørste, eller tatovering eller piercing under dårlige hygieniske forhold.
- Blant menn som har sex med menn når seksuell praksis kan medføre slimhinneskader i endetarm eller anus.
I Norge smitter sykdommen vanligvis ved deling av utstyr for injisering av rusmidler. Det er ikke alltid man finner forklaring på hvordan smitten ble overført. Man kan ikke bli smittet av hepatitt C ved berøring eller kyssing, heller ikke ved å dele husholdningsartikler som tallerkener, kniver eller gafler. Hepatitt C overføres ikke ved amming.
Symptomer på hepatitt C
Hepatitt C kan gi milde symptomer som tretthet, feber og kvalme, men mange er helt symptomfrie. Andre igjen opplever at symptomene kommer og går. Typiske symptomer på hepatitt C med leverskade er:
- Gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott)
- Mørk urin
- Avfarget avføring
- Smerter i øvre høyre del av magen
- Vekttap og appetittløshet
Ved utvikling av symptomer bør lege kontaktes.
Sannsynligheten for å få symptomer er størst dersom infeksjonen har vart lenge og gitt leverskade. Dersom hepatitt C-viruset fortsetter å ødelegge leveren over lang tid, kan plagene bli mer alvorlige.
Sykdomsforløp
Hepatitt C er en virussykdom som angriper leveren og kan ha et akutt eller kronisk forløp. Omtrent en femtedel av dem som blir smittet vil få symptomer i løpet av to uker til seks måneder etter smittetidspunktet. Noen ganger sørger immunforsvaret for at kroppen kvitter seg med viruset uten behandling. Det skjer i 15 – 45 prosent av tilfellene, de fleste i løpet av de første seks månedene etter smitte. Personer som kvitter seg med infeksjonen vil ikke danne immunitet mot hepatitt C, og kan bli smittet på nytt.
Mellom 55 – 85 prosent av dem som blir smittet utvikler kronisk hepatitt C. Noen mennesker lever med kronisk infeksjon i mange år uten helseproblemer. Viruset kan hos noen skade leveren og gir arrdannelse (skrumplever eller cirrhose). Dette kan føre til leversvikt eller leverkreft som begge er livstruende tilstander.
Hvem bør undersøkes for hepatitt C?
De fleste som har kronisk hepatitt C har ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for smitte tilbys test. Dette gjelder særlig personer som:
- er innvandrere fra land med høy smitterisiko
- noen gang har injisert eller sniffet rusmidler
- får LAR-behandling eller annen rusbehandling
- er transpersoner eller menn som har sex med menn *
- har mottatt blodprodukter før 1992 i Vest-Europa (inkl. Norge), Nord-Amerika, Japan, New Zealand og Australia, og mottakere av blodprodukter uansett tidspunkt i andre enn de nevnte landene
- har hatt ubeskyttet sex med person som kommer fra land eller miljøer med høy smitterisiko
- noen gang oppgir å ha solgt, byttet eller kjøpt seksuelle tjenester
- har blitt utsatt for seksuelt overgrep
- oppgir å ha ubeskyttet sex med multiple partnere
- kan ha blitt utsatt for urene sprøyter eller annet medisinsk utstyr, inkl. tann- og kosmetiske behandlinger
- har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell
- har fått tatovering eller profesjonell barbering under utilfredsstillende hygieniske forhold
- lever med hiv
- noen gang har hatt hepatitt B eller syfilis
- er i dialyse
- er innsatt i fengsel eller har vært fengslet **
- personer som har hatt sex med personer med HCV-infeksjon
- barn født av mødre med HCV-infeksjon
* Gjelder særlig transpersoner og menn som har sex med menn som har en seksuell praksis som kan gi økt risiko for blodsmitte (som slimhinneskader i rektum), for eksempel de som praktiserer chemsex (helsenorge.no). For mer informasjon, se Menn som har sex med menn og smittevern – håndbok for helsepersonell.
** Innsatte i fengsel er en kjent risikogruppe for HCV-infeksjon på grunn av den relativt høye andelen av innsatte som har injisert rusmidler.
Alle donorer av celler og vev skal testes for hepatitt C, se Helsedirektoratets veileder for transfusjonstjenesten (hdir.no). Andre grupper som bør tilbys test inkluderer pasienter med vedvarende biokjemiske eller kliniske tegn på leversykdom.
Hvor kan du få tilbud om testing?
Test for hepatitt C kan man få utført hos alle fastleger eller ved andre legekontorer. Hvis legen vurderer at du kan ha utsatt deg for smitterisiko, er prøven og konsultasjonen gratis. Testing for hepatitt C utføres også ved mange lavterskeltilbud for personer som injiserer rusmidler.
Hvis man ønsker en hepatitt C-test uten at legen foreslår det, bør man forklare hvorfor man ønsker en slik test. I utgangspunktet bør ingen som ønsker å teste seg for hepatitt C bli avvist. Legen har ansvar for å vurdere om det er grunnlag for å ta en test.
Alle gravide som tilhører en av gruppene nevnt i avsnittet Hvem bør undersøkes for hepatitt C? bør tilbys test for hepatitt C. Testen tas fortrinnsvis ved første konsultasjon i svangerskapet. Alle flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som kommer fra land med høy forekomst av hepatitt C bør tilbys test ifm. helseundersøkelsen ved 3 måneder etter ankomst (Helsedirektoratet).
Slik stilles hepatitt C-diagnosen
Ved mistanke om smitte med hepatitt C, vil legen kartlegge om du er i risikogruppen og ta blodprøver. Blodprøven vil vise om du en gang har blitt smittet med hepatitt C-viruset og om du har kvittet deg med viruset eller har en kronisk infeksjon. Ved en påvist kronisk infeksjon vil du få tilbud om behandling.
Om du tester negativ for hepatitt C og kan nylig ha blitt utsatt for smitte, kan det hende at du må teste deg på nytt etter noen måneder, for å utelukke at du er smittet.
Behandling
Behandling for hepatitt C er effektiv, kortvarig og trygg. I Norge kan alle som er smittet med hepatitt C får behandling gratis. Behandlingen varer normalt i 8 – 12 uker, og over 95 prosent av de behandlede kvitter seg med viruset (og anses dermed som helbredet). De fleste opplever ingen eller kun lette bivirkninger, som for eksempel tretthet. Etter vellykket behandling vil man ikke lenger kunne smitte andre.
Sikkerhet og effekt av behandling av gravide for å redusere mor-til-barn smitte er ikke utredet og anbefales derfor ikke.
Gjennomgått behandling gir ikke beskyttelse mot å bli smittet på nytt dersom man fortsetter med risikofylt atferd.
Forebygging
Det viktigste forebyggende tiltaket mot hepatitt C-smitte i Norge er at personer som injiserer rusmidler ikke bør dele sprøyter eller annet brukerutstyr, som filtre og kokekar, med andre. Dette gjelder uansett hepatitt C-status.
Uansett hepatitt C-status bør man bruke kondom med tilfeldige seksualpartnere.
Det finnes ikke vaksine mot hepatitt C.
Forekomst i Norge
Forekomsten av kronisk hepatitt C anses til å være lav i den generelle befolkningen i Norge. De viktigste risikogruppene er personer som har injisert rusmidler og innvandrere fra land med høy forekomst.
Flere detaljer om situasjonen for hepatitt C i Norge er publisert i ulike rapporter som man kan finne på temasiden for Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner.
Nasjonal strategiplan
I tråd med FNs globale bærekraftsmål og Verdens helseorganisasjons (WHOs) globale helsestrategi har Norge som mål å eliminere hepatitt C som folkehelseproblem innen 2030. Helse- og omsorgsdepartementet lanserte en nasjonal strategi mot virale hepatitter i 2016, som ble videreutviklet i 2018.
