Trakom – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Trakom skyldes infeksjon med spesielle serovar av klamydiabakterien. Trakom er på verdensbasis den vanligste smittsomme årsak til blindhet.
Om trakom
Chlamydia trachomatis deles inn i ulike serovar som gir ulike sykdomsbilder. Mens serovar A, B, Ba og C forårsaker trakom, gir serovar D-K uretritt, epididymitt og bekkeninfeksjon (klamydia) samt neonatal konjunktivitt og pneumoni. Trakom er på verdensbasis den vanligste smittsomme årsak til blindhet. Barn er mest utsatt for infeksjon, men blindhet inntreffer ofte først i voksen alder. Kvinner er i mange områder mer utsatt enn menn som kan skyldes tettere kontakt med infiserte barn.
Historisk bakgrunn
Trakom ble beskrevet i det gamle Egypt og den antikke verden. Europa ble særlig rammet på 1800-tallet etter Napoleons felttog til Egypt 1798 og britiske militærkampanjer under napoleonskrigene hvor soldater ble smittet med trakom. Sykdommen ble den gang kalt egyptisk øyesykdom. Trakom var særlig vanlig i militærleirer p.g.a. dårlig hygiene og felles bruk av vaskefat og håndklær, og spredte seg til sivile i fattige, overbefolkete byområder. I Danmark var det et stort utbrudd blant soldater i forbindelse med den dansk-tyske krig i 1848 og som spredte seg utover landet, og i enkelte garnisoner var opptil 20 % av soldatene rammet.
Påvisning av trakoma-arr på innsiden av øyelokkene var en viktig årsak til at immigranter til USA på sent 1800- og tidlig 1900-tall ble nektet innreise og deportert. Hovedårsaken til deportasjonene var at man mente at blindhet ville medføre belastninger på det amerikanske samfunnet. Fra 1905 ble alle immigranter ved ankomst til USA undersøkt for trakom ved øyelokkundersøkelser. De fleste immigranter med trakom kom fra Sør-Europa, særlig Italia. Hos norske immigranter ble det i liten grad påvist trakom da sykdommen alltid har vært svært sjelden i Norge.
Trakom rammet imidlertid mange nordmenn etter ankomst til USA p.g.a. trangboddhet sammen med andre i brakker under anleggsarbeid med dårlig hygieniske forhold og bl.a. felles bruk av vaskefat. Forekomsten var spesielt høy i Virginia, Kentucky, Tennessee, Missouri, Arkansas, Alabama og Oklahoma, det såkalte trakombeltet. Innbyggere i indianerreservater var spesielt hardt rammet. Effektiv behandling med sulfonamider ble tilgjengelig fra 1930-tallet. Sykdommen er siden 1950-tallet nærmest utryddet i USA og Europa. Årsaken til trakom ble identifisert i 1907 ved mikroskopisk påvisning av typiske inklusjonslegemer i epitelcellers cytoplasma hos barn med trakom. Chlamydiainfeksjon ble endelig identifisert som årsak til trakom først på 1970-tallet.
Dagens situasjon
I følge Verdens helseorganisasjon er trakom endemisk i 51 land i Afrika, Midtøsten, Asia og Sør- og Mellom Amerika. Den er også endemisk blant urbefolkningen i Australia. Afrika er det mest rammete kontinentet, og Etiopia er globalt det mest rammete landet. Sykdommen forekommer vanligvis blant de aller fattigste som lever under dårlige hygieniske forhold. Sykdommen er ansvarlig for at anslagsvis 1,8 millioner personer har nedsatt syn og av disse er ca. en halv million irreversible blinde. Verdens helseorganisasjon har som mål globalt å eliminere blindhet forårsaket av trakom innen 2020.
Smittemåte
Smitteoverføring skjer ved direkte kontakt med sekresjoner fra øye, nese eller hals eller indirekte kontakt med infisert materiale som hender, vaskekluter, håndklær eller felles vaskefat. I tropiske strøk kan fluer kan overføre infisert øyesekret fra ett barn til et annet. Ved dårlige hygieniske forhold kan øynene lett reinfiseres og forårsake et kroniske forløp.
Inkubasjonstid
5–12 døgn.
Symptomer og forløp
Betennelsene i bindehinnen på øyelokkenes bakside kan medføre arr og ruglete knuter (follikler). Ved gjentatte infeksjoner får sykdommen et kronisk forløp og medfører skrumpninger og feilstillinger av øyelokkene. Dette kan føre til at øyevippene vrenges innover og skraper på hornhinnen (trikiasis). Bindehinnen kan deretter gro ned over hornhinnen som resulterer i nedsatt syn eller blindhet (pannus).
Diagnostikk
I endemiske områder stilles diagnosen vanligvis på kliniske manifestasjoner. Nukleinsyrepåvisning (PCR), cytologi immunofluoresens og dyrkning er mest aktuell ved mistenkte tilfeller i lavprevalensområder.
Forekomst i Norge
Ingen rapportere tilfeller.
Behandling
Antibiotikabehandling, tetrasykliner eller azitromycin i tillegg til antibiotikaøyedråper. I endemiske områder er reinfeksjon ikke uvanlig. Kirurgisk korreksjon av øyelokkenes feilstilling kan være aktuelt for å hindre blindhet.
Forebyggende tiltak
De viktigste forebyggende tiltak er gode hygieniske forhold og rent vann. Verdens helseorganisasjons kontrollprogram i de endemiske områdene bygger på fire elementer, den såkalte SAFE-strategien (Surgery, Antibiotic treatment, Facial cleanliness, Environmental improvement).
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ingen spesielle tiltak ved enkelttilfeller.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS.
Gresk: trakhys(ruhet), oma, (klump, svulst)