Internasjonalt smittevernsamarbeid – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Internasjonalt smittevernsamarbeid er i dag viktigere enn noen gang. Smittestoffer krysser grenser raskere og mer effektivt enn tidligere. Nye pandemier og andre helsekriser dukker opp med ujevne mellomrom. Robuste helsesystemer i alle land og godt samarbeid er nøkkelen for å redusere risiko og skadeomfang.
Om internasjonalt smittevernsamarbeid
Norge deltar aktivt i internasjonalt smittevernsamarbeid.
- Samarbeid om global helsesikkerhet
- Folkehelseinstituttsamarbeid
- Samarbeid globalt i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO)
- Europeisk samarbeid innenfor EU
- Annet internasjonalt samarbeid
Global helsesikkerhet
Helseberedskap på FHI er både nasjonal og internasjonal på samme tid. Ved å bidra til bedre helse globalt kan vi også analysere hvordan utviklingen internasjonalt vil påvirke helsen i Norge. I tillegg til kunnskapsproduksjon og infrastruktur, er helseberedskap en av tre kjerneoppgaver til instituttet. På de engelskspråklige nettsidene våre kan du lese mer om global helsesikkerhet ved FHI: Global Health Security.
Folkehelseinstituttsamarbeid
IANPHI
The International Association for National Public Health Institutes (IANPHI) er en nettverksorganisasjon som samler nasjonale folkehelseinstitutter over hele verden. Per november 2022 hadde den 115 medlemmer i 98 land som omfatter mer enn 6 milliarder mennesker. IANPHI knytter sammen og styrker de offentlige etatene med ansvar for folkehelse og forbedrer verdens helse ved å utnytte erfaringen og ekspertisen til sine medlemsinstitutter for å bygge robuste, offentlige helsesystemer. Helsesikkerhet, robuste helsesystemer, forebyggende og helsefremmende arbeid er knyttet tett sammen. Helt siden opprettelsen av IANPHI i 2006 har FHI vært aktivt med, og leder i dag det regionale nettverket for Europa.
Bilateralt samarbeid
FHI har i over ti år hatt bilaterale samarbeid med andre land med mål om å styrke landets folkehelseinstituttfunksjoner, herunder smittevern og helsesikkerhet. Det meste av arbeidet har vært eksternt finansiert. I Palestina har FHI bidratt til å etablere et nasjonalt folkehelseinstitutt, PNIPH, og under koronapandemien spilte det en viktig rolle i nasjonal overvåking og rådgiving. Gjennom det globale helseberedskapsprogrammet (GHPP) samarbeidet FHI nært med Ghana, Malawi, Moldova og Palestina. Nå pågår et nytt prosjekt, Building Stronger Public Health Institutions and Systems (BIS) som samarbeider med Etiopia, Ghana, Malawi, Nepal, Palestina og Uganda i tillegg til at en ansatt fra FHI jobber hos Africa CDC i Addis Abeba, Etiopia. Siden 2017 har FHI også hatt et tett samarbeid med det ukrainske folkehelsesenteret, UPHC.
Verdens helseorganisasjon (WHO)
Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, WHO) ble etablert i 1948 og er et organ under FN med 194 medlemsstater. Det er utpekt ca 800 "WHO collaborating centres" i over 80 medlemsland rundt om i verden. Åtte av disse ligger i Norge, hvorav to på Folkehelseinstituttet (WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology og WHO Collaborating Centre for Reference & Research on Meningococci). Organisasjonen har hovedkvarter i Genève, men også seks regionalkontorer med en viss selvstendighet. Organisasjonen ledes av styret og helseforsamlingen, som velger generaldirektøren etter nominasjon fra medlemslandene. Det europeiske regionalkontoret er lokalisert i København og omfatter 53 land. WHOs Europakontor samler inn overvåkingsdata fra medlemslandene. Data kan innhentes via internett (Centralized Information System for Infectious Diseases, CISID).
Det internasjonale helsereglementet IHR og det globale nettverket for utbruddsvarsling og respons GOARN er to viktige instrumenter innen smittevern hos WHO.
Det internasjonale helsereglementet (IHR)
Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005) er en slags global smittevernlov med regler for varsling av og vern mot internasjonale helsetrusler, særlig epidemier. Folkehelseinstituttet er kontaktpunkt for WHOs varsling om helsetrusler etter IHR-reglene, og vi bistår flere andre land med å bygge kapasitet og kompetanse til å følge opp reglene. I kjølvannet av Covid-19-pandemien arbeides det med å revidere IHR, og å utarbeide en ny, global pandemitraktat.
Les mer her på norsk eller engelsk:
- Hva er det internasjonale helsereglementet (IHR 2005)
- The International Health Regulations 2005 (IHR)
Global Outbreak Alert & Response Network (GOARN)
GOARN er et frivillig samarbeid mellom statlige myndigheter, laboratorier, universiteter og frivillige organisasjoner i regi av WHO. Nettverket ble startet i 2000 og har nærmere 100 medlems-organisasjoner. GOARN publiserer nyheter om utbrudd i ulike deler av verden. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for GOARN i Norge.
Europeisk samarbeid innenfor EU
Europakommisjonen er et av styringsorganene i EU og arbeider sammen med EU-landene for å bygge en bedre europeisk helseunion som skal beskytte helsen til europeere, forbedre motstandsdyktigheten innen europeiske helsesystemer og sikre at medlemsland er forberedt på å håndtere utfordringer. Områder EU er aktive på, er blant annet vaksinesikkerhet, sikre tilgang på medisiner og medisinsk utstyr til befolkningen, reduksjon av sykdomsbyrden fra kreft og andre sykdommer, samt utnytte mulighetene som ligger i digitalisering innen helsetjenestene.
Formål innen folkehelse:
- Styrke samarbeidet på EU-nivå som gjelder helsetrusler/utfordringer på tvers av landegrenser
- Arbeide med tilgjengeliggjøring av medikamenter gjennom «EU Pharmaceutical Strategy»
- Forsterke potensiale av mulighetene i digital helse gjennom etableringen av «European Health Data Space».
- Forebygge kreft og sikre at kreftpasienter og pårørende kan få god livskvalitet gjennom «Europe’s Beating Cancer Plan»
- Forbedre vaksinesikkerhet, samt bidra til at EU-land øker vaksinasjonsdekning
Det foregår også initiativer for å redusere antibiotikabruken og forbedre evalueringen av det helseteknologiske rammeverket, så vel som kriseledelse som et resultat av covid-19-pandemien.
Formål innen mattrygghet:
- Sikre effektive kontrollmekanismer og evaluere etterlevelse av EU-standarder for mattrygghet og kvalitet, dyrehelse, dyrevelferd, ernæring for dyr og plantehelsesektorer innen EU og ikke-EU land, med hensyn til import til EU
- Sikre rask respons ved oppdagelse av risikoer til folkehelsen
- Håndtere internasjonale relasjoner med ikke-EU land og internasjonale organisasjoner innen mattrygghet og standarder innen dyre- og plantehelse
- Håndtere relasjoner med EFSA (European Food Safety Authority) og sørge for forskningsbasert risikohåndtering
Formål innen humanitær bistand og sivil beskyttelse:
- Å redde og bevare liv
- Forhindre og lette menneskelig lidelse
- Beskytte integriteten og verdigheten av befolkninger som er rammet av naturkatastrofer og menneskeskapte kriser
DG SANTE
DG SANTE er et av Europakommisjonens generaldirektorater og arbeider med helse og mattrygghet. DG SANTE er det primære DG for HaDEA, som håndterer og implementerer programmer som EU4Health og Horisont Europa-helseklyngen på vegne av kommisjonen. Generaldirektoratet for helse og matsikkerhet sorterer under kommissær Stella Kyriakides, som også er kommisær med ansvar for DG HERA.. DG HERA (Health Emergency Preparedness and Response Authority) er et nytt generaldirektorat med ansvar for å forbedre koordinering av EUs helsesikkerhet før og under kriser.
DG SANTE er ansvarlig for å foreslå og gjennomføre EU-lovgivningen innen områdene mattrygghet, sikkerheten for helserelaterte produkter (legemidler, medisinsk utstyr) og folkehelse. DG SANTE følger opp den vedtatte styrkingen av mandatene til ECDC og EMA, samt jobber tett med HERA.
DG SANTE driver helsesikkerhetskomitéen som binder sammen helseministeriene i EU-landene samt Norge, Island og Liechtenstein for orienteringer og diskusjoner om helsekriser, og som har vært svært aktiv i pandemihåndteringen. HOD er norsk deltaker, mens FHI kan i samråd med HOD lytte inn på møtene. Før møtene ber gjerne HOD om innspill, og etter møtene sendes referat fra HOD.
Hovedoppgavene til DG SANTE er:
- Beskytte og forbedre folkehelse
- Garantere matsikkerhet
- Beskytte helsen og velferden til produksjonsdyr
- Beskytte skogområder og avlinger
European Centre for Disease Prevention and Control –ECDC
ECDC er EUs smittevernbyrå, ble opprettet i 2005 og ligger i Stockholm. Det har daglig kontakt med kommisjonen, og hyppigst kontakt med DG SANTE, men er formelt sett uavhengig og ledes av et styre (Management Board). Norge deltar i ECDC gjennom EØS-avtalen. HOD deltar i styret for ECDC som observatør og FHI deltar i fagrådet. HERA jobber tett med det europeiske legemiddelbyrået (EMA) og ECDC for å komplementere arbeidet før og under helsekriser, som kliniske utprøvinger, beredskap og responsplanlegging samt kunnskapsinnhenting.
ECDC evaluerer forestående trusler slik at EU og andre nasjonale helseaktører kan agere raskt. Videre jobber ECDC med forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer. ECDCs oppgave er å identifisere, vurdere og informere om eksisterende og nye trusler mot folks helse i form av smittsomme sykdommer og å støtte opp om og bidra til å koordinere EU-landenes beredskap og respons mot disse truslene. For ECDC er opplæring sentralt, og tilbyr dette til folkehelseinstitutter over hele verden. ECDC inviterer fagpersoner med relevant ekspertise til å delta i vitenskapelige paneler og aktiviteter, i tillegg utlyser de arbeidsoppgaver på anbud for organisasjoner i EU og EØS-landene I oktober 2022 fikk ECDC et utvidet mandat som vil gjøre det mulig for ECDC å ta en sterkere rolle i å støtte EU-medlemsstater i forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer, og å forbedre europeisk beredskap og respons foran fremtidige folkehelseutfordringer.
ECDC er FHIs søsterinstitutt i EU. ECDC har mange av de samme funksjonene i EU som FHI har i Norge. Det er utstrakt faglig samarbeid mellom FHI, søsterinstituttene i Europa og ECDC innen overvåking, risikovurdering, rådgivning og opplæring.
FHI:
- forsyner ECDCs overvåkingssystem TESSy med norske data fra MSIS og deltar i diskusjoner i EpiPulse. Det er utarbeidet felles europeiske meldingskriterier for sykdommene. Data fra TESSy publiseres jevnlig.
- følger med på og melder til varslingssystemet Early Warning and Response system of the European Union (EWRS) for utbrudd og andre smittevernhenvendelser mellom nasjonale smittevernmyndigheter, ECDC og EU-kommisjonen
- er aktive i kommunikasjonsplattformen EpiPulse hvor medlemslandene utveksler informasjon om smittevernforhold
- gir innspill til ECDCs risikovurderinger og veiledningsdokumenter.
- deltar i ECDCs opplæringsprogrammer EPIET og EUPHEM.
- deltar i en rekke sykdomsspesifikke eller fagområdespesifikke nettverk med søsterinstituttene, koordinert av ECDC. Hvert nettverk har oppnevnte kontaktpersoner.
FHI er representert i ECDCs fagråd (Advisory Forum). Hvert medlemsland har et utpekt Coordinating Competent Body (CCB), og for Norge er det FHI. Nasjonal koordinator (National Coordinator – NC) for kontakten med ECDC er også lagt til FHI
Noen lenker:
- European Center for Disease Prevention and Control (ECDC)
- Surveillance Atlas of Infectious Diseases
- Ukentlig publikasjon av epidemetterretning Weekly threats reports (CDTR)
- Internettidskriftet Eurosurveillance
European Medicines Agency – EMA
The European Medicines Agency (EMA) er på samme måte som ECDC et desentralisert byrå under EU, og er ansvarlig for vitenskapelige vurderinger, tilsyn og sikkerhetsobservasjoner av medikamenter i EU, både for mennesker og dyr. Europakommisjonen foretar bindende beslutninger om autorisasjon av medikamenter med gyldighet i EU. Beslutningene er basert på vitenskapelig evaluering gjort av EMA. Medlemsstater fatter (i Norge Direktoratet for medisinske produkter) nasjonale vedtak om markedsføringstillatelse likelydende vedtaket fattet av EU-kommisjonen. EMA har daglig samarbeid med DG SANTE, som håndterer problemstillinger knyttet til regulering av medikamenter.
For å beskytte befolkningen og sikre den beste behandlingen må alle medisiner i EU være godkjent på nasjonalt eller EU-nivå, før de lanseres. Dette skjer gjennom EMA. HERA jobber tett med EMA og ECDC for å komplementere arbeidet før og under helsekriser, som kliniske utprøvinger, beredskap og responsplanlegging samt kunnskapsinnhenting.
European Food Safety Authority – EFSA
EFSA er den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. Byrået, som ble opprettet i 2002, gir uavhengige vitenskapelige råd og kommuniserer om risiko forbundet med mat. EFSA har som mål å gi uavhengige, vitenskapelige råd og informasjon om nåværende og kommende risikoer i matkjeden. EFSA jobber med alle aspekter som har innflytelse på tryggheten til mat eller for, som dyrenes velferd og helse, plantehelse og vern, samt ernæring. Organisasjonens mål er å hjelpe Europakommisjonen, Europaparlamentet og EUs medlemsland med å ta effektive og riktige beslutninger i spørsmål som berører helsen til den europeiske befolkningen og sikkerhet i mat- og fôrkjeden. EFSA er pålagt å kommunisere resultatet av sitt arbeid på en åpen måte.
Som en del av sitt arbeidsområde skal EFSA forbedre samarbeidet innen mattrygghet i Europa. EFSA har opprettet flere faglige nettverk som skal bistå i arbeidet og bidra til faglig samarbeid og utveksling av informasjon på tvers av landegrensene. Advisory Forum og EFSA Communication Expert Network (CEN) er plattformer der de nasjonale mattrygghetsmyndighetene fra alle de 28 EU medlemslandene, Island og Norge, samt med observatorer fra Sveits og EU kandidatlandene møtes.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er norsk kontaktpunkt for EFSA.
Annet internasjonalt samarbeid
EØS-programmene om folkehelse
Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Støtten styrker også samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.
Les mer om EØS-programmene om folkehelse
Samarbeid i nordområdene
Folkehelseinstituttet har i mange år engasjert seg i samarbeid i Nordområdene. Barentssamarbeidet og Arktisk råd har vært viktige arenaer for samarbeid innen folkehelse, smittevern og klima.
Se en egen artikkel om Samarbeid i nordområdene.