Epstein-Barr-virusinfeksjon (mononukleose) – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Epstein-Barr-virusinfeksjon (EBV-infeksjon) kjennetegnes av et karakteristisk klinisk bilde, kalt mononukleose. Sykdommen kalles også kyssesyke eller kjertelfeber.
Om EBV-infeksjoner
Epstein-Barr-virus (EBV) er et virus i familien herpesviridae. Infeksjon med viruset kan gi mange ulike manifestasjoner. Mononukleose med typisk forstørrede halsglandler, tonsillitt, feber, slapphet og eventuelt forstørret milt skyldes i all hovedsak EBV. Hos barn er ofte EBV-infeksjonen uspesifikk eller asymptomatisk, mens det hos tenåringer og unge voksne opptrer som typisk mononukleose. Sykdommen har ingen spesielle årstidsvariasjoner. Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet. Selv om 95% av tilfellene forløper ukomplisert og er selvbegrensende, så kan varighet og alvorlighetsgrad variere mye.
Flere organsystem kan affiseres ved akutt sykdom og i ca 5% av tilfellene opptrer komplikasjoner. Akutt kan det forekomme miltruptur, luftveisobstruksjon, aseptisk meningitt, fulminant hepatitt eller uttalt utslett. Nevrologiske komplikasjoner som encefalitt, Guillain-Barré syndrom og nevritter kan forekomme. Alvorlige EBV-infeksjoner kan forekomme hos immunsupprimerte pasienter, spesielt hos transplantasjonspasienter, aidssyke og personer med medfødt immunsvikt. EBV er også assosiert med maligne tilstander som f.eks. Burkitts lymfom som særlig utvikles hos kronisk malariasyke barn i Afrika.
De fleste gjennomgår EBV-infeksjon i løpet av barne- og ungdomsårene, og i 20-årsalderen har rundt 90 % antistoffer som viser at de har gjennomgått infeksjonen. Navnet mononukleose henspiller på forandringer i hvite blodceller som man ser ved akutt sykdom. En annen betegnelse som brukes er kyssesyke som viser til en av flere mulige smitteveier. Utbrudd i helseinstitusjoner og i militærleire var tidligere ikke uvanlig. Sykdommen opptrer i Norge nå vanligvis som enkelttilfeller, men kan også forekomme med flere tilfeller i nærmiljøet.
Historisk bakgrunn
Mononukleoseutbrudd blant barn ble første gang beskrevet i 1889. Mononukleose ble anerkjent som en egen sykdom i 1920. Sykdommen ble første gang diagnostisert i Norge i 1927. EBV ble første gang isolert i 1964. Sammenheng mellom EBV og mononukleose ble påvist i 1968. Burkitts lymfom ble første gang beskrevet i 1958.
Vis altSmittemåte og smitteførende periode
Kontaktsmitte gjennom spytt ved kyssing, deling av flasker o.l. I de fleste tilfellene skjer smitteoverføring fra asymptomatiske bærere. Viruset utskilles gjennom spytt i lang tid etter infeksjon, kanskje opptil 1 år. EBV kan også overføres ved blodoverføring.
Inkubasjonstid
4 - 6 uker.
Symptomer og forløp
Ca. halvparten av unge som smittes har ingen symptomer. Symptomer i ungdomsårene er feber, slapphet og ofte øyelokkhevelse, deretter faryngitt med tonsillitt, utslett og – i ca. halvparten av tilfellene – forstørret milt. Kortvarig aseptisk meningitt er vanlig. Forstørrete lymfekjertler ses spesielt på halsen. Leveraffeksjon med forhøyde leverfunksjonsprøver er svært vanlig hos unge, men ikterus er forholdsvis sjeldent.
Miltruptur er en svært sjelden komplikasjon. For de aller fleste er symptomene over etter noen uker, men for en mindre andel vil infeksjonen medføre en lengre periode (2-6 måneder) med slapphet og lavere energinivå. EBV-infeksjon har blitt identifisert som en av flere mulige risikofaktorer for myalgisk encefalopati (ME) eller kronisk tretthetssyndrom.
Smitte i barnealder gir vanligvis lite symptomer. Alvorlige infeksjoner svært uvanlig i Norge, men dødsfall har forekommet.
Diagnostikk
Påvisning av heterofile antistoffer kan utføres på legekontor som hurtigtest med god diagnostisk sikkerhet. Den blir positiv tidligst etter 1 uke, men forblir positiv i 8-9 uker. Påvisning av spesifikke EBV-antistoffer gir sikrere diagnostikk. PCR vil være et nyttig diagnostisk supplement ved primærinfeksjon (mononukleose i tidlig stadium) og inkonklusiv serologi.
Hovedindikasjonen for bruk av PCR er imidlertid monitorering av EBV-infeksjoner hos pasienter med nedsatt immunforsvar, både med henblikk på prognose og behandlingseffekt.
Forekomst i Norge
Mononukleose var summarisk meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-94. Encefalitt forårsaket av EBV har vært meldingspliktig til MSIS siden 1975, fra 1.7.2012 under sekkeposten "virale infeksjoner i sentralnervesystemet".
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
| Under 1 år | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 1-9 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 10-19 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 |
| 20-49 | 0 | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 |
| 50 og over | 1 | 2 | 0 | 3 | 0 | 0 | 3 | 1 | 2 | 0 |
| Totalt | 1 | 3 | 0 | 4 | 0 | 0 | 4 | 2 | 2 | 1 |
I perioden 1977-2023 er det til MSIS meldt 63 tilfeller av serøs meningitt/ encefalitt hvor man har diagnostisert EBV-infeksjon.
Behandling
Ingen spesifikk behandling. For de fleste er sykdommen selvbegrensende, men en mindre andel av de smittede kan utvikle lever- og miltkomplikasjoner og noen utvikler langvarig tretthet. Det er ikke mulig å forutsi hvem som får langvarige symptomer, og det er heller ikke kjente tiltak tilgjengelig for å hindre slik utvikling. Ved leveraffeksjon bør den syke holde seg unna alkohol. Det anbefales også at personer med mononukleose holder seg unna hard fysisk trening så lenge man føler seg syk og eventuelt en periode etterpå og når lever eller milt er forstørret
Forebyggende tiltak
Det er antagelig vanskelig å forebygge smittespredning av mononukleose, men det er anbefalt å unngå utveksling av spytt (kyssing, deling av flasker) i den akutte fasen. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet ved enkelttilfeller.
Eventuell skriftlig informasjon til ungdomsmiljøer ved flere tilfeller i nærmiljøet. Personer med påvist sykdom kan gå tilbake til arbeid ved tilfredsstillende allmenntilstand.
Personer som har hatt mononukleose utelukkes fra blodgivning i minimum 6 måneder etter vedkommende er erklært frisk. Etter 6 måneder kan de gi blod selv om det ble påvist hepatitt i akutt fase.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS kun ved serøs meningitt/encefalitt, gruppe A-sykdom under "Virale infeksjoner i sentralnervesystemet". Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av virus i cerebrospinalvæske ved isolering eller nukleinsyrepåvisning eller påvisning av spesifikk antistoffrespons i serum og/eller cerebrospinalvæske.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se varsling av smittsomme sykdommer.
Michael Anthony Epstein (1921- , England), Yvonne Barr (1932- 2016, Irland), Denis Parsons Burkitt (1911-93, England), Thomas Hodgkin (1798 -1866, England).