Utenlandsreiser og smittevern – håndbok for helsepersonell

Sist endret 10.04.2025

Hver enkelt reisende trenger tilpassede råd, og det er helsepersonellets ansvar å kartlegge relevante aspekter ved den forestående reisen. Kapittelet handler om forebygging av smittsomme sykdommer og skal være til hjelp for de individuelle vurderingene.

Rådgiving om smittevern, reisemedisin og reisevaksiner

Rådgiving før utenlandsreise har tradisjonelt handlet om forebygging av smittsomme sykdommer, inkludert vaksine. Imidlertid er risikoen for ulykker og skader vanligvis større enn risikoen for å pådra seg en alvorlig smittsom sykdom, særlig under ruspåvirkning. Alle disse temaene bør derfor inngå i reiserådgivingen. Rådgivning bør i tillegg omfatte reiseforsikring, anbefalinger rundt medbragte faste medisiner, forebyggende tiltak som risiko ved bading, UV-beskyttelse, anbefalinger rundt mat og drikke, seksuell helse m.m. I tillegg bør den reisende få råd om å oppsøke Utenriksdepartementets reisesider for annen relevant informasjon, som politiske forhold, klimatiske forhold inkludert informasjon om ev. naturkatastrofer, forurensning osv. Dette kapittelet begrenser seg imidlertid til råd omkring forebygging av infeksjoner.

Våre smittevernråd ved reiser er nå samlet i tjenesten Smittevern ved reiser. Gjennom landsidene kan helsepersonell og reisende finne informasjon om aktuelle anbefalinger for de forskjellige reisemål, og ledes videre til mer dybdeinformasjon i relevante kapitler i smittevernhåndboka og vaksinasjonshåndboka.

Rådgivningsprosessen

For å kunne gi tilpassede råd, trenger man informasjon om reisen og den reisende. Rådgivningen baseres på kartlegging av

Destinasjon
Reisens varighet
Tilgjengelig helsehjelp lokalt
Type reise, planlagt aktivitet
Den reisende (alder, tidligere sykdommer, faste medisiner (interaksjoner), gravid eller ammer, risikogruppe/-adferd)

Til sammen gir denne informasjonen grunnlag for å vurdere risiko og gi tilpassede råd om forebyggende tiltak.

Destinasjon

Sykdomspanoramaet ethvert sted blir påvirket av mange ytre faktorer, og dette må tas med i rådgivingen. Endemisitet følger ikke landegrenser, men påvirkes av klima, vær, årstid og sesonger, landskap, høyde over havet, infrastruktur, bebyggelse (by eller bygd, tett eller spredt) og sosioøkonomiske forhold.

Reisens varighet

Jo lenger oppholdet varer, jo større er muligheten for smitte med lokalt forekommende mikrober. Opphold på mer enn fire uker, eventuelt hyppige opphold, regnes gjerne i praksis som «langvarige» og det vil oftest være en sterkere indikasjon for forebyggende tiltak.

Tilgjengelig helsehjelp

Hvis helsehjelp er vanskelig tilgjengelig, kan det være sterkere indikasjon for enkelte forebyggende tiltak. Dette kan for eksempel gjelde enkelte vaksiner og selvhjelpspakker for enkelte sykdommer.

Type reise

Levesett, livsstil og aktiviteter har generelt stor innvirkning på helse, også på reise. Det er derfor viktig å sette seg inn i hva slags reise og aktiviteter den reisende planlegger.

Den reisende

Faktorer som alder, tidligere sykdommer, faste medisiner (interaksjoner), graviditet eller amming, risikogruppe/-adferd spiller inn på hvilke råd man gir den reisende og må derfor kartlegges godt. I en del tilfeller kan det være aktuelt for den reisende å konsultere sin spesialist som følger opp ev. kroniske tilstander.

Forekomst av reiseassosierte infeksjoner

Gjennom Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) overvåker vi smittsomme sykdommer i Norge. Meldingene inkluderer informasjon om antatt smittested/-land. Dette gir et visst overblikk over hvilke smittestoff reisende er mest utsatt for i ulike deler av verden.

Sett i sammenheng med den høye reiseaktiviteten smittes nordmenn forholdsvis sjeldent med en meldingspliktig smittsom sykdom på utenlandsreise. I 2023 reiste nordmenn på 6,5 millioner feriereiser til utlandet, og det ble meldt 5480 reiseassosierte sykdomstilfeller til MSIS. I 2023 utgjorde likevel reiserelaterte sykdommer ca. 20% av alle sykdomstilfeller meldt til MSIS. Dette betyr at reiserelatert smitte utgjør en betydelig andel av infeksjonssykdommer i Norge og informasjon om den globale epidemiologiske situasjonen har betydning for rådgivning til reisende.

Hovedtrekkene er ganske like for de forskjellige gruppene av reisende – det er flest tilfeller av gastroenteritt, fulgt av seksuelt overførbare infeksjoner og resistente mikrober. For gruppen «innvandrere på besøk i tidligere hjemland» er også malaria blant de mest vanlige diagnosene. Dette betyr at en betydelig andel av sykdommer man pådrar seg ved utenlandsreiser kunne vært unngått ved god mat- og håndhygiene og praktisering av sikker sex, og rådgivningen bør derfor legge vekt på disse tiltakene. Det er også viktig å huske at personer som er vokst opp i malariaendemiske strøk ikke alltid er klar over at den beskyttelse de hadde opparbeidet mens de bodde der, forsvinner etter en tid i Norge, og utstyre dem med riktig malariaprofylakse.

MSIS kategoriserer reiser, f.eks. «turisme», «innvandrer på besøk i hjemland», «forretningsreise» etc. Vi mangler imidlertid god informasjon om hvor mange reiser som gjennomføres i hver kategori, og vet dermed ikke hvor stor andel av de reisende som rammes av sykdommer som meldes til MSIS, kun det absolutte antall. Kategoriene forteller heller ikke om varighet av opphold eller aktivitet under oppholdet.

Flest blir smittet etter turistreise, men det gjenspeiler trolig at det er langt flere reiser i denne kategorien. Smittested gjenspeiler også hva som er vanligste reisemål. For turister blir flertallet smittet i Europa, som også er målet for de fleste turistreiser. Thailand er også et populært reisemål og 12 % av importsykdommene hos turister var antatt smittet der.

Utbrudd smittsomme sykdommer globalt

For informasjon om de mest relevante utbrudd i utlandet, se Siste nytt om smittevernråd ved reiser. Oversikten er ikke uttømmende, men omfatter de viktigste hendelsene som er varslet gjennom internasjonale kanaler.